Juridisk litteratursøk

Å finne juridisk litteratur til masteroppgaven kan være krevende og vanskelig, spesielt hvis du ikke har gjort det så mye tidligere. Kom i gang med søkingen ved å bruke vår søkestrategi i fire trinn.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Denne veiledningen er skrevet med tanke på jusstudenter som skriver masteroppgave i rettsvitenskap. Den kan også brukes av andre som trenger hjelp til å finne litteratur til en rettslig problemstilling.

Å finne kilder til en problemstilling

Det å skrive masteroppgave i rettsvitenskap er noe annet enn å gå opp til eksamen i et juridissk emne.

Når du skal ta et juridisk emne får du utdelt et sett med læremål og en pensumliste med utvalgte kilder du må lese.

Når du skal skrive masteroppgave i rettsvitenskap må du selv velge en problemstilling du ønsker å undersøke og du må selv finne de kildene du trenger for å svare på problemstillingen du har valgt. 

Det å finne relevante kilder til problemstillingen er faktisk en helt sentral del av masteroppgaven. I reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2  står det blant annet at studenten skal kunne:

"Orientere seg i tilfanget av kilder: Finne relevante kilder og selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre."

Noen tror at kildesøk noe man gjør helt i begynnelsen av oppgaveskrivingen, kanskje et par timer, og så er man ferdig med det. Slik er det vanligvis ikke. Du vil antageligvis ha behov for å søke etter kilder gjennom hele oppgaveskrivingen. (Tuseth og Winge 2018 s. 98)

Prøv vår søkestrategi

Det kan være vanskelig å finne relevante kilder til problemstillingen du har valgt, særlig hvis du ikke har så mye erfaring med kildesøk fra tidligere av. Vi har derfor utviklet en søkestrategi som du kan bruke i arbeidet med søkingen. 

Søkestrategien vår består av fire trinn, formulert som spørsmål som du bør tenke igjennom:

  1. Hva trenger jeg?
  2. Hvor søker jeg?
  3. Hvordan søker jeg?
  4. Hvordan vurderer jeg treffene?

1. Hva trenger jeg?

Det første du bør gjøre er å tenke igjennom hvilke kilder du trenger for å belyse problemstillingen din. I norsk rettsvitenskap er det vanlig å dele kildene i to hovedkategorier (Tuseth 2018 s. 102-103):

  • Primærkilder (lover, forarbeider, rettspraksis, konvensjoner, direktiver, osv.)  
  • Sekundærkilder (juridisk litteratur).

Når du leter etter juridisk litteratur til problemstillingen din bør du konsentrere deg om de akademiske sjangrene. Med det mener vi tekster som er skrevet for en jusfaglig målgruppe, følger normene for vitenskapelig forfatterskap (f.eks. kildehenvisninger og kilderegister), og har vært gjennom en en form for faglig kvalitetssikring (f.eks. fagredaktør- eller fagfellevurdering).

Eksempler på akademisk juridisk litteratur er:

  • Lærebøker
  • Lovkommentarer
  • Rettsvitenskapelige artikler
  • Avhandlinger

Det er ikke alltid så godt å vite hvor du skal begynne letingen. Ett tips er å undersøke relevant oversiktslitteratur som du allerede vet om. Det kan for eksempel være en lærebok om det overordnede rettsområdet, en lovkommentar til loven eller lovbestemmelsen, eller en artikkel i et oppslagsverk.

I oversiktslitteraturen kan du vanligvis finne:

  • Kildehenvisninger til annen relevant juridisk litteratur som du kan finne og lese.
  • Henvisninger til fagpersoner som er sentrale på feltet.
  • Oversikt over hvilke ord og uttrykk som brukes på feltet, for eksempel felt-spesifikk fagterminologi og synonymer til disse.

Det varierer hvor mye som tidligere er skrevet om en problemstilling. Noen temaer og problemstillinger har blitt bredt behandlet i den juridiske litteraturen, mens andre knapt er omtalt. Dersom du skriver om en problemstilling hvor det finnes lite eller ingen litteratur bør du antagelig konsentrere deg om å undersøke primærkildene i stedet.

2. Hvor søker jeg?

Når du har bestemt deg for hva slags kilder du skal søke etter, bør du undersøke hvor du bør søke for å finne disse kildene. Noen tror det holder å søke etter alt i Google, men det er sjelden tilstrekkelig for å svare tilfredsstillende på en seriøs rettslig problemstilling.

Det finnes mange forskjellige databaser og disse inneholder vanligvis forskjellige kilder. Gjør deg kjent med hvilke typer kilder som finnes i hvilke fagbaser og i hvilket omfang.

Det er også verdt å merke seg at databasene kommer i to ulike kategorier: referansedatabaser og fulltekstdatabaser. (Tuseth 2018 s. 103-104)

  • I en referansedatabase finner du vanligvis kun bibliografiske opplysninger om en kilde, f.eks. tittel, forfatter, emne, og så videre, og en referanse til hvor du finner den kilden, f.eks. på en bestemt hylle i biblioteket.
  • I en fulltekstdatabase finner du både bibliografiske opplysninger om en kilde og i tillegg umiddelbar tilgang på kildens innhold. Lovdata Pro, Idunn og Gyldendal Rettsdata er eksempler på fulltekstdatabaser.

Noen baser er en blanding av referanse- og fulltekstdatabase. Det gjelder blant annet bibliotekets egen database Oria. Her kan du få treff på både trykte kilder (som bøker, tidsskrifter, osv.) som biblioteket har i sine samlinger og på digitale kilder (som e-bøker, artikler, oppslagsverk, osv.) som biblioteket selv eier eller har tilgang på gjennom andre baser. 

    3. Hvordan søker jeg?

    Når du har bestemt deg for hvilken base du skal søke i, bør du tenke igjennom hvilke søkemetoder du kan bruke og hvilket søkespråk basen støtter.

    3.1 Søkemetoder

    Det er minst tre forskjellige søkemetoder du kan bruke.
    • Å søke på emneord, også kalt "frie søkeord" eller "søketermer", er å søke på ord og uttrykk som beskriver problemstillingen din. Du kan for eksempel søke på emneord hentet rett fra problemstillingen din. Du bør også prøve å søke på synonymer og beslektede emneord. Du kan få oversikt over aktuell fagterminologi ved å notere deg hvilke ord og begreper som brukes i juridisk litteratur, forarbeider, rettsavgjørelser, konvensjoner, osv.
    • Å søke på kildehenvisninger er å søke på konkrete titler som du finner henvist i litteraturen og andre steder. Det kan for eksempel være en relevant juridisk artikkel som du finner henvist i en lovkommentar, eller en relevant fagbok som har noen tipser deg om.
    • Å søke forfatter er å søke på en forfatter som regnes som sentral på feltet. Du kan identifisere sentrale forfatterne på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge kildehenvisninger, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.

    I praksis vil det være et samspill mellom søkemetodene. Hver gang du finner en ny kilde, bør du undersøke alle henvisninger som virker relevante for problemstillingen din. Hver gang du oppdager en forfatter som er sentral på feltet, bør du søke på vedkommende for å se hva annet han eller hun har skrevet. Hver gang du lærer nye ord og uttrykk som brukes på feltet, kan du bruke dem som emneord i søkene dine.

    Samspillet mellom søkemetoder
    Samspillet mellom ulike søkemetoder. Kilde: Tuseth (2018) s. 105)

    3.2 Søkespråk

    Du kan spisse eller utvide søkene dine ved å bruke relevant søkespråk.

    3.2.1 Trunkering

    Du kan utvide søkene dine ved å trunkere ett eller flere søkeord. Å trunkere betyr å søke på åpen endelse. I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro og Google, er stjerne (*) tegnet for trunkering, men det gjelder ikke alle databaser.

    Eksempel: Erstatning* gir treff på erstatning men også erstatningsrett, erstatningsansvar, erstatningsansvarsloven, osv.

    3.2.2 Frasesøk

    Du kan spisse søkene dine ved søke på spesifikke fraser av to eller flere søkeord. Ved å bruke anførselstegn forteller du basen at du kun ønsker treff der søkeordene forekommer som den angitte frasen og ikke treff der ordene forekommer vilkårlig.

    Eksempel: "Barnets beste", "flyktninger i Norge"

    3.2.3 Kombinere søkeord og fraser

    Du kan enten spisse eller utvide søkene dine ved å søke på bestemte kombinasjoner av søkeordene og/eller frasene dine. I mange databaser kan du sette inn boolske operatorer (AND, OR, NOT) mellom to (eller flere) søkeord og/eller fraser.

    AND

    Hvis du setter inn operatoren AND ("og") mellom to søkeord, foreller du databasen at du kun vil ha treff som inneholder begge søkeordene.

    Eksempel: Hvis du søker på "erstatning AND kontrakt" får du kun treff som inneholder både erstatning og kontrakt.

    Samspillet mellom søkemetoder
    Eksempel på AND-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

    I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro, Oria og Google, er AND-søk default-setting i søkefeltet. Hvis du skriver inn "erstatning kontrakt", vil basen tolke det som "erstatning AND kontrakt" og gi deg treff deretter. 

    OR

    Hvis du setter inn operatoren OR ("eller") mellom to søkeord, foreller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, det andre eller begge.

    Eksempel: Hvis du søker på "erstatning OR kontrakt" får du treff som inneholder både erstatning, kontrakt eller erstatning og kontrakt.

    Samspillet mellom søkemetoder
    Eksempel på OR-søk. KIlde: Tuseth (2018) s. 107)

     

    NOT

    HVis du setter inn operatoren NOT ("ikke") mellom to søkeord forteller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, men ikke det andre.

    Eksempel: Hvis du søker på "erstatning NOT kontrakt" får du treff som inneholder kun erstatning og ikke kontrakt.

    Samspillet mellom søkemetoder
    Eksempel på NOT-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

    4. Hvordan vurderer jeg treffene?

    Når du har søkt i en base og fått en treffliste, må du vurdere kildeverdien på treffene dine.

    Vi anbefaler at du undersøker følgende momenter:

    • Relevans. Er kilden relevant for den rettslige problemstillingen du skriver om?
    • Sjanger. Hva slags type sjanger er kilden? Hvem er kilden skrevet for? Har den kildehenvisninger og kildeliste?
    • Forfatter. Hvem er ansvarlig for innholdet? Er det en person eller en organisasjon? Hva slags bakgrunn har vedkommende?
    • Utgiver. Hvem har gitt ut teksten? Har teksten blitt fagfellevurdert eller på annet vis kvalitetssikret?
    • Alder. Hvor gammel er kilden? Har kilden fått med seg alle eventuelle endringer som har skjedd på rettsområdet?
    • Innhold. Hva er kvaliteten på innholdet? F.eks. med tanke på språk, tydelighet, fremstillingsnivå, argumentasjon/drøfting og bruk av kildehenvisninger.

    I de fleste tilfeller kan du vurdere kildeverdien bare ved å se på kildens metadata - det vil si opplysninger om kilden, som forfatter, tittel, utgiver og publikasjonsdato.

    I andre tilfeller må du undersøke innholdet nærmere, for eksempel ved å skumlese enkeltkapitler eller å undersøke innholdsfortegnelsen.

    Kilder/Videre lesning

    Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 28. nov. 2019 10:31