Brønnkarse

Denne gangen er det Nasturtium officinale W.T.Aiton (brønnkarse) som pryder bordet vårt.

Brønnkarse

Latinsk navn ‘Nasturtium officinale W.T.Aiton’, engelsk navn ‘Watercress’

Botanikk

Kilde: Caperea at cs.wikipedia [Public domain], via Wikimedia CommonsBrønnkarse er en semi-akvatisk plante i korsblomstfamilien. Planten har sin naturlige utbredelse i tempererte strøk av Europa og Asia der den kan vokse i vill eller forvillet tilstand langs bekkefar og dammer. I Norge finner vi kun brønnkarsen punktvis i forvillet tilstand etter dyrkning. Kjente forekomster ved Askim og Lier. Planten skyter opp til 40 cm lange stengler med friskt grønne, bredflikete blad fra rotsystemet under vann. Blomstene er hvite. Planten formerer seg lett ved sidestiklinger, noe som enkelt fører til spredning. Enkelte steder har planten spredd seg så effektivt at den betraktes som ugress.

Korsblomstfamilien (Brassicaceae) består av ett- og flerårige urter og noen dvergbusker. Blomsterstanden er en klase eller halvskjerm, av og til topp. Blomsten er bisymmetrisk, men virker radiærsymmetrisk. Kronbladene er oftest hvite eller gule, men kan være røde eller blå. Oftest seks pollenbærere, to korte og fire lange. Frukten er sammensatt av to deler, en øvre griffeldel som aldri åpner seg og en nedre veggdel som åpner seg ved at de to veggdelene faller av. Frøene sitter i griffeldelen og/eller veggdelen på en ramme om en hinne som deler frukten i to (Norsk Flora, Lid 2005). Familien omfatter mange viktige kulturplanter.

Farmasi og kjemi

Brønnkarse er rik på C-vitamin, jern og folsyre og har vært brukt som et kjent middel mot skjørbuk. I folkemedisin også kjent som vanndrivende, slimløsende, og oppkvikkende. Innen nyere forskning undersøkes planten for sin mulige forebyggende effekt mot degenerative sykdommer, inkludert noen kreftformer (Cochrane CN-00578258). Den karakteristiske skarpe smaken deler brønnkarse med flere av sine nære slektninger; sennep, reddik, ruccola og wasabe. Smaken stammer fra en gruppe stoffer som kalles isothiocyanater og som finnes i ulike former og mengder i store deler av denne plantefamilien. I brønnkarse finner vi hovedsakelig formen phenethyl isothiocyanat (CAS 2257-09-2, se under) også kjent som phenylethyl-sennepsolje.

Phenethyl isothiocyanat (CAS 2257-09-2)

C9 H9 N S

Benzene (2-isothiocyanatoethyl)

Phenylethyl mustard oil

Kilde: SciFinder

Brønnkarse – Verdt å vite

Kulinarisk og praktisk bruk
Brønnkarse er god i salater, som tilbehør til kjøttretter og grillmat eller rett på brødskiva som pynt. Har ry på seg som en god appetittvekker. Smaken er skarp og frisk og minner om reddik og ruccola. Brønnkarse bør spises raskt etter plukking og taper seg fort ved lagring.

Realfagsbibliotekets gartnertips
Brønnkarse trenger, som navnet tilsier, å ha det vått. Veldig vått! For å trives må planten stå med røtter og nederste del av stengelen under vann. Den kan fint dyrkes i en bøtte på terassen; 7 cm dyp gjødslet sandjord og 5-10 cm vann stående over. Vannet i en bøtta er stillestående og bør skiftes regelmessig. Et tips er å sette planten i en potte med jord, som så kan løftes opp av bøtta når vannet skal skiftes. Brønnkarse liker sol, men tåler også halvskygge godt. Planten er relativt hardfør, men tåler ikke bånnfysing. Så bøtta bør inn i den lange, norske vinteren.

Kulturhistorie og folklore

Brønnkarse har lang fartstid som kulturplante i Europa, Midtøsten og Asia. Den er nevnt i ’Talmud’ som et middel til å stanse blødninger. Den dyrkes kommersielt i en del land i Mellom- og Sør-Europa. I England har planten vært dyrket siden begynnelsen av 1800-tallet. Fordi planten så lett forvillet seg og var lett å dyrke under enkle forhold, var den også et nyttig og billig innslag i kjøkkenet til fattigfolk.

”Samuel sa: Et åpent sår må betraktes som farlig og sabbaten kan brytes. Og hva ermiddelet? For å stanse blødningen karse med eddik.” (Talmud, Avodah Zarah 28a)

 

Oppskrift - brønnkarse og potetsalat

Fra www.abc-matoppskrifter.no

 

Fire porsjoner

  • 450 gr små nypoteter med skall
  • 1 bunt(er) brønnkarse
  • 225 gr cherrytomater, delt i to
  • 2 ss gresskarfrø
  • 3 ss rømmekolle
  • 1 ss eplesidereddik
  • 1 ts brunt sukker
  • Salt
  • Paprika

 

Kok potetene i lettsaltet vann til de er så vidt kokt. Deretter heller du av vannet og lar potetene avkjøles. Ha potetene, brønnkarse, cherrytomater og gresskarfrø i en bolle og bland godt. Ha rømmekolle, eddik, sukker, salt og paprika i et glass med skrulokk og rist godt. Hell dressingen over salaten rett før servering.

Bøker fra Realfagsbibliotekets samling

Medisinske urter : naturens legende planter / hovedredaktør: William A. R. Thomson ; til norsk ved Liv Barfoed ; norsk utgave ved Jens Lunden. - Oslo : Teknologisk forl., c1982 1982. - 208 s. : ill. Originaltittel: Medicines from the earth ing plants. ISBN 82-512-0213-2

Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst / [hovedkonsulent: Ove Arbo Høeg ; medarb. Anne Sofie Wyller Christophersen  ... [et al.]]. - [Oslo] : Det Beste, c1984. - 466 s. : ill. Originaltittel: Örtmedicin och växtmagi. ISBN 82-7010-156-7

Rau, Heide: Krydderurter på balkong og terrasse - duftende krydderurter i kar, potter, kasser og ampler,  oversatt og bearbeidet av Tanaquil Enzensberger, Oslo : Cappelen, cop. 1997 ISBN 82-02-16412-5

Ullenius, Agneta: Urtehagen, foto Jurek Holzer ; form Lisa Kullberg ; oversetter Espen Hagerup. - Oslo : Tun, 2011. Originaltittel: Örtagården. ISBN 978-82-529-3333-8

 

Annet materiale brukt i utstillingen

  • En potte brønnkarse i en bøtte  – utlånt fra privat hage
  • Modell av phenethyl isothiocyanate, bygget med molekylbyggesett
  • Oppskriften printes ut slik at folk kan ta den med hjem

 

Kilder brukt i utstillingen og artikkelen

Bilde 1 (tittelside): Wikimedia commons, Potočnice lékařská.jpg, Czech Wikipedia

Botanisk plansje: Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz, 1885, Gera, Tyskland.

Botanisk informasjon: Lid, Johannes;  Norsk flora / Johannes Lid, Dagny Tande Lid ; [tekst: Reidar Elven i samarbeid med: Torbjørn Alm ... [et al.]  - 7. utg. / redaktør: Reidar Elven. - Oslo : Samlaget, cop. 2005. - 1230 s. : ill. ISBN 978-82-521-6029-1

Medisinsk effect: Cochrane CN-00578258

Folkemedisin: Howard, Michael C.; A-Z of traditional herbal remedies, London, Senate 1987, ISBN 1-85958-504-3

Folkemedisin: Wong, James; Urter for helse og velvære, norsk oversettelse Karen Marie Vinje, språklig bearbeiding og tilpasning til norske forhold Knut Langeland, Trykt: Oslo, Tun 2012,  ISBN 978-82-529-3367-3

Kjemisk informasjon: SciFinder CAS 2257-09-2

Talmud, Avodah Zarah 28a

Bilde 2 (brønnkarseåker, Warnford, UK): Wikimedia commons, WarnfordWatercress.jpg.

Henry Mayhew (1812-1887),  ‘The Watercress Girl’, (utdrag), fra ‘London Labour and the London Poor’

Johann Zoffany (1733-1810), The Watercress Girl (oil on canvas)

Oppskrift:  ABC mat, www.abc-matoppskrifter.no/Br%F8nnkarse-og-potetsalat.html

Elsie Wrigley, ’Skovmusens morgentur’, original tittel ‘The Little Woodmouse’, dansk utg. Carlsen 1973, ISBN 87-562-0379 -9.

Folklore og generell info er dels hentet fra bøkene i listen over og dels funnet via wikipedia.

 

Disse har deltatt i research og utformingen av denne delen av utstillingen

  • Gadmar , Tone Charlotte
  • Haraldsen, Kirsten Borse
  • Rasch, Bente Kathrine
  • Rygel, May Hege
  • Torhaug, Tor Andreas
  • Akerholt, Line Nybakk
Av Tone Gadmar, Line Nybakk Akerholt
Publisert 26. juni 2018 14:15 - Sist endret 26. juni 2018 14:15