Solli plass

Universitetet ekspanderte med stadig nye fag og tilhørende behov for større boksamlinger. Etter mange utredninger fant man ut at det skulle bygges et nytt bibliotek utenfor byen, ved Solli plass.

Universitetsbiblioteket på Solli plass © UBO

Nybarokk arkitektur
Biblioteket på Solli plass stod ferdig i 1913, tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Han var også bygningsinspektør ved Universitetet i Oslo. Sinding-Larsen var en av de markante norske arkitekter i sin tid og solid etablert i en klart nasjonal stil, påvirket av middelalderarkitektur og internasjonal nybarokk.

Kunst
Frontbygningen og den vestre magasinfløyen utgjorde første byggetrinn. I 1933 ble det utvidet med en kontorfløy i tilknytning til magasinfløyen. I 1939 ble østfløyen og den store lesesalen påbegynt.

Den imponerende ankomsthallen og trapperommet er utsmykket med det fremste av tidens norske kunst. Lysekronene og takmaleriene i hallen er utført av Emanuel Vigeland. Freskomaleriene Yggdrasil og Den nye jord i trappehallen er utført av Axel Revold, mens Per Krohg utførte Ragnarok.

Veien til Blindern
Biblioteket på Solli plass ble av mange ansett som ganske uhensiktsmessig. For de fagene som holdt til i sentrum var avstanden til biblioteket blitt større. Etter hvert som universitetet ekspanderte på Blindern ble avstanden mellom biblioteket og forskerne stadig større.

Et forslag om at universitetet skulle opprette fakultetestjenester ved alle fakultet ble vedtatt i 1956. Dette ble starten for fakultetsbibliotekene. Etter dette startet flere utredninger om hvordan man skulle yte best service overfor universitetet som i stadig større grad befant seg på Blindern.
 

Publisert 27. okt. 2011 19:23 - Sist endret 18. aug. 2016 08:06