Studien bygger videre på min forskning på folkebiblioteket. Internett og digital tilgjengeliggjøring av litteratur betyr lite for besøkstallene til folkebibliotekene. Mens fysiske, allment tilgjengelige og gratis møteplasser forsvinner i mange nærmiljø, styrker biblioteket sin rolle som sosial utjevner og brobyggere. Samtidig er det ingen tvil om at bibliotekets betydning for fellesskap og folk endres med utviklingen. I hvilken grad er de samme trekkene relevante for universitetsbiblioteket og universitetets nærmiljø?
Folkebiblioteket representerer en tilgjengeliggjøring og demokratisering av kunnskap og informasjon. De er også viktige og åpne møtesteder hvor forskjellige befolkningskategorier kommer i nærkontakt med hverandre, det være seg barn, eldre, trygdede, nyankomne flykninger, innvandrere og innfødte, ressurssvake og ressurssterke etc. Videre er folkebiblioteket en viktig arena for sosialisering inn i et fellesskap for barn og et spesifikt norsk praksisfellesskap for flykninger og innvandrere (spesielt kvinner). Det gir også en kjærkommen mulighet for samfunnsdeltagelse og likeverdig sameksistens for kategorier av befolkningen som lett faller utenfor, som uføretrygdede, enslige pensjonister etc.
Denne delstudien skal baseres på ca. 200 timer observasjon og halvstrukturerte intervjuer med representanter for de viktigeste brukerkategoriene: I alt rundt 20 intervjuer à 1-2 timers varighet, i Universitetsbiblioteket i Oslo. I noen tilfeller vil gruppeintervjuer og oppfølgingsintervjuer være relevant. Deltagerne i studien vil bli holdt orientert under analysearbeidet og i skrivefasen. Deres eventuelle kommentarer vil både utvide datagrunnlaget og være med på å godkjenne analysene.