Lyset og verdensbildet - Christoph Scheiners rolle i debatten rundt 1600

Foredragsholder: Oddbjørn Engvold, institutt for teoretisk astrofysikk.

2015 er av FN utropt til å være Det internasjonale året for lys- og lysteknologi. Les mer!

Realfagsbiblioteket og Norsk fysisk selskap feirer ved å invitere til en foredragsserie om lys første tirsdagen i måneden fra mai til desember.

Arrangementet sendes direkte!

Vitenskapelige studier av lysets natur og utviklingen av optiske instrumenter utfordret antikkens og kirkens geosentriske verdensbilde.

Nicolas Kopernikus og øvrige etterfølgende naturvitenskapelige pionerer som Tycho Brahe, Johannes Kepler, Galileo Galilei, samt den noe mindre kjente tyske jesuittprest og astronom Christoph Scheiner, bidro alle til aksept av det heliosentriske verdensbilde etter 1600.

Den intellektuelle holdningen som disse forskere representerte til å forstå vår tilværelse var en viktig grobunn for opplysningstiden.

 

Oddbjørn Engvold er professor emeritus ved institutt for teoretisk astrofysikk.

I dette foredraget vil han først gi oss et kort historisk tilbakeblikk på pionerer som Ibn Al-Haytham, Nicolas Kopernikus, Tycho Brahe, Johannes Kepler og Galileo Galilei, som setter konteksten for Christoph Scheiners arbeider.

Scheiner regnes som en av oppdagerne av solflekker, og hans største verk, Rosa Ursina, publisert i 1630, ble lenge regnet som standardverket om solflekker.

 

Bildet viser Frontispis fra Christoph Scheiners 'Rosa Ursina sive Sol' fra 1630 (se større utgave)

 

Emneord: Science Debate, Fysikk, FNs internasjonale år for lys og lysteknologi
Publisert 15. apr. 2015 09:47 - Sist endret 29. apr. 2015 09:54