Biblioteket som sted

Med et sosialantropologisk utgangspunkt, skal dette delstudiet undersøke hvordan de besøkende i biblioteket bruker, erfarer og er med på å skape bibliotekrommet, og hvordan bibliotekets fysiske utforming legger føringer for dette

Forsker: Astrid Anderson

Den digitale utviklingen har ført til det som av noen kalles en krise i bibliotekene, mens andre ser med entusiasme på mulighetene som åpner seg. I fag- og forskningsbibliotekene blir ord som informasjonskompetanse og læringsmiljø like ofte brukt for å beskrive bibliotekenes virksomhet som litteratur og utlån. Det snakkes om å minimere de klassiske skrankene og sende bibliotekarene ut i biblioteket eller bytte ut skranker med pulter hvor man kan invitere brukerne til å sette seg ned ved siden av seg. Kafebord hvor man kan spise og snakke blir plassert i biblioteket, og seminarrekker og andre aktiviteter arrangeres innenfor bibliotekets dører.

En slik utvikling har lenge foregått i folkebibliotekene både i Norge og internasjonalt. Både brukere, bibliotekarer og arkitekter ønsker at bibliotekene skal fylle et behov for møteplasser utenom hjem og arbeidsplass hvor man kan tilbringe tid, lære og bli utfordret sosialt og intellektuelt. Universitets- og nasjonalbibliotekene er annerledes enn folkebibliotekene siden de for forskere og studenter først og fremst er arbeidsplass, og arbeidsfellesskapet synes viktigere enn det sosiale. Prosjektet spør hva som skjer med fagbibliotekene når man inviteres til å bruke det som et sted å være – ikke bare et sted å lære?

Et annet fokus er hvordan åpning/lukking av de fysiske omgivelsene i biblioteket former møtene mellom brukerne og bibliotekpersonalet. Hva gjør for eksempel en skranke med en relasjon, hvilke forventninger har man til mennesker som sitter bak en skranke, med eller uten uniform, og hva skjer med den sosiale orden i bibliotekene hvis skranken gjøres mindre eller til og med forsvinner. Skranker er med på å definere relasjonen mellom den som er foran og den som er bak. De skaper bestemte typer relasjoner som ligner på hverandre uavhengig av hvor man befinner seg – på lik linje med katetre i skoler, altere i hellige rom, talerstoler i et møterom og lignende. Hvis skrankene forsvinner eller gjøres om til bord hvor man sitter ved siden av hverandre, vil det være interessant å se hva som skjer med forventningene til relasjonene. Hva gjør skrankenes utforming eller fraværet av disse med den sosiale ordenen i biblioteket?

Dette delstudiet vil benytte feltarbeid bestående av deltagende observasjon fra et brukerperspektiv i valgte forskningsbibliotek (Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket i Oslo), etter hvert supplert med uformelle samtaler og intervjuer, og, videre, mer eller mindre formelle intervjuer med et utvalg av bibliotekets brukere.

Publisert 16. jan. 2015 12:57 - Sist endret 30. okt. 2017 15:56