Om bruk av henvisninger

Når må du henvise, og hvilke kilder skal du henvise til? Lurer du på hvor fotnoter skal plasseres i teksten?

Når må du henvise?

Henvisningene skal vise hvilke kilder du har brukt i teksten, og sette leseren i stand til å finne frem til materialet du har bygget på. Alle kildene du har brukt i arbeidet skal være med i litteratur-/kildelisten.

 

Kan jeg henvise til kilder som ikke er brukt?

Det er ikke anledning til å henvise til kilder som ikke direkte eller indirekte har vært brukt i arbeidet.

Siterer du fra en kilde, direkte eller indirekte, har du brukt kilden og må henvise. Dersom du benytter disposisjonen, eller metodiske grep fra en annen kilde, har du også brukt denne kilden og må henvise til den.

Har du hatt nytte av en kilde, for eksempel som bakgrunnsstoff, uten at dette har gitt konkrete utslag i teksten din, skal du ikke henvise. Det samme vil gjelde for faglige diskusjoner angående temaet som du har deltatt i, eller at noen har hjulpet deg med å finne viktige kilder.

Kan jeg henvise til utilgjengelige kilder?

Noen kilder vil være utilgjengelige for leseren ut i fra sin egenart. Det kan dreie seg om en samtale med en fagperson, et foredrag, en forelesning eller en e-post. Du må likevel henvise til kilden der den er brukt. Om det finnes en alminnelig tilgjengelig kilde bør du forsøke å benytte denne.

Du kan ta med notater fra en samtale, eller teksten fra en e-post som vedlegg, men det er ikke nødvendig. Om du vil benytte en e-post som vedlegg, bør du ha godkjenning fra avsender. Dersom innholdet i kilden er avklaring av et enkeltspørsmål, som f.eks. "Departementet har ikke behandlet saker av denne typen", er det helt unødvendig å lage vedlegg. Hvis innholdet er mer komplekst, kan vurderingen bli en annen. Både innholdet i kilden og hvilken vekt du legger på den, vil være momenter du bør ta i betraktning i vurderingen av om den bør inn som et vedlegg.

Hvordan bruke gjentatte henvisninger (l.c., op. cit. eller ibid.)?

Hvis det er behov for mange henvisninger, kan gjentagelser erstattes med forkortelsene l.c., op. cit. eller ibid. Dette er mest aktuelt i doktoravhandlinger, bøker eller andre større dokumenter.

  • l.c.
    l.c. er forkortelse for loco citato, dvs. på det siterte sted. l.c. brukes når en på ny skal henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.

    Eksempel:
    5. Eckhoff, Torstein. Forvaltningsrett, 4. utg., 1992, s. 21.
    6. l.c.
    7. l.c.

  • op. cit.
    op. cit. er forkortelse enten for opus citatum (det siterte verk) eller opere citato (i det siterte verk). op. cit. kan brukes i stedet for å gjenta tittelen på et verk av samme forfatter, dvs. det sist siterte verk av en bestemt forfatter. Du føyer til forfatternavn og sidetall.

    Eksempel:
    17. Cassese, Antonio. International criminal law, 2003, s. 358-361.
    18. Miskowiak, Kristina. The International Criminal Court, 2000, s. 101.
    19. Cassese, op. cit., s. 147.

  • ibid.
    ibid. er forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først har referert til et verk, kan du bruke ibid. i stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå en annen note i mellom!

    Eksempel:
    13. Hart, H. L. A. The concept of law, 1961, s. 50.
    14. ibid. s. 61.
    15. ibid. s. 77-96.

    Noen forkorter ibid. med id., språklig sett bør det heller være ib. Det beste er å bruke ibid.

Hva er autoritative kilder?

For noen kildetyper finnes det spesifikke steder hvor du må finne kildene og henvise til:

  • For gjeldende lover er Lovtidend, lovsamlingen eller Lovdata, autoritative kilder som du kan henvise til uten å spesifisere hvilken av dem du har brukt.
  • Høyesterettsdommer bør henvises til med Rettstidende-henvisningen uten at det er nødvendig å spesifisere om dommen er lest på Lovdata eller i trykket utgave. For dommer etter 2015 er Lovdatas saksnummer foretrukket referanse.

Hvordan henviser jeg til en ny utgave av en bok, som har annen forfatter enn tidligere utgaver?

I noen tilfeller blir juridiske bøker oppdatert og utgitt av nye forfattere etter at originalforfatteren har trukket seg tilbake eller er død. Fordi tittelen og utgavenummereringen er videreført, vil det virke misvisende å likestille originalforfatteren og den nye forfatteren som ved andre medforfatterskap. I stedet skrives originalforfatteren på forfatterplassen, og den som har oppdatert boken blir nevnt sammen med utgaveinformasjonen:

Eckhoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, 2001.

Hva gjør jeg hvis en forfatter har flere utgivelser fra samme år?

Når du skal henvise til flere kilder fra samme forfatter og år, må du skille mellom dem slik at leseren hele tiden skjønner hva du henviser til. I fotnoten setter du inn en bokstav etter årstallet f.eks. Boe (2011a) og Boe (2011b). De samme bokstavene må også inn i litteraturlisten slik at det blir mulig å finne den fullstendige referansen til kilden du har brukt.

Kan jeg henvise til foreløpige utgaver av kilder?

Om du bruker en kilde som bare finnes i en foreløpig utgave, må du henvise til kilden som du har brukt. Det kan dreie seg om utkast til en bok eller artikkel, eller tidsskriftartikkel som publiseres på Internett før papirutgaven er utgitt.

Er det nødvendig med nettadresse for alle elektroniske dokumenter?

I utgangspunktet  skal referanser til alle kilder som er funnet på Internett ha en fullstendig nettadresse (URL). Det er ikke nødvendig med fullstendig nettadresse dersom:

  • dokumentet er del av en alminnelig kjent database (f.eks. Lovdata, Gyldendal Rettsdata eller Idunn.no) 
  • nettstedet krever innlogging, slik at leseren ikke kan bruke adressen for å finne frem

Leser du en tidsskriftartikkel i en elektronisk database, må du spesifisere hvor du har hentet den fra ved å tilføye (Sitert fra database) i henvisningen.

Hvor skal jeg plassere fotnoter i teksten?

  • Fotnotetallet plasserer du på slutten av en setning, etter punktum eller andre skilletegn. Ved henvisning til deler av en setning plasserer du fotnotetallet etter komma.
  • For fotnoter som skal forklare et enkelt ord plasserer du fotnotetallet rett etter dette ordet i teksten. Er ordet plassert rett før punktum, flytt fotnotetallet rett etter punktum.
  • Ved et sitat plasserer du fotnotetallet rett etter sitatet.
  • Hvis du omskriver en tekst fra en kilde over flere setninger setter du fotnotetallet etter avsnittet. Pass på at avsnittet bare handler om teksten fra den ene kilden, og ikke er iblandet tekst fra deg selv eller andre.
  • En fotnote kan inneholde flere referanser, men du må passe på at det kommer klart frem hvor de enkelte elementene er hentet fra i en tekst.

Eksempel:
Per og Kari hevdet begge i sin tid at "alternativ 1"23 måtte være å foretrekke. Ola gikk imot dette, og fikk tilslutning av Kristen og Arne.24

Ola var særlig opptatt av det økonomiske aspekt,25 Arne betegnet alternativet som "sløseri".

Geir er uenig i tolkningen til Ola. Han fremhever at Høyesterett har avsagt flere dommer i liknende saker, og at disse taler for en annen tolkning. Forarbeidene trekker i samme retning.26

23 Denne fotnoten viser til "Alternativ 1"
24 Denne fotnoten viser til hele setningen
25 Denne fotnoten viser til det som står før komma
26 Denne fotnoten viser til hele avsnittet

 

Hvordan lager du henvisninger?

Juridisk bibliotek har laget en anbefaling for hvordan du lager henvisninger og litteraturliste i juridiske tekster.

 

Publisert 5. okt. 2012 13:43 - Sist endret 15. sep. 2017 13:48