Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål til Juridisk biblioteks anbefalinger for kildehenvisninger i rettsvitenskapelige tekster. 

Hva er å henvise?

Å henvise (også kalt "å referere") er å gi nøyaktige opplysninger om kildene som du bruker i masteroppgaven din, både i den løpende teksten og i en tilhørende kildeliste. 

I vitenskapelige tekster, som masteroppgaven du skal skrive, har kildehenvisninger to hovedformål. 

Det første er å vise hvilke kilder teksten din bygger på. På denne måten gjør du leseren i stand til å finne tilbake til kildene du har brukt og etterprøve påstandene du har fremmet. Etterprøvbarhet er en forutsetning for alle vitenskapelige arbeider. 

Det andre er å klargjøre hva i teksten som er ditt eget bidrag og hva som er hentet fra andre kilder. På denne måten krediterer du også forfatterne for deres bidrag til fagfeltet.

Hvorfor må jeg henvise?

I masteroppgaven skal du vise at du har tilegnet deg "inngående kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav for referanser og respekt for andres arbeider," jf. reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 1. 

I praksis betyr dette at du må henvise til alle kildene du har brukt i samsvar med "god henvisningsskikk", jf. NESH (2016) pkt. 26

Ved å henvise vil du også unngå anklager om fusk ved plagiat. Plagiat i en forskningsetisk forstand er "å ta noe fra andre og presentere det som sitt eget uten god henvisning til kildene," jf. NESH (2016) pkt. 27

Når må jeg henvise?

Du må henvise hver gang du bruker innhold fra en annen kilde, enten du siterer direkte (direkte sitat) eller gjenforteller med egne ord (indirekte sitat).

Det er noen få unntak fra denne hovedregelen. Det viktigste unntaket er at du ikke trenger kildehenvisning på allmenne sannheter.

Hvordan henviser jeg?

Velg en henvisningsstil

Det første du må gjøre er å velge en henvisningsstil og holde deg til den. Du kan i utgangspunktet velge akkurat den henvisningsstilen du ønsker. På våre nettsider finner du en oversikt over ulike henvisningsstiler, deriblant APA, Chicago og Harvard.

Vi anbefaler alle som skriver masteroppgave i rettsvitenskap å bruke vår henvisningsstil Rettsvitenskap (jus). Stilen tar utgangspunkt i den internasjonale stilen Chicago fotnoter (17. utg.) og praksis i norsk rettsvitenskap.

Henvis hver gang du siterer

Hver gang du siterer en annen kilde, enten du siterer direkte eller gjenforteller med egne ord, må du markere dette med en tydelig kildehenvisning. Det er to måter du kan gjøre dette på.

Den første måten er å sette inn en fotnote etter innholdet som du siterer eller gjenforteller fra. I Word må du først klikke på fanen "Referanser" og så på knappen "Sett inn fotnote".

SKJERMDUMP 1: Hvordan sette inn fotnote i Word. 

I fotnoten som dukker opp nederst på siden skriver du inn den faktiske henvisningen. Den skal være kortfattet og vise til innførselen på kilden i kildelisten (se under). Den skal også (hvis mulig) angi nøyaktig hvor i kilden innholdet er hentet fra, f.eks. med en side- eller avsnittsangivelse.

Bildet kan inneholde: gjøre.
SKJERMDUMP 2: Eksempel på henvisning i fotnote.

Den andre måten er å la kildehenvisningen komme naturlig i den løpende teksten. Det kan f.eks. være når du skriver inn en tydelig lovparagraf eller domshenvisning. I disse tilfellene trenger du ikke å sette inn en fotnote i tillegg. 

SKJERMDUMP 3: To eksempler på henvisning i løpende tekst ("Grunnloven § 102" og "Rt. 2004 s. 1723"). 

Lag en innførsel på kilden i kildelisten

I kildelisten lager du en innførsel på kilden som du har brukt. Alle kildene du bruker skal føres opp her. Hver innførsel må inneholde de opplysningene som er nødvendig for at leseren kan finne tilbake til kilden du har brukt.

Kan jeg gjøre tilpasninger?

Ja, det er viktig å bemerke at våre anbefalinger er anbefalinger, og ikke regler. Du kan gjøre tilpasninger i stilen hvis det er nødvendig, så lenge henvisningspraksisen er konsekvent og tilpasningene oppfyller de sentrale formålene ved kildehenvisninger: kreditering og gjenfinning/etterprøvbarhet. 

Kan jeg henvise til kilder som ikke er brukt?

Det er ikke anledning til å henvise til kilder som ikke direkte eller indirekte har vært brukt i arbeidet.

Siterer du fra en kilde, direkte eller indirekte, har du brukt kilden og må henvise. Dersom du benytter disposisjonen, eller metodiske grep fra en annen kilde, har du også brukt denne kilden og må henvise til den.

Har du hatt nytte av en kilde, for eksempel som bakgrunnsstoff, uten at dette har gitt konkrete utslag i teksten din, skal du ikke henvise. Det samme vil gjelde for faglige diskusjoner angående temaet som du har deltatt i, eller at noen har hjulpet deg med å finne viktige kilder.

Kan jeg henvise til utilgjengelige kilder?

Noen kilder vil være utilgjengelige for leseren ut i fra sin egenart. Det kan dreie seg om en samtale med en fagperson, et foredrag, en forelesning eller en e-post. Du må likevel henvise til kilden der den er brukt. Om det finnes en alminnelig tilgjengelig kilde bør du forsøke å benytte denne.

Du kan ta med notater fra en samtale, eller teksten fra en e-post som vedlegg, men det er ikke nødvendig. Om du vil benytte en e-post som vedlegg bør du ha godkjenning fra avsender. Dersom innholdet i kilden er avklaring av et enkeltspørsmål, som f.eks. "Departementet har ikke behandlet saker av denne typen", er det helt unødvendig å lage vedlegg. Hvis innholdet er mer komplekst kan vurderingen bli en annen. Både innholdet i kilden og hvilken vekt du legger på den, vil være momenter du bør ta i betraktning i vurderingen av om den bør inn som et vedlegg.

Hvordan henvise til eget arbeid?

Hvis arbeidet er publisert henviser du på lik linje som øvrige kilder. Når det gjelder å henvise til eget upublisert arbeid, for eksempel å gjenbruke en tidligere eksamensbesvarelse, anbefaler vi i utgangspunktet ikke dette. Hvis du allikevel velger å gjenbruke egen tekst må du opplyse om dette i oppgaveteksten eller fotnote. Det skal ikke føres inn i kildelisten. Bruker du eget tidligere arbeid uten å opplyse om det, så vil det bli regnet som fusk.

Hvordan henvise til rettskilder fra andre land?

I våre anbefalinger finner du eksempler på hvordan du kan henvise til utenlandske (nasjonale) rettskilder. Hvis det ikke finnes anbefalinger for aktuelt land, kan du gjøre slik:

I rettspleien til det aktuelle rettssystemet, og i den tilhørende litteraturen, vil det normalt være en etablert henvisningsform for rettskilden du har brukt. Ta utgangspunkt i denne når du skal utforme din egen kildehenvisning. I innførselen i kildelisten tar du i tillegg med en opplysning om hvor du har lest kilden.  

Henvisning i fotnote:
Etablert kortform. 

Innførsel i kildeliste:
Etablert langform. URL eller [Lest i database]. 

Hva er fotnotens funksjon?

Fotnotens funksjon er å gi konsis informasjon om kilden og å være en peker til innførselen på kildelisten.

Eksempel på kobling mellom fotnote og litteraturliste

Hvor skal jeg plassere fotnoter i teksten?

  • Fotnotetallet plasserer du på slutten av en setning, etter punktum eller andre skilletegn. Ved henvisning til deler av en setning plasserer du fotnotetallet etter komma.
  • For fotnoter som skal forklare et enkelt ord plasserer du fotnotetallet rett etter dette ordet i teksten.
  • Ved et sitat plasserer du fotnotetallet rett etter sitatet.
  • Hvis du omskriver en tekst fra en kilde over flere setninger setter du fotnotetallet etter avsnittet. Pass på at avsnittet bare handler om teksten fra den ene kilden, og ikke er iblandet tekst fra deg selv eller andre.
  • En fotnote kan inneholde flere referanser, men du må passe på at det kommer klart frem hvor de enkelte elementene er hentet fra i en tekst.

Eksempel:
Per og Kari hevdet begge i sin tid at "alternativ 1"23 måtte være å foretrekke. Ola gikk imot dette, og fikk tilslutning av Kristen og Arne.24

Ola var særlig opptatt av det økonomiske aspekt,25 Arne betegnet alternativet som "sløseri".

Geir er uenig i tolkningen til Ola. Han fremhever at Høyesterett har avsagt flere dommer i liknende saker, og at disse taler for en annen tolkning. Forarbeidene trekker i samme retning.26

23 Denne fotnoten viser til "Alternativ 1"
24 Denne fotnoten viser til hele setningen
25 Denne fotnoten viser til det som står før komma
26 Denne fotnoten viser til hele avsnittet

Hva er autoritative kilder?

For noen kildetyper finnes det spesifikke steder hvor du må finne kildene og henvise til:

  • For gjeldende lover er Lovtidend, lovsamlingen eller Lovdata, autoritative kilder som du kan henvise til uten å spesifisere hvilke du har brukt.
  • Høyesterettsdommer bør henvises til med Rettstidende-henvisningen uten at det er nødvendig å spesifisere om dommen er lest på Lovdata eller i trykket utgave. For dommer etter 2015 er Lovdatas saksnummer foretrukket referanse.
  • DOI (Digital object identifier) er en standard for identifisering av et elektronisk dokument. En DOI er kun knyttet til et enkelt dokument og blir ikke forandret, selv ikke hvis dokumentet blir lagt på et annet nettsted. DOI er derfor regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Hvis du har valget mellom en nettadresse (URL) eller DOI anbefaler vi å bruke DOI. Oppgis DOI trenger man ikke hentet-dato, URL eller databasens navn.

Kan jeg bruke kallenavn på dommer?

Du kan bruke kallenavn (populærnavn) på dommer og andre rettsavgjørelser, men du bør ikke bruke kallenavn som inneholder navnet på en part når saken omhandler personlige forhold. Se HR-2018-557-A avsnittt 20-22.

Hva gjør jeg når sidetall mangler?

Noen kilder mangler sidetall, og da må du vurdere om kilden du skal henvise til har en logisk inndeling som kan brukes som erstatning for sidetall. Du kan f.eks. henvise til:

  • avsnittsnummer dersom dette finnes
  • kapittel eller underkapittel
  • paragraf, artikkel, tabell eller liknende

Om du ikke finner et godt alternativ til sidetall kan du henvise til hele dokumentet.

Hva gjør jeg når årstall mangler?

Når kilden mangler årstall kan du

  • skrive u.å. (uten år) i stedet for årstallet. Skriver du på engelsk bruker du forkortelsen n.d. (no date)
  • sette skarpe klammer rundt årstallet dersom du vet helt sikkert når kilden er utgitt/publisert
  • bruke skarpe klammer og spørsmålstegn for å vise at året som er oppgitt er usikkert

Eksempler på fotnoter:
Hansen (u.å.) s. 75.
Larsen [2017] s. 14.
Olsen [2018?].

Hva gjør jeg hvis en forfatter har flere utgivelser fra samme år?

Når du skal henvise til flere kilder fra samme forfatter og år, må du skille mellom dem slik at leseren hele tiden skjønner hva du henviser til. I fotnoten setter du inn en bokstav etter årstallet f.eks. Boe (2011a) og Boe (2011b). De samme bokstavene må også inn i kildelisten slik at det blir mulig å finne den fullstendige referansen til kilden du har brukt.

Hvordan henviser jeg til en ny utgave av en bok, som har annen forfatter enn tidligere utgaver?

I noen tilfeller blir juridiske bøker oppdatert og utgitt av nye forfattere etter at originalforfatteren har trukket seg tilbake eller er død. Fordi tittelen og utgavenummereringen er videreført, vil det virke misvisende å likestille originalforfatteren og den nye forfatteren som ved andre medforfatterskap. I stedet skrives originalforfatteren på forfatterplassen, og den som har oppdatert boken blir nevnt sammen med utgaveinformasjonen:

Eckhoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, 2001.

Kan jeg henvise til foreløpige utgaver av kilder?

Om du bruker en kilde som bare finnes i en foreløpig utgave, må du henvise til kilden som du har brukt. Det kan dreie seg om utkast til en bok eller artikkel, eller tidsskriftartikkel som publiseres på Internett før papirutgaven er utgitt.

Er det nødvendig med nettadresse for alle elektroniske dokumenter?

I utgangspunktet skal referanser til alle kilder som er funnet på Internett ha en fullstendig nettadresse (URL). Det er ikke nødvendig med fullstendig nettadresse dersom:

  • du har DOI (Digital object identifier). DOI blir regnet som en pålitelig identifisering av dokumenter. Har du valget mellom URL og DOI anbefaler vi at du kun oppgir DOI. Hvis du oppgir DOI trenger du ikke oppgi hentet-dato, URL eller databasens navn.
     
  • nettstedet krever innlogging, slik at leseren ikke kan bruke adressen for å finne frem (f.eks. Lovdata Pro, Gyldendal Rettsdata eller Idunn.no). Er dokumentet hentet fra et nettsted som krever innlogging må du spesifisere hvor du har hentet det ved å tilføye [Lest i database] i henvisningen. 

Jeg finner ikke en anbefaling for min kilde, hva gjør jeg?

Det er umulig å lage eksempler på henvisninger til alle typer kilder som kan være aktuelle å bruke i et juridisk arbeid. Chicago Manual of Style kan hjelpe deg med å finne løsninger på svært mange ulike problemstillinger som kan dukke opp når du henviser.

Når eksemplene ikke strekker til, må du improvisere ut i fra følgende regler. Henvisningene dine må være:

  • Entydige - du må henvise til ett sted i en bestemt kilde
  • Redelige - du må henvise til den kilden du faktisk har brukt
  • Konsekvente - like kilder, må henvises til på samme måte

Det må være mulig for leseren å finne tilbake til kilden du har brukt.

Hvordan organiserer jeg kildelisten?

I norsk rettsvitenskap er det vanlig å dele kildelisten inn i kategorier etter type kilde. Hvilke kategorier du trenger i din masteroppgave avhenger av hvilke kildetyper du bruker og hvor mange du har av hver. 

  • Du bør ha en egen kategori for litteratur. Her fører du opp både vitenskapelige former, som fagbøker, kommentarutgaver og juridiske artikler, og ikke-vitenskapelige former, som avisartikler, nettsider og filmklipp. Du behøver ikke å dele kategorien inn i underkategorier. 
  • Bruker du norske rettskilder som lover, forskrifter, forarbeider og rettspraksis er det naturlig med egne kategorier for disse. Bruker du internasjonale rettskilder som traktater, rettspraksis fra internasjonale domstoler og praksis fra internasjonale organisasjoner oppretter du egne kategorier for disse. Og så videre. 
  • Har du få kilder i en kategori kan du vurdere å slå den sammen med en annen relatert kategori. For eksempel samlekategorien "Lover og forskrifter" istedet for de to kategoriene "Lover" og "Forskrifter". 
  • Eksempler på kildelister:

Hvordan bruke gjentatte henvisninger (l.c. og ibid.)?

Hvis det er behov for mange henvisninger kan gjentagelser erstattes med forkortelsene l.c. eller ibid. Dette er mest aktuelt i doktoravhandlinger, bøker eller andre større dokumenter.

  • l.c.
    l.c. er forkortelse for loco citato, dvs. på det siterte sted. l.c. brukes når en på ny skal henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.

    Eksempel:
    5. Eckhoff (1992) s. 21.
    6. l.c.
    7. l.c.

  • Ibid.
    Ibid. er forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først har referert til et verk kan du bruke ibid. i stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå en annen note i mellom!

    Eksempel:
    13. Hart (1961) s. 50.
    14. Ibid. s. 61.
    15. Ibid. s. 77-96.

Hva er riktig forkortelse?

Artikkel

art.

Bind

bd.

Blad

bl.

Et alii (og flere)

et al.

Figur(er)

fig.

Ibidem

ibid.

Kapittel

kap.

Loco citato

l.c.

Med flere

mfl.

Nomen nescio (anonym, ukjent navn)

N.N.

Nummer

nr.

Opplag

oppl.

Oversetter / Oversatt

overs.

Punkt

pkt.

Redaktør(er)

red.

Revidert

rev.

Side(r)

s.

Tabell(er)

tab.

Uten sted

u.s.

Uten årstall

u.å.

Utgave

utg.

Publisert 5. okt. 2012 13:43 - Sist endret 31. jan. 2024 09:27