100-årsjubileum for Den russiske revolusjon

I anledning 100-årsjubileet for Den russiske revolusjon i 1917 stiller vi ut noen skatter fra vår rikholdige samling av materiale om den russiske revolusjon. Utstillingen er åpen for alle! Velkommen innom i 1. etasje!

Den russiske revolusjonen i 1917

Den russiske revolusjonen var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten. Revolusjonen, og den påfølgende borgerkrigen, førte til opprettelsen av verdens første stat basert på en kommunistisk ideologi, Sovjetunionen, som eksisterte fra 1922 til 1991. Den russiske revolusjon var en av de viktigste historiske hendelser på 1900-tallet og førte til fullstendig omveltning av maktforholdene i Russland.

Den russiske revolusjonen i UBs samlinger - om utstillingen

Universitetsbiblioteket har en rikholdig samling litteratur om den russiske revolusjonen utgitt gjennom 100 år.
Vi viser her frem et lite utvalg av det eldste materialet vi har, utgitt tett opp til hendelsene, av sentrale aktører i revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen.
Biblioteket eier flere av Vladimir Lenins og Lev Trotskijs tidlige skrifter i ulike oversettelser. Det var viktig å få spredd kommunismens og revolusjonens ideer til de europeiske landene som fortsatt utkjempet Første verdenskrig, og små pamfletter og skrifter ble raskt oversatt og publisert.

Nikolaj Bukharin og Aleksandra Kollontaj var to viktige aktører under revolusjonen og hadde begge et nært forhold til Norge og den norske arbeiderbevegelsen.
En stor del av dette materialet har kommet som gaver til biblioteket fra sentrale aktører i den norske arbeiderbevegelsen på den tiden og personer tilknyttet avisen Social-Demokraten.

Vi viser også frem et lite utvalg Sovjetiske propagandaplakater fra 1920-tallet samt senere opptrykk fra 50-års jubileet i 1967.

Revolusjonen og den russiske litteraturen

Revolusjonen forkastet ikke bare et politisk system, men førte til et sammenbrudd og en omvelting av det sosiale og kulturelle systemet i Russland. 

Årene rett etter revolusjonen ble en av de rikeste periodene i russisk og Sovjetlitteraturens historie, med en stor variasjon av litterære trender og en stor mengde grupperinger. 
Hovedskillet i litteraturen gikk mellom de kommunistiske proletarforfatterne, og de som godtok revolusjonen, men ikke ville engasjere seg politisk. 

Flere forfattere støttet og hilste revolusjonen velkommen i sine verk rett etter begivenhetene, men i 1918 brøt borgerkrigen ut, og det ble år med kaotiske tilstander. Noen av forfatterne emigrerte, andre levde under svært vanskelige kår. I slutten av 1920-årene begynte partiet å stramme inn grepet om kulturlivet, og selv forfattere som hadde vist sin begeistring for revolusjonen, ble etter hvert sensurert og angrepet. Det er mange eksempler på forfattere som ble ekskludert fra det litterære livet og ble stemplet som «klassefiender», fengslet eller deportert. Flere av deres verk ble ikke publisert i Russland før etter Sovjetunionens fall. Enkelte verk ble smuglet ut og publisert i utlandet, andre sirkulerte etter hvert illegalt i hjemlandet.

Film

På skjermen i utstillingen vises filmen Oktjabr 1917 (Oktober 1917) fra 1928.

Regissører: Sergej Eisenstein og Grigorij Aleksandrov
Musikk: Dmitrij Sjostakovitsj og Edmund Meisel

Filmen var et bestillingsverk for revolusjonens 10-årsjubileum, og bygger på John Reeds bok Ten Days That Shook the World.

Publisert 24. okt. 2017 14:51 - Sist endret 26. okt. 2017 15:04