Juridisk litteratursøk

Å finne relevant juridisk litteratur til en rettslig problemstilling kan være krevende og vanskelig, spesielt hvis du aldri har gjort det så mye tidligere. Kom i gang med søkingen ved å bruke vår søkestrategi i fire trinn.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Med søkestrategi mener vi en bevisst plan eller fremgangsmåte for å finne relevante kilder til en problemstilling. Vår søkestrategi består av fire trinn - formulert som spørsmål - som kan være nyttige å tenke igjennom.

  1. Hva trenger jeg?
  2. Hvor søker jeg?
  3. Hvordan søker jeg?
  4. Hvordan vurderer jeg treffene?

1. Hva trenger jeg?

Det første du bør gjøre er å undersøke hva du trenger for å svare på problemstillingen din.

Det finnes mange ulike former for juridisk litteratur. Et hovedskille går mellom akademiske sjangre, som lærebøker, lovkommentarer, juridiske artikler og avhandlinger, og ikke-akademiske sjangre, som nyhetsreportasjer og kronikker.

Du bør konsentrere deg om å finne de akademiske sjangrene.

I mange tilfeller kan du få en god start ved å gå lese relevant oversiktslitteratur. Det kan for eksempel være en lærebok om det overordnede rettsområdet, en lovkommentar til loven eller lovbestemmelsen, eller en artikkel i et oppslagsverk.

I oversiktslitteraturen kan du vanligvis finne:

  • Henvisninger til annen relevant juridisk litteratur som du kan finne og lese.
  • Henvisninger til fagpersoner som er sentrale på feltet.
  • Oversikt over hvilke ord og uttrykk som brukes på feltet, for eksempel felt-spesifikk fagterminologi og synonymer til disse.

Det varierer hvor mye som tidligere er skrevet om en problemstilling. Noen temaer og problemstillinger har blitt bredt behandlet i den juridiske litteraturen, mens andre knapt er omtalt. Dersom du skriver om en problemstilling hvor det finnes lite eller ingen litteratur må du konsentrere deg om å undersøke primærkildene i stedet.

2. Hvor søker jeg?

Når du har bestemt deg for hva slags kilder du skal søke etter, bør du undersøke hvor du bør søke for å finne disse kildene. Mange tror det holder å søke etter alt i Google, men det er sjelden tilstrekkelig for å svare tilfredsstillende på en seriøs rettslig problemstilling.

Gjør deg kjent med hva som finnes i hvilke fagbaser og i hvilket omfang.

Noen eksempler:

Se vår fagside for en enkel oversikt over de mest relevante basene innen norsk rettsvitenskap.

Se vår guide til juridisk litteratur for en oversikt over hvilke baser som inneholder de ulike sjangrene for juridisk litteratur.

    3. Hvordan søker jeg?

    Når du har bestemt deg for hvilken base du skal søke i, bør du tenke igjennom hvordan du søker.
     
    Det er minst tre forskjellige søkemetoder.
    • Å søke på henvisning er å søke på konkrete titler som du finner henvist i litteraturen og andre steder. Det kan for eksempel være en relevant juridisk artikkel som du finner henvist i en lovkommentar, eller en relevant fagbok som har noen tipser deg om.
    • Å søke forfatter er å søke på en forfatter som regnes som sentral på feltet. Du kan identifisere sentrale forfatterne på mange måter, for eksempel å lese oversiktslitteratur, følge referanser, høre med faglærer, søke på det aktuelle området i basene, osv.
    • Å søke på emneord også kalt "frie søkeord" eller "søketermer", er å søke på ord og uttrykk som beskriver problemstillingen din.

    Du bør bruke alle disse søkemetodene i samspill. Når du finner en ny kilde, bør du undersøke alle henvisninger som virker relevante for problemstillingen din. Når du  oppdager en forfatter som er sentral på feltet, bør du søke på vedkommende for å se hva annet han eller hun har skrevet. Når du lærer hvilke ord og uttrykk som brukes på feltet, kan du bruke dem som emneord i søkene dine.

    Husk at du også kan spisse eller utvide søkene dine ved å bruke relevante søketeknikker.

    Det kan være å søke på spesfiserte kombinajsoner av søkeord med såkalte knyttord (AND, OR, NOT), søke på spesifikke ord og uttrykk ved å sette dem i frasetegn (frasesøk), eller søke på åpen endelse (trunkering). 

    4. Hvordan vurderer jeg treffene?

    Når du har søkt i en base og fått en treffliste, må du vurdere kildeverdien på treffene dine.

    Vi anbefaler at du undersøker følgende momenter:

    • Relevans. Er kilden relevant for den rettslige problemstillingen du skriver om?
    • Sjanger. Hva slags type sjanger er kilden? Hvem er kilden skrevet for? Har den kildehenvisninger og kildeliste?
    • Forfatter. Hvem er ansvarlig for innholdet? Er det en person eller en organisasjon? Hva slags bakgrunn har vedkommende?
    • Utgiver. Hvem har gitt ut teksten? Har teksten blitt fagfellevurdert eller på annet vis kvalitetssikret?
    • Alder. Hvor gammel er kilden? Har kilden fått med seg alle eventuelle endringer som har skjedd på rettsområdet?
    • Innhold. Hva er kvaliteten på innholdet? F.eks. med tanke på språk, tydelighet, fremstillingsnivå, argumentasjon/drøfting og tilstedeværelse av henvisninger.

    I de fleste tilfeller kan du vurdere kildeverdien bare ved å se på kildens metadata - det vil si opplysninger om kilden, som forfatter, tittel, utgiver og publikasjonsdato.

    I andre tilfeller må du undersøke innholdet nærmere, for eksempel ved å skumlese enkeltkapitler eller å undersøke innholdsfortegnelsen.

    Kilder/Videre lesning

    Publisert 10. jan. 2018 10:14 - Sist endret 15. aug. 2018 08:46