Søke etter litteratur til en rettslig problemstilling

Skriver du om en rettslig problemstilling og trenger hjelp til å finne relevant juridisk litteratur? Følg vår søkestrategi i fem trinn for å komme i gang med søkingen.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Å søke etter juridisk litteratur til en rettslig problemstilling kan være en krevende og vanskelig øvelse, spesielt hvis du aldri har gjort det tidligere. Du kan spare deg for mye unødvendige frustrasjon ved å lage og følge en søkestrategi.

Med søkestrategi mener vi en bevisst plan eller fremgangsmåte for å søke etter litteratur og rettskilder for å svare på en problemstilling. Vår søkestrategi består av fem trinn:

  1. Avklare hva du trenger
  2. Søke i relevante baser
  3. Søke på relevante måter
  4. Bruke relevante søketeknikker
  5. Søke mange ganger

1. Avklare hva du trenger

Det første du bør gjøre før du setter i gang med å søke er å avklare hvilke rettskilder du trenger for svare på problemstillingen din. 

Mange begynner med å lese tilgjengelig oversiktslitteratur, som lærebøker, lovkommentarer og oppslagsverk, for å få et overordnet blikk på den den rettslige problemstillingen og sammenhengen den inngår i.

I oversiktslitteraturen kan få oversikt over sentrale begreper og personer på feltet, og finne henvisninger til relevante primærkilder. Du kan også finne henvisninger til relevant dybdelitteratur, for eksempel fagbøker, juridiske artikler eller doktorgradsavhandlinger, som går nærmere inn problemstillingen.

Det kan variere hvor mye som tidligere har blitt skrevet om problemstilling. Noen rettslige problemstillinger er bredt behandlet i den juridiske litteraturen, mens andre er kanskje ikke er nevnt en eneste gang. Dersom du skriver om en problemstilling hvor det finnes lite eller ingen litteratur må du konsentrere deg om å undersøke primærkildene i stedet.

1.1 Akademiske former

Når du undersøke hva som er skrevet tidligere om en rettslig problemstilling, bør du særlig søke etter de ulike formene for akademisk litteratur:

  • Fagbøker er lengre akademiske tekster om et eller flere rettsvitenskapelige temaer. Det er vanlig å skille mellom monografi og antologi. En monografi er en fagbok hvor alle kapitlene er skrevet av samme forfatter. En antologi er en fagbok hvor kapitlene har forskjellige forfattere, og en eller flere redaktører har det overordnede ansvaret for å sammenstille og kvalitetssikre de ulike bidragene.

  • Lærebøker (eller "innføringsbøker") er fagbøker som tar sikte på å gi leseren bred innføring i et gitt rettsområde. Lærebøker inneholder "litt om alt" og er særlig nyttige for å sette seg inn i et tema.

  • Juridiske artikler er kortere akademiske tekster skrevet av jusfaglige eksperter som oftest går i dybden på én rettslig problemstilling. Juridiske artikler blir vanligvis publisert i juridiske tidsskrifter, som Jussens Venner og Tidsskrift for rettsvitenskap, men også i festskrift, artikkelsamlinger og skriftserier.

  • Doktorgradsavhandlinger er selvstendige akademiske arbeider som går i dybden på én eller flere rettslige problemstillinger, og publiseres enten i monografi- eller artikkelbasert form. Arbeider av denne typen skal tilfredsstille særskilte krav til høyt faglig nivå og originalitet.

1.2  Andre relevante former

I mange tilfeller kan du også ha nytte av andre relevante litteraturtyper, som for eksempel:

  • Lovkommentarer. Dette er bøker hvor jusfaglige forfattere kommenterer innholdet i lover og deres enkeltbestemmelser. Dersom problemstillingen din tar utgangspunkt i en lovbestemmelse, så kan det være lurt å undersøke hva lovkommentarene sier om den.
  • Oppslagsverk  er verk med systematisk ordnede artikler om ulike emner, som for eksempel Ordnett.no, Jusleksikon og Store Norske Leksikon (snl.no). Her kan du finne bakgrunnsinfo, definisjoner og videre henvisninger.
  • Nyhetsartikler er nyhetssaker publisert i aviser og tidsskrifter. Her kan du finne aktuelle eksempler på rettslige problemstillinger, uttalelser fra juridiske fagpersoner, osv.
  • Kronikker er meningssaker publisert i aviser og tidsskrifter. Kronikker kan handle om rettslige problemstillinger og de kan være skrevet av jusprofessorerer, advoktater og andre juridiske fagpersoner.

2. Søke i relevante baser

Når du har avklart hva du trenger, er neste steg å søke i relevante baser. Mange tror det holder å søke i Google, men det er sjelden tilstrekkelig for å svare på en seriøs rettslig problemstilling. Finn ut hvilke baser som inneholder kildene du trenger.

  • Se vår fagside for en enkel oversikt over de mest relevante basene innen norsk rettsvitenskap.
  • Se vår rettskildeguide for en mer inngående guide til de mest brukte rettskildene i norsk rettsvitenskap, inkludert juridisk litteratur, og i hvilke baser du kan søke etter dem.

3. Søke på relevante måter

Når du har valgt en eller flere baser å søke i, er neste steg å søke i disse basene. Du kan for eksempel søke på en henvisning, navnet til en forfatter eller på frie søkeord.

Å søke på henvisning/referanse er å søke på konkrete titler som du allerede vet om eller oppdager underveis. For eksempel en relevant juridisk artikkel som du finner henvist i oversiktslitteraturen, eller en relevant bok som noen tipser deg om.

Å søke sentrale forfattere er å søke på forfatterne som regnes som eksperter innen området. Ved å søke på sentrale forfattere kan du finne ferske artikler eller bøker som tar for seg problemstillingen din. Du kan identifisere sentrale forfatterne på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge referanser, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.

Å søke på frie søkeord, også kalt emneord eller søketermer, er å søke på ord og uttrykk som beskriver et fenomen, for eksempel problemstillingen din.

3.1 Nærmere om frie søkeord

De første søkeordene kan du plukke rett fra problemstillingen din. Derfor er det viktig å spisse problemstillingen, eller i det minste avgrense temaet, før du setter i gang med søkestrategien. Men nye relevante søkeord kan også dukke opp underveis i litteratursøket.

Det kan også være nødvendig å finne alternative søkeord til søkeordene du har plukket rett fra problemstillingen. En grunn er at ulike forfattere kan bruke forskjellige ord og uttrykk for å beskrive samme fenomen, eller ulike forfattere kan skrive om samme fenomen med forskjellige vinkling. Ord som er gode å søke med i en base kan være mindre gode å søke med i en annen base. Prøv å finne synonymer, eventuelt terminologi på andre språk, beslektede søkeord, osv.

Å finne alternative søkeord til en problemstilling kan være utfordrende. Et tips er å undersøke hvilke ord og uttrykk som brukes i litteraturen, lover, dommer og forarbeider. Bruk også oppslagsverk som Ordnett.no, Jusleksikon, Wikipedia, m.m. til hjelp. Deretter kan det være en god idé å skjematisere søkeordene du finner, slik at du har oversikt.

Søkeord fra problemstillingen

Synonymer og beslektede søkeord

Søkeord på andre språk

Frarådingsplikt

Frarådningsplikt

Plikt til å fraråde

Finansiell rådgivning

Rådgiveransvar

Rådgivningsansvar

Obligation to dissuade from (further) credit

Finansavtaleloven § 47
 

 

Finansavtaleloven

Finansavtalerett

Pengekravsrett

Osv.

Lag om handel med finansiella instrument

Tabell 1: Fra tema til søkeord

4. Bruke relevante søketeknikker

Du kan presisere søkene dine, og dermed få bedre treff, ved å bruke relevante søketeknikker. Tre utbredte former for søketeknikker er frasesøk, trunkering og kombinasjonssøking. 

Bruker du disse søketeknikkene riktig kan det ha en betydelig innvirkning på hvor mange treff du får og hvor relevante de er.

4.1 Frasesøk

Ved å bruke frasesøk kan du søke på spesifiserte fraser av søkeordene dine. En frase er en kombinasjon av flere ord som samlet sett utgjør ett begrep eller uttrykk. Ved å sette anførselstegn rundt to eller flere ord forteller at du databasen at du ønsker å få treff på den spesifikke frasen, og ikke treff hvor ordene er adskilt fra hverandre.

EKSEMPEL: "ugyldig avtale" eller "purchase contract" eller "control liability".

4.2 Trunkering

Å trunkere er å søke på åpen endelse av et søkeord. Ved å sette trunkeringstegn etter den delen av søkeordet som skal være felles, får du treff på alle dokumenter som inneholder denne delen.

EKSEMPEL: Et søk på ‘kjøp*’ gir treff i dokumenter som inneholder ordene: ‘kjøp’, ‘kjøpsrett’, ‘kjøpslov’, ‘kjøpekontrakt’, osv.

Trunkeringstegnet er ofte stjerne (*) eller spørsmålstegn (?), men det finnes baser som bruker andre tegn. Bruk hjelpesidene til de ulike databasene for å gjøre deg kjent med hvilket tegn de bruker (Noen databaser trunkerer for deg, men for å ha fullstendig kontroll på søket anbefales det at du plasserer trunkeringstegnet selv).

4.3 Boolske operatorer

Ved å bruke såkalte boolske operatorer kan du kombinere søkeordene dine på ulike måter. I de fleste databaser kan du gjøre dette med operatorene AND, OR, NOT.

    AND

Med operatoren AND (på norsk: OG) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder både A og B. Du får alle treff som inneholder A og B, men ikke treff som bare inneholder A eller bare inneholder B.

EKSEMPEL: Erstatning AND kontrakt

OR

Med operatoren OR (norsk: ELLER) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder enten A eller B. Du får treff som inneholder A, treff som inneholder B og treff som inneholder både A og B.

EKSEMPEL: Erstatning OR kontrakt

NOT

Med operatoren NOT (norsk: IKKE) forteller du basen at du ønsker å få treff som inneholder A men ikke B. Du får treff på alle dokumenter som inneholder A så lenge de ikke inneholder B. Dette bør brukes med varsomhet da det kan utelukke relevante treff fra trefflisten.

EKSEMPEL: Erstatning NOT kontrakt

Tabell 2: Boolske operatorer

De nøyaktige tegnene som brukes kan variere noe fra base til base. Merk at operatorene ofte skrives med STORE bokstaver for at databasen skal skjønne at det er et knyttord og ikke forveksle de med vanlige søkeord.

5. Søke mange ganger

Skal du finne relevant litteratur til en rettslig problemstilling holder det sjelden å søke bare én gang på én måte i én base. Du må søke mange ganger på ulike måter i ulike baser. Det er vanlig å endre på problemstillingen underveis - fra bredt tema i starten til en mer spisset problemstilling senere. Derfor må du regne med å søke gjennom mesteparten av oppgaveprosessen – ikke bare helt i starten.

Du må ikke gi opp dersom de første søkene dine ikke fører til gode treff. Det finnes mange baser å søke i, og bare små endringer i søkene dine, som hvilke søkeord du søker med og hvilke søketeknikker du bruker, kan ha store utslag på hvilke treff du får. 

Du kan snevre inn antall treff ved å kombinere flere søkeord med operatoren AND. Mange baser er i tillegg utstyrt med avgrensningsfunksjoner (f.eks. for publikasjonstype, publiseringstidspunkt, m.m.) som kan bidra til å spisse søket. Gjør deg kjent med disse. Det kan også være at du søker med for generelle søkeord og heller bør prøve deg på mer spesifikke søkeord. 

Du kan utvide antall treff ved å kombinere søkeord med operatoren OR, eller bruke trunkering på noen av søkeordene. En annen løsning kan være å søke med bredere søkeord. Har du fremdeles små treffmengder kan det være at du har kombinert for mange søkeord med AND, at problemstillingen er for vid og sprikende, eller at det rett og slett finnes for lite om temaet i den aktuelle base.

Opprinnelig søk

Alternativt søk

bankers frarådningsplikt

bank* frarådingsplikt

bank* (frarådingsplikt OR frarådningsplikt)

bank* «plikt til å fraråde»

bank «finansiell rådgvining»

finansavtaleloven § 47

finansavtale*

finansavtale* kommentar*

finansavtale* innføring*

pengekrav*

Tabell 3: Eksempel på alternative søkestrenger til søkestreng hentet rett fra problemstillingen.

Dersom søkingen din fortsatt ikke fører frem, selv etter gjentatte modifiserte søk i flere forskjellige relevante baser, så kan det tyde på at det rett og slett ikke er skrevet så mye om problemstillingen din. Det kan være et interessant funn i seg selv.

Les mer

 

Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 12. feb. 2018 13:57