---

Tips til masterstudenter og andre lesere

---

Universitetsbiblioteket (som Informatikkbiblioteket er en del av) abonnerer på en rekke litteraturdatabaser og elektroniske tidsskrifter (journaler, blader) som du ikke finner i Google. Via universitetsnettet er disse tilgjengelig på din arbeids\-plass.

Nedenfor omtaler vi de viktigste områdene og hjelpemidlene vi tilbyr. Denne brosjyra fins også som pdf.

Husk at vi har en stor samling informatikkbøker i biblioteket og at vi bestiller lån og kopier for deg fra bibliotek over hele verden! Studiekortet er også lånekort.

1. Masteroppgaven

Skrivehjelp
I biblioteket fins en rekke bøker om det å skrive en avhandling. Titteleksempler.

Referanse- og litteraturliste i oppgaven
Vi har laget en veiledning for hvordan man lager en akseptabel litteraturliste i oppgaven. Ved Humsam-biblioteket er det laget en web-tjeneste Lær deg korrekt bruk av sitat- og kildehenvisninger.

tidligere master- og hovedoppgaver / DUO
Du kan ha god nytte av å se på gamle master- og hovedoppgaver før du starter på din egen.

Oppgaver levert ved IFI etter 1997-2006 fins i biblioteket i papirform. Oppgavene kan lånes. Mange av disse oppgavene fins i elektronisk versjon via DUO, der du også kan finne oppgaver fra andre institutter og fakulteter.

Fra og med 2007 er det obligatorisk å levere oppgavene i elektronisk form. Vi vil da ikke lenger oppbevare papirutgave i biblioteket.

Biblioteket har laget en egen web-side for søking på master- og hovedoppgaver.

2. Forskningslitteratur

All forskning bygger på tidligere dokumentert forskning. Dokumentasjonen foreligger i form av innlegg på konferanser, artikler i tidsskrifter og i form av bøker. Referanser til dokumentene blir registrert i kommersielle databaser og bibliotekenes kataloger. Nedenfor følger omtaler av viktige tekst- og referansekilder innen informatikk. Vær oppmerksom på at tilsvarende tjenester også fins innen fag som kan grense opp til din egen oppgave (se til slutt i brosjyra).

Søketips

Databasene som nevnes nedenfor har en rekke muligheter for å utføre raffinerte søk, men de utføres litt forskjellig fra base til base. Det er derfor viktig å orientere seg litt om mulighetene for å sikre at søkene både får med seg alt, og samtidig at du unngår for mye støy:

• Bruk databasens etablerte terminologi (om den fins) for å sikre fullstendighet.
• Bruk logiske kombinasjoner (AND, OR, NOT mm)
• Utnytt muligheten til å avgrense søket til bestemte typer av opplysninger (forfatter, tittel, sammendrag)
• Utnytt muligheten til å avgrense med hensyn på artikkelspråk, tidsrom.

2.1 Referansedatabaser

I rene referansedatabaser kan du søke etter referanser med sammendrag av artikler fra konferanser og tidsskrifter. I mange tilfeller vil referansene også ha lenker til hele artikkelteksten gjort tilgjengelig gjennom ulike abonnementer.

Fins det ikke lenker til teksten, vil det i de fleste tilfeller være en lenke (merket \textit{UBO}) for bestilling av lån/kopi via Informatikkbiblioteket.

INSPEC
INSPEC er en ren referansedatabase produsert av IET (The Institution of Engineering and Technology). Innholdet dekker fagene elektronikk, telekommunikasjon, databehandling, kontrollteknologi og informasjonsteknologi. Databasen inneholder over 10 millioner referanser fra 1969 og utover. Årlig blir ca 500~000 referanser lagt inn. INSPEC er den viktigste referansedatabasen for fysikk og informatikk. Siden den dekker konferanser og tidsskrifter fra IEEE, ACM og Lecture Notes in Computer Science (se nedenfor) er det et naturlig sted å starte litteraturjakta.

ISI Web of knowledge
ISI Web of Knowledge er en av de viktigste og mest omfattende vitenskaplige referansedatabaser. Omkring 10~000 tidsskrifter indekseres. Av disse er 6~6500 innen matematikk og naturvitenskap. ISI Web of Knowledge omfatter også samfunnsvitenskap og humaniora.

I denne databasen er det implementert et siteringsnettverk mellom artiklene. Finner du en viktig artikkel, kan du greitt finne fram til hvilke seinere artikler som siterer denne.

2.2 Elektroniske tekstkilder

Disse kildene er også referansedatabaser, men i tillegg har du direkte adgang til fullstendig tekst fra artikler og konferansebidrag. I økende grad har disse siteringsnettverk.

Abonnementene på databasene kan være begrenset til et visst antall samtidige brukere. Får du spørsmål om brukernavn/passord, er tjenesten enten opptatt og du må vente eller det kan være at du ikke er på universitetsnettet (bruk i så fall VPN). Husk selv å logge ut når du er ferdig.

IEEE Xplore
IEEE Xplore omfatter publikasjoner fra Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) og Institution of Engineering and Technology (IET). Databasen inneholder mer enn 1,6 millioner dokumenter fra 1988 og utover. Enkelte tidsskrifter og konferanser er dekket tilbake til begynnelsen av 1950-tallet.

ACM Digital Library
ACM Digital Library er tekstarkivet til Association for Computing Machinery. Her fins artikler som er blitt publisert av ACM selv eller ved samarbeid med andre. Tjenesten dekker tidsskrifter og konferanser fra 1958 (starten) og utover og er dermed komplett.

Lecture notes in computer science
Lecture Notes in Computer Science (LNCS) er en serie av bøker og konferanserapporter (over 4~700). LNCS har to underserier : Lecture notes in artificial intelligence og Lecture notes in bioinformatics. Tjenesten dekker de fleste bindene fra og med bind 1 (1973).

2.3 Elektroniske tidsskrifter og X-port

X-port er en tjeneste som organiserer tilgang til elektroniske tidsskrifter og databaser for alt Universitetsbiblioteket abonnerer på.

Bruk denne tjenesten til å finne ut om du har elektronisk tilgang til et bestemt tidsskrift eller til å finne litteraturdatabaser innen bestemte faglige disipliner.

I X-port kan du også organisere din egen elektroniske bokhylle med databaser, tidsskrifter og artikler. Du må da logge inn med vanlig brukernavn og passord.

3. Støttelitteratur -- håndbøker og oppslagsverk

Biblioteket har en rekke håndbøker innen forskjellige informatikkdisipliner, f.eks

• Handbook of file formats,
• Embedded systems handbook,
• Handbook of computer animation,
• Handbook of multibiometrics
• Handbook of face recognition

for å nevne fire av rundt 180.

Er du på jakt etter korte introduksjoner til spesielle informatikkemner, har vi flere gode oppslagsverk, f.eks

• Encyclopedia of computer science,
• Encyclopedia of information systems,
• Encyclopedia of data warehousing and mining
• Encyclopedia of optimization
• Encyclopedia of computers and computer history

og mange flere.Noen av disse fins også tilgjengelig på nettet for våre brukere. Artikler i spesialleksika vil vanligvis vise deg til epokegjørende artikler og standardverkene for emnet artikkelen behandler.

Vi har også vanlige oppslagsverk som generelle leksika, atlas, ordbøker, sitatordbøker mm.

4. Databaser innenfor andre fag

I denne brosjyra har vi bare omtalt direkte informatikkrelaterte databaser og tjenester. Faget vårt møter nesten alle andre fag. Skal du skaffe deg god nok oversikt over et informatikkemne, bør du også sjekke databaser knyttet til det tilgrensende faget, f.eks innen (basenavn i parentes):

• matematikk (MathSciNet),
• psykologi (PsycINFO),
• medisin (Pubmed),
• bioinformatikk (Biological abstracts),
• pedagogikk (Eric) osv.

En oversikt over databasetilbudene finner du i X-port.

5. Bibliotekkataloger

BIBSYS Ask er felleskatalogen for norske universitets- og høgskolebibliotek. Informatikkbibliotekets katalog er inkludert her og våre eksemplarer er merket UMN/INF.

Foruten vanlig søking, kan du bruke BIBSYS Ask til å bestille lån og kopier, ha oversikt over egne lån og fornye lånetid ved behov.

August 2009
\prosjekter\biblioteket\mastertips.html

---

Redaksjon: Informatikkbiblioteket, umninf@ub.uio.no
Dokument opprettet: 18.08.2006, endret: 03.01.2007