Norsk deltakelse i Den spanske borgerkrigen

Hovedmonter i utstillingen. 3. etasje i Georg Sverdrups hus

Det offisielle Norge sto på sidelinjen i den spanske borgerkrigen. Regjeringen videreførte den rådende nøytralitetspolitikken siden 1905 og undertegnet nonintervensjonsavtalen som bl.a. forbød våpeneksport til Spania. Nordmenns støtte og humanitær bistand til Spania var imidlertid stor, og Spaniasaken hadde en stor plass i samfunnsdebatten.

Flere hundre nordmenn meldt seg som frivillige til De internasjonale brigadene og kjempet for republikken mot Francos menn. Disse frivillige var i hovedsak rekruttert fra arbeiderbevegelsen og kommunistene. Noen vervet seg for å støtte Spania sak, mens andre så på borgerkrigen som en kamp mot fascismens fremvekst i Europa.

Arbeiderbevegelsen spilte en sentral rolle i organiseringen av den humanitære bistanden og var initiativtaker til opprettelsen av Den norske hjelpekomiteen for Spania. Hjelpearbeidet hadde tre hovedoppgaver: skaffe mat til sivilbefolkningen, opprette et sykehus og barnehjem for foreldreløse barn.

Sammen med svenske hjelpeorganisasjoner ble det opprettet et sykehus, El hospital sueco-noruego, for krigsskadde i byen Alcoy. Penger, utstyr og personale ble skaffet til veie fra Norge og Sverige. Etter hvert som antallet sårede økte ble personale også rekruttert lokalt.

De spanske flyktningebarnas skjebne engasjerte nordmenn og Nini Haslund Gleditch var

Gerda Grepp inni bilen med Nordahl Grieg (t.v.) og den tyske eksilforfatter Ludwig Renn (t.h.) i 1937.

sentral i arbeidet med å opprette barnehjem rundt om i Spania. Den norske spaniahjelpen konsentrerte arbeidet sitt om to barnehjem ved byen Oliva. Nini Haslund Gleditsch forteller i sin selvbiografi om arbeidet ved sykehuset og barnehjemmene.

Den norske journalisten Gerda Grepp var en pioner innen krigsjournalistikken og skrev

jevnlig for Arbeiderbladet. Hun var den første skandinaviske journalisten som rapporterte om borgerkrigen.

Utstilt er to brevkonvolutter (innholdet mangler) fra Spania til Gerda Grepp og hennes mor Rachel Grepp i Arbeiderbladet. Hennes mor var også politisk aktiv og journalist i Arbeiderbladet. Brevene er sendt hhv 1939 og 1936. Brevene har vært gjennom den spanske militærsensuren.

Brev til Gerda Grepp sendt fra Valencia i 1939.
Brev til Rachel Grepp (journalist i Arbeiderbladet) fra Madrid i 1936.

 

I 1937 ble maleren Joan Miró bedt om å designe et frimerke på en franc, som skulle bli solgt til fordel for den republikanske regjeringen i Spania.

Plakat i pdf

Deler av utstillingen

  • Monter 1: Den spanske borgerkrigen
  • Monter 2: Borgerkrigen i den spanske litteraturen
  • Monter 3: Borgerkrigen i spanske tegneserier og grafiske romaner
  • Monter 4: Borgerkrigen i den norske litteraturen
  • Index: Hovedside