Søke etter litteratur til en rettslig problemstilling

Skriver du om en rettslig problemstilling og syns det er vanskelig å finne relevant juridisk litteratur? Prøv vår søkestrategi i fem trinn for å forbedre søkingen din.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Å finne relevant juridisk litteratur til en rettslig problemstilling kan være en krevende og vanskelig øvelse, spesielt hvis du aldri har gjort det tidligere. Du kan spare deg for mye unødvendige frustrasjon ved å ta utgangspunkt i en søkestrategi.

Vår søkestrategi består av fem trinn - formulert som spørsmål - som kan være nyttige å tenke igjennom.

  1. Hva trenger jeg?
  2. Hvor søker jeg?
  3. Hva søker jeg på?
  4. Hvordan forbedrer jeg søkene mine?
  5. Hvor mange ganger må jeg søke?

1. Hva trenger jeg?

Før du setter i gang med å søke bør du undersøke hvilke kilder du trenger å finne for svare tilfredsstillende på problemstillingen din. Alle som skriver om en rettslig problemstilling vil ha behov for å finne juridisk litteratur (sekundærkilder) og de fleste vil ha behov for å finne primærkilder (lover, forarbeider, rettspraksis, traktater, og så videre). (Tuseth 2014 s. 96-97)

Mange begynner med å lese oversiktslitteratur som de allerede har tilgjengelig eller enkelt kan finne. Det kan for eksempel være en lærebok om rettsområdet, en lovkommentar til loven eller lovbestemmelsen, eller artikler i relevante oppslagsverk.

I oversiktslitteraturen kan du finne ut hvilke primærkilder som er relevante for den rettslige problemstillingen du ønsker å undersøke.

Du kan finne henvisninger til relevant juridisk litteratur, for eksempel fagbøker, juridiske artikler eller doktorgradsavhandlinger, som går nærmere inn på din eller en lignende problemstilling.

Du kan også få oversikt over hvilke fagpersoner som er sentrale på feltet, for eksempel hvilke forfattere som er spesielt produktive, og hvilke ord og uttrykk disse fagpersonene bruker, for eksempel felt-spesifikk fagterminologi og synonymer til disse.

Det varierer hvor mye som tidligere er skrevet om en problemstilling. Noen temaer og problemstillinger har blitt bredt behandlet i den juridiske litteraturen, mens andre knapt har blitt omtalt. Dersom du skriver om en problemstilling hvor det finnes lite eller ingen litteratur må du konsentrere deg om å undersøke primærkildene i stedet.

1.1 Juridisk litteratur

Med juridisk litteratur sikter vi til alle tekster hvor juridiske forfattere veileder, diskuterer, drøfter eller presenterer innholdet i retten (Mestad 2014 s. 21-23). Juridisk litteratur kommer i mange ulike former. Du bør prøve å finne de ulike formene for akademisk litteratur.

  • Fagbøker er lengre tekster om et eller flere rettsvitenskapelige temaer. Fagbøker kan være monografi eller antologi. En monografi er en fagbok hvor alle kapitlene er skrevet av samme forfatter. En antologi er en fagbok hvor kapitlene har forskjellige forfattere, og en eller flere redaktører har det overordnede ansvaret for å sammenstille og kvalitetssikre de ulike bidragene.

  • Lærebøker (eller "innføringsbøker") er fagbøker som tar sikte på å gi leseren bred innføring i et gitt rettsområde. Lærebøker inneholder "litt om alt" og er særlig nyttige for å sette seg inn i et tema.

  • Lovkommentarer er fagbøker som kommenterer innholdet i lover og deres enkeltbestemmelser. Dersom problemstillingen din tar utgangspunkt i en lovbestemmelse, så kan det være lurt å undersøke hva en eller flere lovkommentarer sier om den.

  • Juridiske artikler er kortere akademiske tekster som går i dybden på én rettslig problemstilling. Juridiske artikler blir vanligvis publisert i juridiske tidsskrifter, som Jussens Venner og Tidsskrift for rettsvitenskap, men også i festskrift, artikkelsamlinger og skriftserier.

  • Doktorgradsavhandlinger er selvstendige akademiske arbeider som går i dybden på én eller flere rettslige problemstillinger, og publiseres enten som monografi eller som en serie juridiske artikler. Arbeider av denne typen skal tilfredsstille særskilte krav til høyt faglig nivå og originalitet

I mange tilfeller kan du også ha nytte av andre relevante former for juridisk litteratur, som for eksempel:

  • Oppslagsverk er verk med systematisk ordnede artikler om ulike emner, som for eksempel Ordnett.no, Jusleksikon og Store Norske Leksikon. Her kan du finne bakgrunnsinformasjon og nyttige henvisninger til sentrale primærkilder og sentral juridisk litteratur.
  • Nyhetsartikler er nyhetssaker publisert i aviser og tidsskrifter. Her kan du finne aktuelle eksempler på rettslige problemstillinger, uttalelser fra juridiske fagpersoner, osv.
  • Kronikker er meningssaker publisert i aviser og tidsskrifter. Kronikker kan handle om rettslige problemstillinger og de kan være skrevet av jusprofessorerer, advoktater og andre juridiske fagpersoner.

2. Hvor søker jeg?

Når du har avklart hva du trenger, er neste steg å finne ut hvilke fagbaser som inneholder kildene du trenger. Mange tror det holder å søke i Google, men det er sjelden tilstrekkelig for å svare tilfredsstillende på en seriøs rettslig problemstilling.

Se vår fagside for en enkel oversikt over de mest relevante basene innen norsk rettsvitenskap. Se vår rettskildeguide for en oversikt over de mest brukte rettskildene i norsk rettsvitenskap og i hvilke baser du kan søke etter dem. 

For å finne norsk juridisk litteratur kan du søke i basene under.

Oria er er biblioteksbasen til Universitetet i Oslo. Her kan du søke etter bøker, lovkommentarer, tidsskrifter og doktorgradsavhandlinger, samt juridiske artikler, bokkapitler og bokanmeldelser. Du kan velge mellom tre forskjellige "soner" å søke i, velg:

  • Alt for å søke i alt som er registrert i hele Oria (samlingene til UiO, over hundre norske fagbibliotek og en rekke utenlandske baser).
  • Bøker i norske fagbibliotek for å søke i samlingene til over hundre norske fagbibliotek.
  • Bøker ved UiO for å søke i samlingene til UiO

Gyldendal Rettsdata er en norsk rettskildebase. Rettsdata er bygget opp rundt Norsk Lovkommentar, som er et online juridiske kommentarverk hvor alle norske lover er kommentert av juridiske forfattere. Her finner du også e-bok-utgaver av trykte lovkommentarer og andre fagbøker gitt ut av Gyldendal.

Lovdata Pro er en norsk rettskildebase. Her finner du rundt 8000 juridiske artikler, som tidligere har blitt publisert i juridiske tidsskrift og festskrift.

Idunn er nordisk database for akademiske tidsskrifter. Her finner du et utvalg årganger av 17 juridiske tidsskrifter, deriblant Jussens Venner, Lov og Rett, og Tidsskrift for rettsvitenskap.

Google scholar er Googles søkemotor for vitenskapelig informasjon. Her kan du finne artikler utgitt av akademiske forlag, avhandlinger fra høyere utdanning, bøker, sammendrag og rapporter fra forskjellige forskningsområder. Vær oppmerksom på at referansene ofte er ufullstendige og feilaktige. Klikk på lenken "FullText@UBO" for tilgang til fulltekst eller bestilling av lån/kopi. 

Merk deg at det er forskjell på referanse-treff og lenke-treff. Referanse-treff inneholder kun en referanse til et fysisk dokument (som du må gå til et bestemt sted for å finne, for eksempel et bestemt hyllenummer i Juridisk bibliotek). Lenke-treff inneholder en lenke til et digitalt dokument (som du kan klikke på og lese med en gang).

3. Hva søker jeg på?

Når du har valgt en eller flere baser å søke i, er neste steg å søke i disse basene. De fleste baser har en søkefunksjon. Med denne kan du for eksempel søke på henvisning, navnet til en forfatter eller på emneord. I noen baser, som for eksempel Lovdata Pro, kan du også søke etter kilder via krysshenvisninger (for eksempel til en lovbestemmelse) eller et register (typisk ordnet kronologisk eller alfabetisk). 

3.1 Henvisning

Å søke på henvisning er å søke på konkrete titler som du finner henvist i litteraturen. Det kan for eksempel være en relevant juridisk artikkel som det ble henvist til i en lovkommentar, eller en relevant fagbok som har noen tipset deg om.

3.2 Forfatter

Å søke forfatter er å søke på en forfatter som regnes som sentral på feltet. Ved å søke på sentrale forfattere kan du finne ferske artikler eller bøker som tar for seg problemstillingen din. Du kan identifisere sentrale forfatterne på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge referanser, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.

3.3 Emneord

Å søke på emneord, også kalt frie søkeord eller søketermer, er å søke på ord og uttrykk som beskriver problemstillingen din.

De første emneordene kan du plukke rett fra problemstillingen din. Derfor er det viktig å spisse problemstillingen, eller i det minste avgrense temaet, før du setter i gang med søkestrategien. Men nye relevante søkeord kan også dukke opp underveis i litteratursøket.

Det kan også være nødvendig å finne alternative søkeord til emneordene du har plukket rett fra problemstillingen. Ord som er gode å søke med i en base kan være mindre gode å søke med i en annen base. En grunn er at ulike forfattere kan bruke forskjellige ord og uttrykk for å beskrive samme fenomen,. En annen grunn er at forfattere kan skrive om samme fenomen men med forskjellige vinkling. En tredje grunn er at noen baser har søk i fulltekst (alle ordene i dokumentet) mens andre baser bare har søk i metadata (kun opplysninger som tittel, forfatter, utgiver, osv.).

Å finne alternative søkeord til en problemstilling kan være utfordrende. Et tips er å undersøke hvilke ord og uttrykk som brukes i litteraturen, lover, dommer og forarbeider. Bruk også oppslagsverk som Ordnett.no, Wikipedia, Store Norske Leksikon, m.m. til hjelp. Deretter kan det være en god idé å skjematisere søkeordene du finner, slik at du har oversikt.

Emneord fra problemstillingen

Synonymer og beslektede søkeord

Emneord på andre språk

Frarådingsplikt

Frarådningsplikt

Plikt til å fraråde

Finansiell rådgivning

Rådgiveransvar

Rådgivningsansvar

Obligation to dissuade from (further) credit

Finansavtaleloven § 47
 

 

Finansavtaleloven

Finansavtalerett

Pengekravsrett

Osv.

Lag om handel med finansiella instrument

Tabell 1: Fra tema til søkeord

4. Hvordan forbedrer jeg søkene mine?

Du kan forbedre søkene dine, og dermed få flere/færre og/eller mer relevante treff, ved å bruke relevante søketeknikker. Tre utbredte søketeknikker er frasesøk, trunkering og å kombinere søkeord.

Bruker du disse søketeknikkene riktig kan det ha en betydelig innvirkning på hvor mange treff du får og hvor relevante de er.

4.1 Frasesøk

Ved å bruke frasesøk kan du søke på spesifiserte fraser av søkeordene dine. En frase er en kombinasjon av flere ord som samlet sett utgjør ett begrep eller uttrykk. Ved å sette anførselstegn rundt to eller flere ord forteller at du databasen at du ønsker å få treff på den spesifikke frasen, og ikke treff hvor ordene er adskilt fra hverandre.

EKSEMPEL: "ugyldig avtale" eller "purchase contract" eller "control liability".

4.2 Trunkering

Å trunkere er å søke på åpen endelse av et søkeord. Ved å sette trunkeringstegn etter den delen av søkeordet som skal være felles, får du treff på alle dokumenter som inneholder denne delen.

EKSEMPEL: Et søk på ‘kjøp*’ gir treff i dokumenter som inneholder ordene: ‘kjøp’, ‘kjøpsrett’, ‘kjøpslov’, ‘kjøpekontrakt’, osv.

Trunkeringstegnet er ofte stjerne (*) eller spørsmålstegn (?), men det finnes baser som bruker andre tegn. Bruk hjelpesidene til de ulike databasene for å gjøre deg kjent med hvilket tegn de bruker (Noen databaser trunkerer for deg, men for å ha fullstendig kontroll på søket anbefales det at du plasserer trunkeringstegnet selv).

4.3 Kombinere søkeord

Ved å bruke såkalte boolske operatorer kan du kombinere søkeordene dine på spesifikke måter. I de fleste databaser kan du gjøre dette med operatorene AND, OR, NOT.

    AND

Med operatoren AND (på norsk: OG) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder både A og B. Du får alle treff som inneholder A og B, men ikke treff som bare inneholder A eller bare inneholder B.

EKSEMPEL: Erstatning AND kontrakt

OR

Med operatoren OR (norsk: ELLER) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder enten A eller B. Du får treff som inneholder A, treff som inneholder B og treff som inneholder både A og B.

EKSEMPEL: Erstatning OR kontrakt

NOT

Med operatoren NOT (norsk: IKKE) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder A men ikke B. Du får treff på alle dokumenter som inneholder A så lenge de ikke inneholder B. Dette bør brukes med varsomhet da det kan utelukke relevante treff fra trefflisten.

EKSEMPEL: Erstatning NOT kontrakt

Tabell 2: Boolske operatorer

De nøyaktige tegnene som brukes kan variere noe fra base til base. Merk at operatorene ofte skrives med STORE bokstaver for at databasen skal skjønne at det er operatorer og ikke skal forveksle de med vanlige søkeord.

5. Hvor mange ganger må jeg søke?

Dersom målet er å svare tilfredsstillende på problemstillingen din, holder det sjelden å søke bare én gang på én måte i én base. Du må regne med å søke mange ganger på ulike måter i ulike baser.

Det er vanlig å endre på problemstillingen underveis - fra bredt tema i starten til en mer spisset problemstilling senere. Derfor må du regne med å søke gjennom mesteparten av oppgaveprosessen – ikke bare helt i starten.

Ikke gi opp dersom de første søkene dine ikke fører til gode treff. Det finnes mange baser å søke i, og bare små endringer i søkene dine, som hvilke søkeord du søker med og hvilke søketeknikker du bruker, kan ha store utslag på hvilke treff du får. 

Du kan snevre inn antall treff ved å kombinere flere søkeord med operatoren AND. Mange baser er i tillegg utstyrt med avgrensningsfunksjoner (f.eks. for publikasjonstype, publiseringstidspunkt, m.m.) som kan bidra til å spisse søket. Gjør deg kjent med disse. Det kan også være at du søker med for generelle søkeord og heller bør prøve deg på mer spesifikke søkeord. 

Du kan utvide antall treff ved å kombinere søkeord med operatoren OR, eller bruke trunkering på noen av søkeordene. En annen løsning kan være å søke med bredere søkeord. Har du fremdeles små treffmengder kan det være at du har kombinert for mange søkeord med AND, at problemstillingen er for vid og sprikende, eller at det rett og slett finnes for lite om temaet i den aktuelle base.

Opprinnelig søk

Alternativt søk

bankers frarådningsplikt

bank* frarådingsplikt

bank* (frarådingsplikt OR frarådningsplikt)

bank* «plikt til å fraråde»

bank «finansiell rådgvining»

finansavtaleloven § 47

finansavtale*

finansavtale* kommentar*

finansavtale* innføring*

pengekrav*

Tabell 3: Eksempel på ulike måter å søke på omtrent samme tema.

Dersom søkingen din fortsatt ikke fører frem, selv etter gjentatte modifiserte søk i flere forskjellige relevante baser, så kan det tyde på at det rett og slett ikke er skrevet så mye om problemstillingen din. Det kan være et interessant funn i seg selv.

Kilder/Videre lesning

 

Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 5. mars 2018 09:22