Gjentatte henvisninger
Hvis det er behov for mange henvisninger kan gjentagelser erstattes med de latinske forkortelsene l.c., op. cit. eller ibid. Dette er mest aktuelt i doktoravhandlinger, bøker eller andre større dokumenter.
l.c.
l.c. er forkortelse for latinsk loco citato, dvs. på det siterte sted. l.c. brukes når en på ny skal henvise til en bestemt side. I stedet for å gjenta sidetallet, kan du bruke l.c.
Eksempel:
5. Eckhoff, Torstein. Forvaltningsrett, 4. utg., 1992, s. 21.
6. l.c.
7. l.c.
op. cit.
op. cit. er forkortelse enten for opus citatum (det siterte verk) eller opere citato (i det siterte verk). op. cit. kan brukes i stedet for å gjenta tittelen på et verk av samme forfatter, dvs. det sist siterte verk av en bestemt forfatter. Du føyer til forfatternavn og sidetall.
Eksempel:
17. Cassese, Antonio. International criminal law, 2003, s. 358-361.
18. Miskowiak, Kristina. The International Criminal Court, 2000, s. 101.
19. Cassese, op. cit., s. 147.
ibid.
ibid. er en forkortelse for ibidem og betyr samme sted, dvs. det sist siterte verk. Hvis du først har referert til et verk, kan du bruke ibid. i stedet for å gjenta hele referansen. Det må ikke stå en annen note i mellom.
Eksempler:
13. Hart, H. L. A. The concept of law, 1961, s. 50.
14. ibid. s. 61.
15. ibid. s. 77-96.
22. Kelsen, Hans. The pure theory of law, 1967, s. 190.
23. ibid. s. 106.
24. ibid. s. 211-214.
8. NOU 2002:6, 12.3.2., s. 156.
9. ibid. s. 239.
Noen forkorter ibid. med id., språklig sett bør det heller være ib. Det beste er å bruke ibid.