Smarte tips i studiehverdagen

En viktig oppgave for biblioteket er å gjøre studentenes hverdag enklere, og tilrettelegge for god læring. Vi har oppgradert deler av lokalene våre for å bidra til et godt fysisk læringsmiljø. Vi ønsker også å tilrettelegge for god læring ved å gi undervisning og støtte i kildesøk. Ved å være aktive i kildesøking lærer studentene en tilnærming til jussen som er virkelighetsnær, de blir selvstendige og lærer juridisk metode på en praktisk måte.

Lovsamling
Har du god studieteknikk? Foto: Marianne Karlsen/UiO

God studieteknikk og bibliotekets tjenester

Hvordan du studerer jus kan ha mye å si for hva du lærer. Forskere (se kilder nederst på siden) har funnet ut hvordan du best kan studere. Det beste tipset til jusstudenter er å jobbe med jussen aktivt. Det kan for eksempel være å gjøre oppgaver, finne rettskilder du mener passer til en problemstilling, vurdere disse kritisk, tolke dem selv, og formidle resultatet, eller å diskutere problemstillinger med andre.

Men finnes det en egen studieteknikk for jusstudenter? Teknikkene for å tilegne seg kunnskap er lik i de fleste fag, men jus har visse særegenheter som du bør legge inn i planleggingen når du skal studere. Rettskildene spiller en stor rolle, og du bør tidlig lære deg juridisk metode. Noen rettskilder kan du ha med deg til eksamen, disse bør du bruke aktivt og innarbeide fornuftig mens du studerer.

Forskning (se kilder nederst på siden) viser at de mest brukte studieteknikkene ikke fungerer særlig godt, for eksempel det å markere tekst i lærebøkene med tusj mens du leser og å lese tekst om og om igjen. Bruk derfor litt tid til å lære deg de gode studieteknikkene. Planlegg studiene dine. Lag en langsiktig plan, men det kan også være lurt å starte studiedagen med å planlegge hva du skal gjøre den dagen. Forbered deg til undervisningen, og delta aktivt i kurs og annen undervisning.

Lære deg juridisk metode

Juridisk metode blir du god i ved å lære deg den grunnleggende teorien om rettskildelære og øve deg i å skrive, formidle og diskutere jus. Finn rettskilder til problemstillinger på egenhånd i databasene og bruk dem i oppgaveløsning. Du lærer deg dermed jus slik den løses i virkeligheten, og du forstår juridisk metode bedre slik den brukes praktisk.

I jusstudiets første år står juridisk metode på timeplanen i 2. semester, i emnet Rettskildelære. Dessuten inngår det i fjerde studieår, i emnet Metode og etikk. Men du blir også kjent med den juridiske metoden gjennom undervisningen og pensum i fagene i jusstudiet. Det kan være lurt å sette deg inn i juridisk metode fra starten.

Dette er en artikkel som gir en kort innføring: Innføring i juridisk metode I: Jussens venner (2010), s. 310-345, av Sverre Blandhol, Henriette N. Tøssebro og Øystein Skotheim (du må være pålogget UiO-nettverket).

Eller sett deg inn i pensum i juridisk metode (første studieår, rettskildelære):

  • Mads H. Andenæs, Rettskildelære, 2. utg., Oslo, 2009.
  • Ola Mæstad, "Rettens kilder og anvendelse" I: Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg., Oslo, 2014, s. 4-25.

Pensum fjerde studieår, metode:

  • Eckhoff, Torstein og Jan Erik Helgesen, Rettskildelære, 5. utg., Oslo, 2001. (Ikke alle kapitler)
  • Boe, Erik, Rettskildelære under debatt, Oslo, 2012. (Ikke alle kapitler)

Bruke juridisk metode selvstendig

Les rettskildene først. Deretter pensumbokas tekst. Hvordan vil du tolke rettskilder som lovteksten, forarbeidene, rettspraksis, traktatene? På eksamen skal du vise at du kan juridisk metode, men også innholdet i jussen innen det emnet du har eksamen i. Du skal vise at du kan tenke kritisk. Øv deg på å tolke rettskildene, slik at du kan vise på eksamen at du kan slutte ut fra rettskildene hva som er gjeldende rett. Pensumboka hjelper deg til å forstå rettskildene og hvordan disse skal tolkes og brukes. Du lærer altså ikke mest eller best ved å pugge pensumboka, men bruke den som et hjelpemiddel til å forstå rettskildene og gjeldende rett.

For å bli effektiv når du sitter og skal tolke rettskildene må du bli god til å finne de riktige rettskildene, og de delene av disse som er sentrale.

Lære deg å finne kildene

Hva er det viktigste du bør kunne når det gjelder søking etter rettskilder i studiet? Du bør kunne finne de viktigste kildene; lovgivning, forarbeider, dommer, vedtak fra forvaltningen, EU-direktiver som er gjennomført i norsk rett, traktater Norge er bundet av, rettspraksis fra EFTA, EU, ICJ og EMD, juridisk litteratur osv. Du bør begynne med å lære deg å søke etter de norske rettskildene, se denne bloggposten fra biblioteket.

LovdataPRO og Rettsdata er de viktigste norske jusdatabasene. For å få tilgang til Lovdata må du som student ved fakultetet lage deg en bruker. Rettsdata får du tilgang til ved å være pålogget Universitetet i Oslo sitt nettverk. Denne siden forteller deg hvordan du logger deg på.

Bloggen til Juridisk bibliotek inneholder flere søkeveiledninger for å komme i gang med å lære effektiv søking. Se for eksempel:

Biblioteket holder kurs i jusstudiet slik at du skal klare å finne de viktigste rettskildene du trenger når du leser pensumlitteraturen og løser problemstillinger i sentrale emner i jusstudiet. Gå inn på de enkelte kurssidene for å finne materiale som hjelper deg til å lære deg å finne rettskildene på egen hånd.

Disse to bøkene kan også hjelpe deg (men begge er noe utdatert siden databasene endrer seg hele tiden) og kan lånes på biblioteket:

  • Bergstrøm, Rebecca J. Five og Hilde Westbye. Hvordan finne rettskilder : en innføring i rettskildejungelen, Bergen, 2012 (for nybegynnere).
     
  • Bertnes, Pål A., Halvor Kongshavn og og Kristian Dahle Trygstad. Praktisk rettskildelære : juridisk informasjonssøking, 4. utg., Oslo, 2012 (for studenter på masternivå).

Innarbeide hjelpemidler fornuftig til eksamen

Når du studerer og leser pensum, leser du primærkildene du kan ha med til eksamen samtidig. Hvis du leser lovteksten og jobber med den aktivt, ved for eksempel å innarbeide teksten du kan ha med på eksamen på en fornuftig måte, vil du få et nært forhold til lovteksten som du vil få god nytte av til eksamen.

Innarbeidingen kan hjelpe deg til å klarlegge hvilke deler av lovtekst, domstekst etc. som er sentrale ved diskusjonen av hva som er gjeldende rett. "Norsk lovkommentar" i Rettsdata kan være til hjelp for raskt å kunne finne ut hvilke deler av lovteksten som bør tolkes. Innarbeidingen kan gjøres slik: Strek under den delen av teksten som skal tolkes, det kan være et ord, et begrep, et uttrykk eller en hel setning. Du kan også bruke forskjellige farger for å vise hvilke rettskilder som kan være aktuelle ved tolkningen. Du kan streke under eller markere med markeringstusj. Alt dette bør gjøres med måte, hvis du bruker masse tid på dette i stedet for å studere aktivt, vil tidsbruken kunne være bortkastet.

Lær deg fakultetets regler for innarbeidelse av hjelpemidler.

Øv deg på å skrive oppgaver: teori og praktikum

Skriv mange oppgaver, og start med en gang. Fakultetet har laget en veiledning til hvordan du kan skrive praktikum og teorioppgaver.

Det finnes også litteratur om hvordan du kan skrive en god oppgave. Morten Walløe Tvedt har skrevet boken "Å skrive jus til eksamen" (4. utg. 2015). Denne kan lånes på biblioteket.

Det er viktig å øve seg på å skrive. Øv deg på juridisk argumentasjon fra første stund, anvend juridisk metode, trekk inn rettskildene etter en kritisk vurdering. Bruk gamle eksamensoppgaver til å teste deg selv. Har du fått med deg stoffet du har lært? Øv under de samme forholdene som ved en eksamen.
 
Når du har øvd deg ved å skrive en eksamensoppgave som er gitt tidligere kan du se hvordan oppgaven er ment løst via sensorveiledningene, men ikke les sensorveiledningen før du løser oppgaven. Noen eksamensbesvarelser finnes som mønsterbesvarelser, det vil si at en student som har løst eksamensoppgaven på en utmerket måte får sin eksamensoppgave publisert. På Det juridiske fakultet i Oslo blir slike mønsterbesvarelser publisert i studenttidsskriftet Stud.Jur. Mønsterbesvarelsene blir samlet i to hefter og kan kjøpes via utsalgskontoret til JSU, de finnes også til utlån fra biblioteket.

Lær deg effektiv studieteknikk

Juridisk bibliotek har flere eksemplarer av pensumlitteratur. Vi har en samling hvor ett eksemplar av pensumbøkene alltid er i biblioteket, bøkene er ikke til hjemlån, men du kan bruke dem i biblioteket mot deponering av studentkortet eller liknende. Bøkene ser du i søkesystemet vårt, Oria, ved at de står oppstilt på "UiO Juridisk bibliotek DB UJUR skranken - ikke til hjemlån". I Oria kan du også søke opp tidsskriftsartikler i forhold til temaet du holder på med. Det kan være god læring i å sjekke alternativ litteratur, hva sier de enkelte forfatterne om en problemstilling? Så kan du vurdere selv hvilken tolkning du mener er den beste.

Hvordan bør du bruke lærebøkene? Forskning (se kilder nederst på siden) viser at studenter tar den letteste veien til læring. De leser, og leser om igjen, de markerer teksten de leser, og pugger. Forskning viser også at disse teknikkene ikke virker hvis du vil at kunnskapen skal feste seg. Det kan se ut som de virker fordi du husker og gjenkjenner stoffet rett etter at du har lest det. Du lurer deg selv. Du må jobbe med litt motstand for å oppnå gode resultater. Forskning sier at disse studieteknikkene er de beste:

  • Etter at du har lest noe, hent informasjonen fra hukommelsen uten å ha stikkord for hånden, eller prøv å huske informasjon uten å ha informasjonen foran deg.
     
  • Studer samme informasjon flere ganger med en viss periode mellom hver gang (spre læringen). Hvis du skal huske informasjonen lenge, bør du ha ganske lang tid mellom studieintervallene. Forskningen viser at hvis du skal huske noe et år eller lenger, så bør du vente en måned før du studerer samme informasjon igjen. Skal du derimot bare huske det en måned, så bør du studere informasjonen igjen etter ca. en uke. Dette betyr ikke at du skal lese tekst om igjen, men prøve å huske det du leste og jobbe aktivt med stoffet.
     
  • Test at du kan og husker stoffet. Du kan teste deg selv eller du kan få en studievenn til å teste deg. Quizzer er en god måte å teste kunnskap enkelt på. Hvis du samarbeider med andre kan dere lage quizzer til hverandre. Hvis det er lagt inn tester i studiet, benytt deg av disse. Fakultetsoppgavene er en god måte å teste deg selv på, gjennomfør disse på samme måte som på eksamen, bare med de hjelpemidlene som er tillatt til eksamen. Ved å få konstruktiv tilbakemelding på fakultetsoppgavene fra en fakultetsoppgaveretter, vil dette også hjelpe for å vite hvordan du ligger an i læringen din. Testing med rask og god tilbakemelding på hva du har fått til og ikke, og forklaring på hvordan du kan gjøre besvarelsen bedre, gir god dybdelæring. Benytt også metoden med å vente en periode med å teste, slik at du må jobbe hardere med å huske informasjonen, og dermed vil huske den lenger.
     
  • Studer flere emner samtidig. Kompleksiteten ved å sette seg inn i to eller flere emner samtidig gjør at hjernen din husker informasjonen lengre og bedre, og du får ekstra godt utbytte hvis du kombinerer med å vente en stund før du studerer den samme informasjonen om igjen.

Finn deg en eller flere læringspartnere. Bruk prinsippene over, test hverandre og diskuter aktivt problemstillinger, også en stund etter at dere har holdt på med et tema. Lag en felles plan for arbeidet. Bli med i en kollokviegruppe fra starten av studiene. Se denne nettsiden fra fakultetet om hvordan du kan bli med i en kollokviegruppe og hvordan du kan bruke den. Juridisk bibliotek har i DB innredet "Kollokviehjørnet" til et sted der kollokviegrupper kan møtes. Se fakultetets oversikt for hvor du ellers finnes kollokvierom.

Hvorfor ikke gjøre læringen morsom? Spørsmål i jusstudiet kan lages som selskapsspill, prøv for eksempel brettspillet prejudikat eller lag ditt eget spill.

Et utvalg kilder (det finnes mange flere):

 
Cooper, Jennifer M. "Smarter Law Learning: Using Cognitive Science to Maximize Law Learning", Cap. UL Rev. (2016), s. 551. (Finnes blant annet i HeinOnline, du må være logget på UiO-nettet for å få tilgang)
 
 
Publisert 15. sep. 2017 12:41 - Sist endret 16. sep. 2017 11:34