Søke etter litteratur til en rettslig problemstilling

Å finne relevant litteratur til masteroppgaven kan være både utfordrende og tidkrevende. Ta i bruk våre metoder og verktøy for å bli bedre på kildesøk og kildevurdering. 

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Når du skal skrive masteroppgave i rettsvitenskap må du bruke mange av ferdighetene du har skaffet deg i løpet av jusstudiet og blitt godt kjent med. Samtidig må du også ta i bruk ferdigheter som du kanskje er mer usikker på.

En av disse ferdighetene er kildesøk. I masteroppgaven må du selv "finne relevante kilder" for å svare på en problemstilling som du selv har valgt, jf. reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2.

En relatert ferdighet er kildevurdering. I valg av kilder må du vise at du "selvstendig og kritisk" kan "skille kilder med akademisk tyngde fra andre", jf. reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2

Heldigvis finnes det metoder og verktøy du kan ta i bruk for å bli bedre på begge disse ferdighetene. I denne veiledningen får du en gjennomgang av hvilke vi lærer bort på våre kurs for de masteroppgaveskrivende. 

Kildesøk - prøv vår søkestrategi

For å finne kildene du trenger anbefaler vi å anvende en god søkestrategi. Vi har utviklet en søkestrategi i fire trinn som du kan bruke. 

  1. Hva skal du?
  2. Hva trenger du?
  3. Hvor søker du?
  4. Hvordan søker du?

1. Hva skal du?

Det første du første du må klargjøre er: hva skal du med søkene? Hva er det du ønsker å finne ut av? Skal du sette deg inn i et bredt tema, eller skal du svare på en spesifikk problemstilling eller underproblemstilling?

Det er stor forskjell på hvordan du søker på et bredt tema, som f. eks. "rusreform i Norge", og en mer spisset problemstilling, f. eks. "hvordan har domstolenes straffutmålingen i saker om ulovlig oppbevaring av narkotika, jf. straffeloven § 231, endret seg de siste fem årene?"

Svaret på dette første spørsmålet vil påvirke alle de påfølgende trinnene i prosessen: hva slags typer kilder du trenger, i hvilke baser du kan søke og hvordan du søker i disse basene. Derfor anbefaler vi at du formulere en god problemstilling før du begynner søkingen. Hør gjerne med veilederen din.

2. Hvilke kilder trenger du? 

Når du har klargjort hva du skal med søkene, er neste trinn å klargjøre hva slags type kilder du trenger for å finne ut av dette. Innenfor rettsvitenskapen er det vanlig å skille mellom to hovedkategorier med kilder:

  • Litteratur (også kalt "sekundærkilder")
  • Primærkilder
    • Norske rettskilder (f.eks. lover, forarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis, osv.)
    • Internasjonale rettskilder (f.eks. traktater, rettspraksis, resolusjoner, osv.)
    • Utenlandske rettskilder (f.eks. lover, forarbeider og rettspraksis fra svensk rett)

I denne veiledningen vil vi bruke søk etter litteratur som eksempel. Alle som skriver masteroppgave i rettsvitenskap trenger å klargjøre hva som har blitt skrevet om en problemstilling tidligere. De som finner relevant litteratur vil trenge denne til å belyse problemstillingen. 

2.1 Hva slags litteratur trenger du?

Det finnes mange ulike typer litteratur som kan være aktuelle å bruke i en masteroppgave. Du bør konsentrere deg om å finne de akademiske sjangrene. Du må vise at du kan "kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre".

Med akademisk litteratur mener vi tekster som er skrevet for en faglig målgruppe, følger normene for vitenskapelig forfatterskap (deriblant kildehenvisninger og kilderegister), og har vært gjennom en en form for faglig kvalitetssikring (f.eks. fagredaktør- eller fagfellevurdering).

I rettsvitenskapen er det flere slike akademiske sjangre. 

  • En lærebok er en tekst som tar sikte på å gi leseren bred innføring i et gitt rettsområde. Lærebøker inneholder "litt om alt" og er særlig nyttige for å sette seg inn i et tema.
  • En juridisk artikkel er en rettsvitenskapelig tekst som presenterer ny viten om en avgrenset problemstilling og som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (f.eks. Jussens Venner, Tidsskrift for norsk rettsvitenskap og Oslo Law Review). Juridiske artikler kan også være publisert i fagbøker eller være del av en doktorgradsavhandling.
  • En doktorgradsavhandling (også kalt phd-avhandling) et større vitenskapelig arbeid som går i dybden på én eller flere problemstillinger. En avhandling kan være publisert som monografi eller som en serie juridiske artikler. Slike avhandlinger går igjennom en omfattende faglig kvalitetssikring (disputas) før de blir publisert.
  • En kommentarutgave er en tekst som systematisk kommenterer innholdet i en lov, en traktat eller annen rettskilde. En kommentarutgave er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og gitt ut av et fagforlag. 

3. Hvor søker du? 

Når du vet hva slags kilder du trenger å finne, bør du undersøke hvilke baser som inneholder disse kildene. Det mange baser som inneholder juridisk litteratur. Vi kan skille mellom to typer baser basert på innhold: generelle baser og spesialbaser. 

Generelle baser er baser som inneholder litteratur innenfor de fleste fagområder. På Universitetet Oslo er det to generelle baser som alle har nytte av å søke i: Oria og Google Scholar. 

  • Oria er egentlig ikke en database, men søkesystemet til Universitetet i Oslo. Her kan du søke etter bøker, tidsskrifter og andre trykte ressurser i våre trykte samlinger, samt etter e-bøker, artikler og andre elektroniske ressurser i våre digitale samlinger.
  • Google Scholar er heller egentlig ikke en database, men Googles søkemotor for akademisk litteratur. Her kan du finne fagbøker, vitenskapelige artikler, doktorgradsavhandlinger, sammendrag og rapporter fra en rekke forskningsområder, også fra databaser Universitetsbiblioteket abonnerer på.

Spesialbaser er baser som inneholder litteratur om avgrensete fagområder eller fagfelt. Innenfor rettsvitenskapen finnes det en rekke spesialbaser for blant annet norske rettsforhold, internasjonale rettsforhold, og andre lands rettsforhold.

4. Hvordan søker du?

Når du har bestemt deg for hvilken base du skal søke i bør du tenke igjennom i hvilken type søk du trenger å gjøre, hvilke søkeord du bør søke på og hvilke søketeknikker som er tilgjengelig i basen.

4.1 Type søk

I denne sammenhengen kan vi skille mellom tre typer søk etter litteratur. 
  • Fritekstsøk er å søke på ord og uttrykk som beskriver temaet eller problemstillingen som du undersøker ("emneord"). Her er det viktig å tenke nøye igjennom hvilke ord og uttrykk du søker på. Se nærmere gjennomgang under punkt 4.2.
  • Søk på kildehenvisninger er å søke på konkrete titler som du finner henvist i litteraturen og andre steder. Det kan for eksempel være en relevant juridisk artikkel som du finner henvist i en lovkommentar, eller en relevant fagbok som noen tipser deg om.
  • Søk på forfatter innebærer å søke på en forfatter som er aktiv på feltet. Du kan identifisere sentrale forfattere på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge kildehenvisninger, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.
Samspillet mellom søkemetoder
Samspillet mellom ulike typer søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 105)

I praksis vil det være et samspill mellom de ulike typene søk. Når du finner en ny kilde, bør du undersøke alle henvisninger som virker relevante for problemstillingen din. Når du oppdager en forfatter som er sentral på feltet, bør du søke på vedkommende for å se hva annet han eller hun har skrevet. Når du lærer nye ord og uttrykk som brukes på feltet, kan du bruke dem som emneord i søkene dine.

4.2 Valg av søkeord

Ved fritekstsøk er det avgjørende å velge gode søkeord (også kalt "emneord" eller "søketermer") å søke på. Det handler om å finne ord og uttrykk som beskriver problemstillingen på en god måte. (Tuseth 2018 s. 100)

De første søkeordene finner du i problemstillingen din. Du bør også prøve å finne synonymer og alternative emneord til de søkeordene du allerede har. Husk at ett og samme konsept ofte kan beskrives med ulike ord. 

I mange tilfeller bør du også finne søkeord på andre språk, som engelsk, dansk og svensk. Det kan være stor forskjell på den juridisk terminologien i ulike land. For eksempel heter det "promillekjøring" i Norge, "rattfylleri" i Sverige og "spiritusutkørsel" i Danmark. (Tuseth 2018 s. 101)

Den beste måten å få oversikt over fagterminologien på et område er å lese juridisk litteratur, forarbeider, rettsavgjørelser, traktater, osv. og notere deg hvilke ord og begreper som brukes. Bruk gjerne skjemaet "Fra tema til emneord" i arbeidet.

Bildet kan inneholde: gjøre, rektangel, parallell, nummer, mønster.
SKJERMDUMP: Eksempel på påbegynt bruk av skjemaet "Fra tema til emneord".

Ved valg av søkeord bør du også tenke over om du søker i en referansebase eller fulltekstbase.

  • I referansebaser, som de trykte samlingene i Oria og Google Scholar, søker du bare i kildenes metadata (tittel, forfatter, emne, osv.). Ordene du søker i vil altså være veldig begrenset, og du må finne gode søkeord for å få gode treff.
  • I fulltekstbaser, som de digitale samlingene i Oria og Google Scholar, samt Idunn, Lovdata Pro og Rettsdata, søker du i tillegg i kildenes innhold. Ordene du søker i vil være mange, og tekstene vil naturlig inneholde synonymer, et søk kan dermed gi mange treff som du ikke nødvendigvis ønsker. Utfordringen kan da bli å finne gode søkeord som bare gir relevante treff. Det kan være nyttig å lære seg avansert søkespråk.

4.3 Søkespråk

Ved alle typer søk kan du spisse eller utvide søkene dine ved å bruke relevant søkespråk. Hvilke muligheter du har tilgjengelig - og i hvilket format - avhenger av basen du søker i. 

Du kan utvide søkene dine ved å trunkere ett eller flere søkeord. Å trunkere betyr å søke på åpen endelse. I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro og Google, er stjerne (*) tegnet for trunkering, men det gjelder ikke alle databaser.

Eksempel: Erstatning vs. erstatning*. Erstatning* gir treff på erstatning men også erstatningsrett, erstatningsansvar, erstatningsansvarsloven, osv.

Du kan spisse søkene dine ved søke på spesifikke fraser av to eller flere søkeord. Ved å bruke anførselstegn forteller du basen at du kun ønsker treff der søkeordene forekommer som den angitte frasen og ikke treff der ordene forekommer vilkårlig.

Eksempel: "Tap av erstatning" vs. tap av erstatning. 

Du kan enten spisse eller utvide søkene dine ved å søke på bestemte kombinasjoner av søkeordene og/eller frasene dine. I mange databaser kan du sette inn boolske operatorer (AND, OR, NOT) mellom to (eller flere) søkeord og/eller fraser.

AND

Hvis du setter inn operatoren AND ("og") mellom to søkeord, foreller du databasen at du kun vil ha treff som inneholder begge søkeordene.

Eksempel: Hvis du søker på "erstatning AND kontrakt" får du kun treff som inneholder både erstatning og kontrakt.

Samspillet mellom søkemetoder
Eksempel på AND-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro, Oria og Google, er AND-søk default-setting i søkefeltet. Hvis du skriver inn "erstatning kontrakt", vil basen tolke det som "erstatning AND kontrakt" og gi deg treff deretter. 

OR

Hvis du setter inn operatoren OR ("eller") mellom to søkeord, foreller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, det andre eller begge.

Eksempel: Hvis du søker på "erstatning OR kontrakt" får du treff som inneholder både erstatning, kontrakt eller erstatning og kontrakt.

Samspillet mellom søkemetoder
Eksempel på OR-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

 

NOT

HVis du setter inn operatoren NOT ("ikke") mellom to søkeord forteller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, men ikke det andre. OBS! Dette søket kan ekskludere treff som kan være interessante, og man bør derfor bruke det med varsomhet.

Eksempel: Hvis du søker på "erstatning NOT kontrakt" får du treff som inneholder kun erstatning og ikke kontrakt.

Samspillet mellom søkemetoder
Eksempel på NOT-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

Kildevurdering - valg av kilder

Etter du har har søkt i en relevant database og fått en liste med treff, må du gjøre en kildevurdering på kildene. Igjen bør du ha kravene til kildene dine i bakhodet ("kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre").  

Når du skal vurdere litteratur bør utgangspunkt i en kildekritisk vurdering. Her kan du anvende følgende vurderingskriterier:

  1. Er kilden troverdig?
    • Hvem er forfatter? 
    • Hvor ble kilden gitt ut? 
    • Hvordan er kildebruken i kilden? 
  2. Er kilden relevant?
    • Når ble kilden publisert eller sist oppdatert?
    • Hvem er målgruppen for kilden?
    • Hva slags sjanger er kilden? 
  3. Hvordan er selve teksten?
    • Er funnene i kilden relevante for din problemstilling?
    • Hvilke metoder har forfatteren brukt? 
    • Er forfatterens fremstilling balansert eller ensidig?

For å svare på spørsmålene i punkt 1 og 2 er det ofte tilstrekkelig å undersøke kildens metadata - det vil si opplysninger om kilden, som forfatter, tittel, utgiver og publikasjonsdato.

For å svare punkt 3 må du undersøke innholdet nærmere, for eksempel ved å undersøke innholdsfortegnelsen og/eller skumlese de delene som er relevant for problemstillingen din. 

Når du skal vurdere primærkilder bør du ta utgangspunkt i relevante rettskildeprinsipper. Er dette en relevant rettskilde? Hvilke slutninger kan du trekke ut av kilden? Hvilken vekt har den i forhold til andre kilder? 

Kilder / Videre lesning

Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 21. des. 2021 14:59