I døde språks selskap: Egyptisk

NY SESONG!  I døde språks selskap er tilbake, og årets første språk er egyptisk. I tråd med å være den lengst levende sivilisasjonen, kan egyptisk regnes som verdens lengst levende språk.

De aller eldste hieroglyfene tidfestes til rundt 3250 fvt., mens det siste dokumentet forfattet på koptisk, den siste fasen av egyptisk skriftspråk, er fra det attende århundre evt. Egyptisk levde altså rundt 5000 år som skriftspråk.

Et guddommelig språk

Europeere hadde lenge et romantisk forhold til hieroglyfene, som de trodde var mystiske symboler. Først på 1800-talet, i et kappløp mellom imperiemaktene England og Frankrike, oppdaget franske Champollion at skriften består av fonogrammer–tegn som står for en eller flere konsonanter–og ideogrammer–«determinativer» som ikke skal leses, men som antyder hvilken klasse verb eller substantiv det foregående ordet tilhører. Betegnelsen «hieroglyfer» er gresk, og betyr «hellige innskrifter», noe som tilsvarer den egyptiske termen mdw-ntr: «guddommelige ord.» Hieroglyfene skulle ikke bare bety noe, men også være virksomme i seg selv. Slik hjelper for eksempel innskriftene i pyramidene den begravde kongen å stige opp til gudene, mens formlene i den egyptiske dødeboken hjelper den avdøde å oppnå et velsignet etterliv. Andre skriftspråk fantes i tillegg: hieratisk var kursiverte hieroglyfer, som var lettere å skrive på papyrus, mens demotisk er senere og enda mer kursivert, og ser nesten ut som arabisk.

Fra hieroglyfer til koptisk

Etter Aleksander den Store erobret Egypt ble gresk det administrative språket i landet, og derfor finner man en tekst som Rosetta-steinen innhugget med hieroglyfer, demotisk og gresk, side om side. Under romersk herredømme ble det eksperimentert med å skrive egyptisk ved hjelp av greske bokstaver, supplementert av visse tegn for lyder som ikke fantes på gresk. Denne skriften ble formalisert som koptisk, som spesielt ble brukt av egyptiske kristne fra det tredje århundre. De mest berømte tekstene på koptisk er nok de gnostiske tekstene fra Nag Hammadi-funnet, verker kirken fortrengte som kjetterske. Etter den arabiske erobringen i det syvende århundre erstattet arabisk gradvis koptisk som dagligtale, skjønt koptisk har forblitt liturgisk språk i den koptiske kirken fram til i dag, lik latin for den katolske kirken.

Program

Dagens panel består av:

Vi serverer som vanlig bokstavkjeks og kaffe/te. 

Åpent for alle! Velkommen!

I døde språks selskap

I døde språks selskap er en arrangementsserie på Scene HumSam om fortidens store språk og kulturer. De fleste språk i menneskehetens historie har mistet livet ved sine taleres siste åndedrag, men noen få utvalgte har overlevd og vunnet evig liv – i skrift. Gjennom foredrag og samtaler lar vi den gamle skriften tale høyt, og vi argumenterer for fortidens sentrale betydning for vår egen tids forståelse av det å være menneske. Hvorfor overlevde akkurat disse språkene den visse død? Og er overlevelse i skrift alltid et kvalitetsstempel?

Publisert 4. feb. 2019 09:43 - Sist endret 4. feb. 2019 09:43