Søke etter litteratur til en rettslig problemstilling

Å søke etter juridisk litteratur til en problemstilling kan være både utfordrende og tidkrevende. Følg vår søkestrategi i fire trinn for å forbedre søkeresultatene dine. 

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Hvorfor må jeg finne kildene selv?

Når du skal skrive masteroppgave i rettsvitenskap må du selv velge en problemstilling du ønsker å undersøke og du må selv finne de kildene du trenger for å svare på problemstillingen du har valgt.

I læringsmålene i reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2 står det, blant annet, at studenten skal kunne:

  • "Utforme og analysere en rettslig problemstilling i samsvar med de krav som stilles til god juridisk metode"
  • "Orientere seg i tilfanget av kilder: Finne relevante kilder og selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre."

Noen studenter tror at kildesøk er en aktivitet man gjør helt i begynnelsen av oppgaveskrivingen, kanskje noen timer den første dagen, og vips så har man alle kildene som trengs til å skrive ferdig oppgaven. Slik er det vanligvis ikke. For de fleste vil kildesøk være en kontinuerlig prosess gjennom hele oppgaveskrivingen. (Tuseth og Winge 2018 s. 98)

I begynnelsen, når du undersøker hva som finnes av kilder til problemstillingen din, vil du antagelig bruke mer tid på søking og mindre på skriving. I midtfasen, når du har skaffet deg en god oversikt over kildene, vil dette forholdet endre seg. Samtidig kan det dukke opp nye spørsmål og underproblemstillinger som du bare kan besvare ved å finne nye kilder. I sluttfasen vil du normalt bruke all tid på skrivingen. 

Prøv vår søkestrategi

For å finne litteraturen du trenger er det nødvendig å legge en god søkestrategi, både for det enkelte søk men også for hele søkeprosessen. Vi har utviklet en enkel søkestrategi i fire trinn formulert som spørsmål som du bør svare på:

  1. Hva trenger jeg?
  2. Hvor søker jeg?
  3. Hvordan søker jeg?
  4. Hvordan vurderer jeg treffene?

I denne veiledningen vil vi anvende søkestrategien på juridisk litteratur. Søkestrategien kan også anvendes på søk etter primærkilder. 

1. Hva trenger jeg?

I arbeidet med masteroppgaven trenger alle å klargjøre hva som har blitt skrevet om problemstillingen tidligere. De aller fleste vil også trenge relevant litteratur til å belyse og svare på problemstillingen.

1.1 Hva bør jeg søke etter?

Det finnes mange ulike typer litteratur som kan være aktuelle å bruke i en masteroppgave. I hovedsak bør du konsentrere deg om de akademiske sjangrene. Du må vise at du kan "kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre", som er et av læremålene. 

Med akademisk litteratur mener vi tekster som er skrevet for en faglig målgruppe, følger normene for vitenskapelig forfatterskap (deriblant kildehenvisninger og kilderegister), og har vært gjennom en en form for faglig kvalitetssikring (f.eks. fagredaktør- eller fagfellevurdering).

I rettsvitenskapen er det flere akademiske sjangre. 

  • En lærebok er en tekst som tar sikte på å gi leseren bred innføring i et gitt rettsområde. Lærebøker inneholder "litt om alt" og er særlig nyttige for å sette seg inn i et tema.
  • En juridisk artikkel er en vitenskapelig tekst som presenterer ny viten om en avgrenset problemstiling, og som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (f.eks. Jussens Venner, Tidsskrift for norsk rettsvitenskap og Oslo Law Review). Juridiske artikler kan også være publisert i fagbøker eller være del av en doktorgradsavhandling.
  • En doktorgradsavhandling (også kalt phd-avhandling) et større vitenskapelig arbeid som går i dybden på én eller flere problemstillinger. En avhandling kan være publisert som monografi eller som en serie juridiske artikler. Slike avhandlinger går igjennom en omfattende faglig kvalitetssikring (disputas) før de blir publisert.
  • En kommentarutgave er en tekst som systematisk kommenterer innholdet i en lov, en traktat eller annen rettskilde. En kommentarutgave er normalt skrevet av én eller flere eksperter på fagområdet og gitt ut av et fagforlag. 

1.2 Hvor begynner jeg letingen?

Ett tips er å undersøke relevant oversiktslitteratur som du allerede vet om. Det kan for eksempel være en lærebok om det overordnede rettsområdet, en lovkommentar til loven eller lovbestemmelsen, eller en artikkel i et oppslagsverk.

I oversiktslitteraturen kan du se etter:

  • Kildehenvisninger til relevante primærkilder og/eller relevant juridisk litteratur som du kan finne og lese.
  • Henvisninger til fagpersoner som er sentrale på feltet.
  • Oversikt over hvilke ord og uttrykk som brukes på feltet, for eksempel fag-spesifikk terminologi og synonymer til disse.

Det varierer hvor mye som tidligere er skrevet om et bestemt tema eller problemstilling. Noen temaer og problemstillinger har blitt bredt behandlet i den juridiske litteraturen, mens andre knapt er omtalt.

Hvis det finnes lite eller ingen litteratur om problemstillingen din, bør du tenke kreativt og kanskje finne om andre rettsområders litteratur kan være til hjelp. Hvis du ikke finner noe relevant litteratur om problemstillingen din, bør du konsentrere deg om primærkildene istedet.

    2. Hvor søker jeg?

    Når du har bestemt deg for hva slags litteratur du trenger å finne, bør du undersøke hvilke baser som inneholder denne litteraturen. Det er to generelle baser som de fleste vil ha nytte av å søke i: Oria og Google Scholar

    I disse to basene finner du litteratur om de fleste rettsområder og rettssystemer, inkludert norsk rett, utenlandsk rett (som for eksempel svensk, dansk og amerikansk rett), samt internasjonal rett (som EU/EØS-rett, menneskerettigheter og folkerett). 

    I tillegg finnes det en rekke spesialbaser for ulike rettsområder og rettsystemer.

    2.1 Oria

    Oria er søkesysemet til Universitetet i Oslo. Her kan du søke etter bøker, tidsskrifter og andre trykte ressurser i våre trykte samlinger, samt etter e-bøker, artikler og andre elektroniske ressurser i våre digitale samlinger.

    I menyen til venstre i søkeboksen kan du velge mellom tre forskjellige søkeomfang:

    • Universitetsbiblioteket for å søke i alle de trykte og elektroniske samlingene ved UiO. 
    • Norske fagbibliotek for å søke i de trykte og elektroniske samlingene til over hundre norske fagbibliotek. Hvis du finner en bok som vi ikke har hos et annet bibliotek og som du ønsker å låne, så kan vi låne den innfor deg
    • UB digital for å kun søke i de elektroniske ressursene ved UiO. 

    2.2 Google Scholar

    Google Scholar er Googles søkemotor for akademisk litteratur. Her kan du finne fagbøker, vitenskaplige artikler, doktorgradsavhandlinger, sammendrag og rapporter fra en rekke forskningsområder, også fra databaser Universitetsbiblioteket abonnerer på.

    Google Scholar er en god søkemotor, og kan ofte gi mer relevante treff enn andre søkemotorer. Men det er ikke alltid tilfelle, slik at ved noen temaer bør du orientere deg i flere forskjellige databaser og søkemotorer, og søke på forskjellige måter.

    2.3 Andre baser

    Oria og Google Scholar er ikke de eneste basene hvor du kan finne juridisk litteratur. Andre relevante baser (avhengig av hva du skriver om) er Gyldendal Rettsdata, Idunn.no, Lovdata Pro, Karnov Sverige, Karnov Danmark, WestLaw, HeinOnline, osv.

    Se vår guide til juridisk litteratur for en oversikt over hvilke baser som inneholder litteratur om henholdsvis norske rettsforhold, andre lands rettsforhold og internasjonale rettsforhold. 

      3. Hvordan søker jeg?

      Når du har bestemt deg for hvilken base du skal søke i bør du tenke igjennom i hvilken type søk du trenger å gjøre, hvilke søkeord du bør søke på og hvilke søketeknikker som er tilgjengelig i basen.

      3.1 Type søk

      I denne sammenhengen kan vi skille mellom tre typer søk etter litteratur. 
      • Å søke på kildehenvisninger er å søke på konkrete titler som du finner henvist i litteraturen og andre steder. Det kan for eksempel være en relevant juridisk artikkel som du finner henvist i en lovkommentar, eller en relevant fagbok som noen tipser deg om.
      • Å søke forfatter innebærer å søke på en forfatter som regnes som sentral på feltet. Du kan identifisere sentrale forfattere på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge kildehenvisninger, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.
      • Å søke på emneord, også kalt emnesøk eller "fritekstsøk", er å søke på ord og uttrykk som beskriver problemstillingen din. Her er det viktig å være bevisst på hvilke ord og uttrykk du søker på. Se nærmere gjennomgang under punkt 3.2.
      Samspillet mellom søkemetoder
      Samspillet mellom ulike typer søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 105)

      I praksis vil det være et samspill mellom de ulike typene søk. Når du finner en ny kilde, bør du undersøke alle henvisninger som virker relevante for problemstillingen din. Når du oppdager en forfatter som er sentral på feltet, bør du søke på vedkommende for å se hva annet han eller hun har skrevet. Når du lærer nye ord og uttrykk som brukes på feltet, kan du bruke dem som emneord i søkene dine.

      3.2 Valg av søkeord

      Ved søk på emneord er det avgjørende å velge gode søkeord (også kalt "emneord" eller "søketermer") å søke på. Det handler om å finne ord og uttrykk som beskriver problemstillingen på en god måte. (Tuseth 2018 s. 100)

      De første søkeordene finner du i problemstillingen din. Du bør også prøve å finne synonymer og alternative emneord til de søkeordene du allerede har. Husk at ett og samme konsept ofte kan beskrives med ulike ord. 

      I mange tilfeller bør du også finne søkeord på andre språk, som engelsk, dansk og svensk. Det kan være stor forskjell på den juridisk terminologien i ulike land. For eksempel heter det "promillekjøring" i Norge, "rattfylleri" i Sverige og "spiritusutkørsel" i Danmark. (Tuseth 2018 s. 101)

      Den beste måten å få oversikt over fagterminologien på et område er å lese juridisk litteratur, forarbeider, rettsavgjørelser, traktater, osv. og notere deg hvilke ord og begreper som brukes. Bruk gjerne skjemaet "Fra tema til emneord" i arbeidet.

      Bildet kan inneholde: gjøre, rektangel, parallell, nummer, mønster.
      SKJERMDUMP: Eksempel på påbegynt bruk av skjemaet "Fra tema til emneord".

      Ved valg av søkeord bør du også tenke over om du søker i en referansebase eller fulltekstbase.

      • I referansebaser, som de trykte samlingene i Oria og Google Scholar, søker du bare i kildenes metadata (tittel, forfatter, emne, osv.). Ordene du søker i vil altså være veldig begrenset, og du må finne gode søkeord for å få gode treff.
      • I fulltekstbaser, som de digitale samlingene i Oria og Google Scholar, samt Idunn, Lovdata Pro og Rettsdata, søker du i tillegg i kildenes innhold. Ordene du søker i vil være mange, og tekstene vil naturlig inneholde synonymer, et søk kan dermed gi mange treff som du ikke nødvendigvis ønsker. Utfordringen kan da bli å finne gode søkeord som bare gir relevante treff. Det kan være nyttig å lære seg avansert søkespråk.

      3.3 Søkespråk

      Ved alle typer søk kan du spisse eller utvide søkene dine ved å bruke relevant søkespråk. Hvilke muligheter som er tilgjengelig - og i hvilket format - avhenger av basen du søker i. 

      3.3.1 Trunkering

      Du kan utvide søkene dine ved å trunkere ett eller flere søkeord. Å trunkere betyr å søke på åpen endelse. I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro og Google, er stjerne (*) tegnet for trunkering, men det gjelder ikke alle databaser.

      Eksempel: Erstatning vs. erstatning*. Erstatning* gir treff på erstatning men også erstatningsrett, erstatningsansvar, erstatningsansvarsloven, osv.

      3.3.2 Frasesøk

      Du kan spisse søkene dine ved søke på spesifikke fraser av to eller flere søkeord. Ved å bruke anførselstegn forteller du basen at du kun ønsker treff der søkeordene forekommer som den angitte frasen og ikke treff der ordene forekommer vilkårlig.

      Eksempel: "Tap av erstatning" vs. tap av erstatning. 

      3.3.3 Kombinere søkeord og fraser

      Du kan enten spisse eller utvide søkene dine ved å søke på bestemte kombinasjoner av søkeordene og/eller frasene dine. I mange databaser kan du sette inn boolske operatorer (AND, OR, NOT) mellom to (eller flere) søkeord og/eller fraser.

      AND

      Hvis du setter inn operatoren AND ("og") mellom to søkeord, foreller du databasen at du kun vil ha treff som inneholder begge søkeordene.

      Eksempel: Hvis du søker på "erstatning AND kontrakt" får du kun treff som inneholder både erstatning og kontrakt.

      Samspillet mellom søkemetoder
      Eksempel på AND-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

      I mange databaser, som f.eks. Lovdata Pro, Oria og Google, er AND-søk default-setting i søkefeltet. Hvis du skriver inn "erstatning kontrakt", vil basen tolke det som "erstatning AND kontrakt" og gi deg treff deretter. 

      OR

      Hvis du setter inn operatoren OR ("eller") mellom to søkeord, foreller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, det andre eller begge.

      Eksempel: Hvis du søker på "erstatning OR kontrakt" får du treff som inneholder både erstatning, kontrakt eller erstatning og kontrakt.

      Samspillet mellom søkemetoder
      Eksempel på OR-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

       

      NOT

      HVis du setter inn operatoren NOT ("ikke") mellom to søkeord forteller du databasen at du vil ha treff som inneholder det ene søkeordet, men ikke det andre. OBS! Dette søket kan ekskludere treff som kan være interessante, og man bør derfor bruke det med varsomhet.

      Eksempel: Hvis du søker på "erstatning NOT kontrakt" får du treff som inneholder kun erstatning og ikke kontrakt.

      Samspillet mellom søkemetoder
      Eksempel på NOT-søk. Kilde: Tuseth (2018) s. 107)

      4. Hvordan vurderer jeg treffene?

      Når du har søkt i en base og fått en treffliste, må du vurdere kildeverdien på treffene dine. Igjen bør du ha kravene til kildene dine i bakhodet ("kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre"). 

      Følgende momenter kan være til hjelp for å vurdere kildeverdien på treffene dine:

      • Relevans. Er kilden relevant for den rettslige problemstillingen du skriver om?
      • Sjanger. Hva slags type sjanger er kilden? Hvem er kilden skrevet for? Har den kildehenvisninger og kildeliste?
      • Forfatter. Hvem er ansvarlig for innholdet? Er det en person eller en organisasjon? Hva slags bakgrunn har vedkommende?
      • Utgiver. Hvem har gitt ut teksten? Har teksten blitt fagfellevurdert eller på annet vis kvalitetssikret?
      • Alder. Hvor gammel er kilden? Har kilden fått med seg alle eventuelle endringer som har skjedd på rettsområdet?
      • Innhold. Hva er kvaliteten på innholdet? F.eks. med tanke på språk, tydelighet, fremstillingsnivå, argumentasjon/drøfting og bruk av kildehenvisninger.

      I de fleste tilfeller kan du vurdere kildeverdien bare ved å se på kildens metadata - det vil si opplysninger om kilden, som forfatter, tittel, utgiver og publikasjonsdato.

      I andre tilfeller må du undersøke innholdet nærmere, for eksempel ved å skumlese enkeltkapitler eller å undersøke innholdsfortegnelsen.

      Kilder / Videre lesning

      Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 20. aug. 2021 14:36