English version of this page

Papyrussamlingen

 Samlingen står oppstilt i et spesialrom i 4. etasje - på mesaninen.

Utsnitt fra papyrusrull

Utsnitt fra papyrusrull

Papyrussamlingen er en forskningssamling og som sådan ikke fritt tilgjengelig for alle. De som vil se papyrene, må henvende seg til Papyrussamlingens bestyrer, Federico Aurora, for avtale.

Papyrussamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo ble påbegynt av professor Samson Eitrem, som i 1910 reiste til Egypt og kjøpte et titalls papyrusfragmenter for egne midler. Disse ble siden donert til UB.

I 1920 gjorde bevilgninger fra Universitetets jubileumsfond og Nansenfondet det mulig for Eitrem å foreta nok en reise til Egypt, hvor han kjøpte et betydelig antall papyrer til UB's samling. Sammen med professor Leiv Amundsen foretok han utover i 20- og 30-årene felleskjøp i samarbeide med institusjoner som British Museum og universitetene Michigan, Columbia og Princeton. Vår samling teller nå rundt 2200 papyrer, for det meste fragmenter med dokumentarisk innhold, men også noen litterære papyrer (eksempelvis fragmenter fra Homers Iliade og Odysseen).

Alle papyrene er funnet i Egypt, og de fleste er skrevet på gresk, som var administrasjonsspråket i Egypt fra Alexander den store erobret størstedelen av det østlige middelhavsområdet og skapte en slags gresk verdensherredømme hvor gresk språk og dels gresk kultur spredte seg over hele området. Gresk ble fortsatt brukt etterat Egypt ble romersk provins i år 30 f.Kr. Bare noen ganske få papyrer i vår samling er skrevet på latin. En liten del demotiske, koptiske og arabiske papyrer finnes i samlingen, og fra før-hellenistisk tid eier vi noen få, men interessante og vakre hieratiske papyrer. De siste ble skaffet til samlingen av professor Jens Lieblein og teller bl. a. et utsnitt av den egyptiske dødebok.

Til Papyrussamlingen hører dessuten rundt 30 ostraka (potteskår med skrift på) - også de med gresk tekst.

Størst i Norden

Vår papyrussamling kan naturligvis ikke måle seg i størrelse eller betydning med de store i Europa eller USA, men den er størst i Norden, og inneholder mange interessante stykker.

Blant papyrene Eitrem kjøpte i 1910 er den eldste sikkert daterte selvangivelsen fra romertidens Egypt (P.Osl.inv.421): fra Tiberius' 20. regjeringsår, som det står - dvs. år 34 e.Kr.

Så å si alt var gjenstand for beskatning: hus og formue, jordeiendommer og forskjellige tjenester. Og naturligvis hadde de personbeskatning, koppskatt. For myndighetene var jevnlige folketellinger et nødvendig grunnlag for beskatningen. I Egypt skal slike folketellinger ha vært holdt hvert 14. år.

I vår selvangivelse er det faktisk en kvinne som leverer inn oppgaven over husstandens medlemmer: henne selv, sønnen og sønnens formynder. De er alle nevnt ved navn, alder og forskjellige kjennetegn - én har et arr under høyre øyebryn, en annen et arr på høyre tommelfinger. Oppgaven skulle altså i tillegg til å gi skattegrunnlag også gi identifikasjonsinformasjon til politiregisteret.
At en kvinne leverer vår selvangivelse er ikke uten videre noe bevis for at skrivekyndigheten var utbredet i datidens Egypt. Når de hadde behov for å få noe skrevet - eller lest - gikk analfabetene, eller de ikke-greskkyndige, til profesjonelle skrivere og fikk dette gjort. Skriverne kunne holde til på et kontor, eller de satt på gaten og utførte sine oppdrag. Skriften på enkelte papyrer tyder noen ganger på at skriveunderlaget ikke alltid har vært det beste.

I tillegg til å fortelle oss noe om samfunnsforholdene i romertidens Egypt, er vår selvangivelse også et interessant apropos til det juleevangeliet forteller om manntallsinnskrivingen ved Kristi fødsel.

Matteus-evangeliet

Vår papyrussamling inneholder også en godbit for teologer og andre "skriftlærde": P.Osl. inv.1661 består av en rekke små fragmenter skrevet på begge sider. Innholdet er Matteus-evangeliet, kap. 11. v.25-30.

Vårt manuskript har ikke vært del av en papyrusrull, men har vært en egen liten bok. Professor Amundsen mente den var båret rundt halsen som en amulett. Den kan dateres til 300-tallet e.Kr., og det er da et spørsmål om den har vært båret skjult under tunikaen av en person som ikke åpent kunne bekjenne seg til den kristne tro, eller om den har vært båret fritt som en lykkebringende amulett.

Magiske papyrer

P.Osl. 5 er et lite fragment av en kategori papyrer som går under navnet "Christian amulets", men som også klassifiseres under "magiske papyrer".

"Magiske" kalles disse papyrene på grunn av sitt innhold, som er forskjellige trylleformularer og trolldomsoppskrifter, hvor bestemte makter påkalles til hjelp i trylleritualet. Dette var svært vanlig magisk praksis i den førkristne hellenistiske verden. Vår lille papyrus er et morsomt eksempel på "gjenbruk" av hedenske magiske formularer - de kjente magiske trylleord og formuleringer er brukt, men de påkalte maktene er byttet ut med Kristus: ".......Ororforfor, Iao,......... jeg binder deg, artemisiske skorpion, vokt dette huset med de som bor her fra alt ondt, fra enhver trolldom, fra ånder i luften og det menneskelige øye ...........beskytt dette huset, Herre, sønn av David i kjødet, du født av den hellige Maria..........."

Men det virkelige praktstykket i vår samling er den store magiske papyren P.Osl.1, som Eitrem fikk kjøpt til Universitetsbiblioteket i 1920. Den er en virkelig papyrusrull - nesten 2,5 meter lang. Den inneholder en rekke magiske oppskrifter og kan godt beskrives som en svartebok fra antikken. Vår svartebok er bare en av en rekke slike magiske tekster som ble funnet i Egypt og nå befinner seg i forskjellige museer og bibliotek rundt om i verden. Den største befinner seg i Paris og har faktisk form av en bok, ikke en rull som vår papyrus.
P.Osl.1 er illustrert med primitive strektegninger - de ser nesten ut som barnetegninger - og de forestiller forskjellige guder og demoner som skal kopieres når man vil trolle. Foruten illustrasjonene finner vi merkelige magiske tegn. Det kan være ordinære bokstaver eller språklige tegn, det kan være stjernetegn, eller de er rett og slett ubegripelige. Det man ikke forsto hadde gjerne også magisk kraft.

I vår papyrus finner vi mange av de kjente typene oppskrifter: de såkalte katadesmoi, oppskrifter for å binde fast (gresk katadein) den personen man skulle øve trolldom mot - hva slags trolldom er ikke alltid presisert. Men i en oppskrift blir det sagt hva den skal hjelpe for: "Magisk oppskrift som hemmer vrede, sikrer velvilje, bringer seier i rettssalen. Den virker til og med mot konger - det fins ingen bedre!"
Vanlige blant oppskriftene er de såkalte agogai, erotiske magiske oppskrifter, vi kan kanskje oversette med tiltrekningsoppskrifter. Det fins 7 av dem i vår papyrus. Slik begynner en av dem:

"Det beste ildtrylleri - det fins intet bedre. Det trekker menn til kvinner og kvinner til menn, og det får jomfruer til å løpe hjemmefra." Så følger en masse merkelige råd om hva du skal gjøre, og som selvfølgelig skal være meget virkningsfullt.

Det finnes også en prevensjonsoppskrift i vår papyrus - "den eneste som fins i verden", står det. Men om den hadde noen effekt, er heller tvilsomt!

200 av våre papyrer er publisert i Papyri Osloenses I-III (utgitt av Eitrem og Amundsen), Oslo 1925-1936. Rundt 100 er publisert i forskjellige tidsskrifter, hovedsakelig i Symbolae Osloenses. Fremdeles er rundt 2000 papyrusfragmenter upublisert, så det skulle være nok forskningsmateriale for mange papyrologer i tiden framover!

Papyrer på nett

Biblioteket har et digitaliseringsprosjekt som tar sikte på å legge alle publiserte papyrer ut på nettet, etterhvert også de ikke-publiserte. I basen OPES finnes høyoppløselige bilder og en beskrivelse av papyrene. Prosjektet samarbeider med det amerikanske APIS, der papyrussamlingene ved en rekke amerikanske og etterhvert noen europeiske universitet er representert.

Publisert 1. okt. 2008 14:04 - Sist endret 9. juli 2014 11:36