BIO-torsdag: Golgi-apparatet - en skole for utdanning og modning av proteiner

Foredrag ved Professor Kristian Prydz, Institutt for biovitenskap,

Av alle organelle-systemer i cellene våre er Golgi-apparatet det mest komplekse. Nylagde proteiner skoleres for sine senere cellulære og fysiologiske oppgaver på vei gjennom Golgi-apparatet, men vi mangler fortsatt mye kunnskap om hvordan disse prosessene er organisert.

Alle proteiner er laget av aminosyrer og produseres på cellulære strukturer kalt ribosomer. Mange proteiner produseres av ribosomer som er koplet til cellens endoplasmatiske retikulum (ER). Når proteinene syntetiseres i ribosomene bundet til ER-membranen, «fødes» lange aminosyrekjeder inn i lumen av ER. Disse aminosyrekjedene kan sammenliknes med proteiner på barnestadiet. En gruppe "veteran-proteiner" som kalles chaperoner, jobber med å undersøke om de nyankomne og umodne proteinene er klare for å dra videre til Golgi-apparatet. I Golgi-apparatet kan proteinene endres og modifiseres, slik at de kan utføre sine tiltenkte oppgaver i kroppens celler og vev. I eukaryote celler, som gjærceller, planteceller og dyreceller, modifiseres proteinene på ulikt vis i ulike organismer. Vi kan tenke oss at slik modifikasjon er en form for utdanning av proteinene, og de kalles i cellebiologien for post-translasjonelle modifikasjoner. I vår egen kropp vil samme protein kunne modifiseres ulikt i Golgi-apparatet i ulike celletyper, fordi proteinet skal utplasseres og virke i ulike cellulære og fysiologiske miljø. Mens aminosyresekvensen i et protein kan utledes fra informasjonen i genets kodende DNA, vil den post-translasjonelle modifikasjonen av proteinet ikke like enkelt kunne utledes fra den genetiske koden. Man må derfor gjøre en rekke ulike eksperimenter for å kartlegge de forskjellige modifikasjonene.

Post-translasjonell modifikasjon har stor betydning for proteinets struktur og funksjon, og dermed også cellens fysiologiske tilstand. Det har vist seg at modifikasjon av proteiner også varierer fra individ til individ. Dette kan dermed ha stor betydning for både helse og sykdomsutvikling, samt hvor utsatt man er for ulike infeksjonssykdommer. I dette foredraget vil Kristian Prydz fra seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Institutt for biovitenskap fortelle om Golgi-apparatet, en organelle som har stor fysiologisk betydning, men som ofte ikke får særlig oppmerksomhet før man kommer et stykke ut i studieløpet på høyere utdanning.

 


 Arrangementet sendes direkte!

BIO-torsdag

Hver siste torsdag i måneden vil profilerte forskere innen biologi ved UiO fortelle om sin forskning og om det nyeste innen sitt forskningsfelt. BIO-torsdagene er en fin anledning til å lære mer om forsknings innen biologi og møte kolleger. Det blir enkel servering.

Foredraget er åpent for alle, velkommen!

 

Vil du motta nyhetsbrev fra Realfagsbiblioteket?

 

 

Emneord: Science Debate
Publisert 20. sep. 2017 16:40 - Sist endret 20. sep. 2017 16:40