Hvem var Vilhelm Bjerknes?

Vilhelm Bjerknes (1862-1951) la det teoretiske grunnlaget for den dynamiske meteorologi og bygde opp den moderne værvarslingstjenesten i Norge.

Bjerknes tok examen artium i 1880, på samme kull som Fridtjof Nansen, og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania, hvor hans far var professor i matematikk. Etter emetseksamen i 1888 dro han til Paris og studerte under Henri Poincarés og videre til Heinrich Hertz i Bonn.

Doktorgrad om elektro-magnetiske bølger

Bjerknes tok doktorgraden ved universitetet i Kristiania i 1892 på avhandlingen Om elektricitetsbevægelsen i Hertz' primære leder. Arbeidet regnes sammen med Poincarés og Hertz' bidrag å være det ugjendrivelige eksistensbevis for elektro-magnetiske bølger. Formelverket var grunnlaget for den moderne trådløse telegrafien.

Bjerknes fikk sitt første professorat i Stockholm i 1895. Han la med avhandlingen Das Problem der Wettervorhersage betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik (1904) grunnlaget for dynamisk meteorologi og oseanografi som fagområder innen matematisk fysikk.

Professor ved UiO i 1907

I 1907 ble Bjerknes utnevnt til professor i mekanikk og matematisk fysikk ved universitetet i Kristiania. I 1913 flyttet han videre til Leipzig, her ble han bare til 1917. Bjerknes fikk da et professorat ved Bergens Museum, hvor han la grunnlaget for den såkalte Bergensskolen i meteorologi.

Da han i 1926 ble professor i mekanikk og teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, arbeidet han videre med det teoretiske fundamentet. Noen forenklede analytiske løsninger ble funnet i samarbeid med Halvor Solberg, som senere ble professor i meteorologi. I 1933 publiserte Bjerknes boken Physikalische Hydrodynamik mit Anwendungen auf die dynamische Meteorologie sammen med J. Bjerknes, Solberg og Bergeron.

(Tekst fra utstillingen Kunnskapsbanken. Universitetsbiblioteket og forskningen 200 år i Galleri Sverdrup. Utstillingen varer til 8. februar 2012.)