I døde språks selskap: hebraisk

Hebraisk var ett av flere kanaaneiske språk som ble talt av ulike folkegrupper i Levanten omkring tusen år før vår tidsregning. De hebraisktalende israelittene utviklet en religion og en religiøs litteratur som fikk stor betydning for den senere kulturelle utviklingen i Midtøsten og Europa. Sesongavslutning for I døde språks selskap i desember!

Hebraisk finnes bevart i innskrifter datert til perioden mellom ca. 1200 f.Kr. og ca. 100 e. Kr., men den viktigste kilden til eldre hebraisk er naturligvis Tanakh eller den hebraiske bibelen – for kristne kjent som «Det gamle testamentet». Det klassiske hebraiske skriftsystemet er basert på det fønikiske alfabetet og var først brukt til å skrive arameisk, men ble overtatt av jødene under det babylonske eksilet på 500-tallet f.Kr. 

Bibeltekster

Den klassiske «bibelhebraiske» litteraturen ble skrevet i perioden mellom ca. 1000–500 f.Kr., men består også av tidligere og senere tekster. Bibeltekstene kan deles inn i mange ulike sjangre, fra historiske krøniker, visdomslitteratur og lovtekster til profetiske utsagn og poesi.

Den litterære tradisjonen

Hebraisk døde ut som muntlig språk omkring år 200 e. Kr. Men den litterære tradisjonen var sterk, og selv om jøder har vist en bemerkelsesverdig evne til språklig og kulturell assimilering gjennom historien, har de nesten overalt bevart hebraisk som et litterært og hellig språk. I middelalderen var hebraisk et helt avgjørende bindeledd mellom den arabiske vitenskapstradisjonen og den europeiske latinske renessanselitteraturen, og et viktig kulturspråk med egne litterære tradisjoner. Fordi hebraisk var det gamle testamentets språk for kristne, fikk det også en rolle i utviklingen av tekstkritikk og språkvitenskap i opplysningstidens Europa.  

Moderne hebraisk

På slutten av 1800-tallet ble hebraisk gjenopplivet som talespråk i Palestina, som et ledd i den sionistiske bevegelsens arbeid for å modernisere jødisk kultur og etablere et jødisk samfunn i det som senere ble Israel. Moderne hebraisk eller ivrit har nå omtrent fem millioner morsmålstalere og er et fullverdig moderne standardspråk.

Program

Dagens ekspertpanel:

  • Kristin Joachimsen, Professor i Det gamle testamente ved MF Vitenskapelig Høgskole. (Terje Stordalen kunne ikke komme, så Kristin Joachimsen erstatter ham i panelet).
  • Torleif Elgvin, professor i bibelfag og jødiske studier, NLA Høgskolen
  • Amund Bjorsnes, instituttleder, Norsk filologisk institutt (PHI)

I døde språks selskap

I døde språks selskap er en arrangementsserie på Scene HumSam om fortidens store språk og kulturer. De fleste språk i menneskehetens historie har mistet livet ved sine taleres siste åndedrag, men noen få utvalgte har overlevd og vunnet evig liv – i skrift. Gjennom foredrag og samtaler lar vi den gamle skriften tale høyt, og vi argumenterer for fortidens sentrale betydning for vår egen tids forståelse av det å være menneske. Hvorfor overlevde akkurat disse språkene den visse død? Og er overlevelse i skrift alltid et kvalitetsstempel?

Alltid fullt hus og hyggelig stemning på "I døde språks selskap". Foto: Runhild Seim

 

Publisert 20. nov. 2018 11:18 - Sist endret 3. des. 2018 15:39