Sprøytemidler, humler og storpolitikk

Hvordan kommunisere kompleks vitenskap når sterke økonomiske interesser står på spill? Velkommen til panelsamtale arrangert av Concerned Scientists Norway

Stor jordhumle (B. terrestris) på purpursolhat. Foto: Wikimedia Commons

EU har nylig innført forbud mot sprøytemidler som skader pollinerende insekter, og kjemigigantene Bayer og Monsanto går nå juridisk til verks for å oppheve forbudet. Hvordan kan forskere bidra til å belyse hva som står på spill? 

Paneldeltakere: 

  • Andreas Ytterstad, førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet
  • Per Espen Stoknes, klimapsykolog og førsteamanuensis ved institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI
  • PhD-kandidat Julie Sørlie Paus-Knudsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), UiO 

Silent Spring

Oppmerksomheten omkring sprøytemidlers ødeleggende virkning på økosystemer kom for alvor med Rachel Carson’s klassiske studie Silent Spring fra 1962. Når det gjelder vanskelighetsgrad ligger caset et sted mellom ozonhullet og klimaendring; det er relativt lett å kommunisere hva slags problemer det fører til, men løsningene er ikke helt opplagte. 

Forskningskommunikasjon

Med bakgrunn i dette konkrete caset vil panelet belyse ulike aspekter og utfordringer knyttet til forskningskommunikasjon. Den klassiske arbeidsdelingen har vært at forskere legger fram fysiske og tekniske fakta, mens politikere tar beslutninger basert på samfunnsmessige, politiske og økonomiske hensyn. Men dagens miljøprøblemer er sjelden rent teknisk-vitenskapelige anliggender – de er i høy grad resultater av et produksjonssystem der sterke økonomiske interesser gjør seg gjeldende. I hvor stor grad skal forskerne bevege seg inn på politikkens og jussens domene? 

Publisert 11. okt. 2018 14:00 - Sist endret 15. okt. 2018 08:09