I døde språks selskap: Tibetansk

I døde språks selskap er endelig tilbake! Vi starter semesteret med å ta for oss tibetansk – et av buddhismens viktigste språk.

bilde av tibetansk skrift

Språket tilhører den tibeto-burmesiske språkfamilien og er også muligens en fjern slektning av kinesisk. Varianter av tibetansk brukes som talespråk i Tibet og i flere områder i India, Nepal, Bhutan, og det nordlige Myanmar.

Klassisk tibetansk

Klassisk tibetansk ble utviklet som et lærd språk i tiden etter 600-tallet e.Kr., da skriftspråket ble dannet for å oversette tekster på sanskrit fra Mahāyāna-buddhismens kanon. I året 816 CE, under regjeringen til kong Khri-lde Srong-btsan, gjennomgikk litterær tibetansk en omfattende reform som var rettet mot å standardisere språk og ordforråd for oversettelser fra indiske tekster, og dette resulterte i det vi nå kaller «klassisk tibetansk». Dette ble språket til de tibetanske oversettelsene fra indiske språk (hovedsakelig sanskrit) fra Mahāyāna-buddhismens kanon, og det var også det språket som vanligvis ble brukt av innfødte tibetanere når de skrev om religiøse, medisinske eller historiske emner.

Tibetansk buddhisme

Tibetansk buddhisme er en av de viktigste grenene av buddhismen og den tibetanske litteraturens innflytelse har vært av stor betydning både i eldre tider og i dag. I mange vestlige land og i verden forøvrig har den tibetanske buddhismen i moderne tid opplevet en betydelig anerkjennelse, særlig takket være dens åndelige leder Dalai Lama.

Program

Dagens panel:

  • Fredrik Liland, førsteamanuensis II i buddhistisk filologi, Norsk filologisk institutt.
  • Per Kværne, professor emeritus i religionshistorie, UiO
  • Jens Braarvig, direktør for Norsk filologisk institutt og professor emeritus i religionshistorie, UiO

Foredrag av Per Kværne, samtale med alle tre.

Vi serverer som vanlig bokstavkjeks og kaffe/te. 

Åpent for alle! Velkommen!

I døde språks selskap

I døde språks selskap er en arrangementsserie på Scene HumSam om fortidens store språk og kulturer. De fleste språk i menneskehetens historie har mistet livet ved sine taleres siste åndedrag, men noen få utvalgte har overlevd og vunnet evig liv – i skrift. Gjennom foredrag og samtaler lar vi den gamle skriften tale høyt, og vi argumenterer for fortidens sentrale betydning for vår egen tids forståelse av det å være menneske. Hvorfor overlevde akkurat disse språkene den visse død? Og er overlevelse i skrift alltid et kvalitetsstempel?

Publisert 14. jan. 2020 11:02 - Sist endret 14. jan. 2020 11:02