Mynte

Denne uken er det Mentha spicata (grønnmynte) som pryder bordet vårt.

Botanikk

Mynteslekten omfatter rundt 15 arter i leppeblomstfamilien. Antallet arter er imidlertid usikkert, siden myntene lett hybridiserer naturlig. Myntene har sansynligvis sin opprindelse i Europa og Sydvest-Asia, men den naturlige utbredelsen er usikker siden plantene tidlig ble spred som kulturplante. Peppermynte (Mentha piperita) ble første gang beskrevet av Linnè i 1753 og er kanskje den mest kjente, men slekten omfatter også grønnmynte (Mentha spicata, eng. ‘spearmint’), åkermynte (Mentha arvensis) og vassmynte (Mentha aquatica). Åkermynte vokser naturlig i store deler av Norge, og vassmynte er vanlig langs kysten. Peppermynte er trolig en hybrid mellom grønnmynte og vasmynte. Myntene varierer i størelse fra 10 cm og opp til godt over en meter alt etter art og vekstforhold.

By Sten Porse (Self-published work by Sten Porse) [GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons

Peppermynte kan under norske forhold bli opp mot en halv meter. Den har tannede, motstående blad, rødlige stilker og rosa/lilla blomster. Plantene er ofte sterile, men formeres lett ved rodskudd. Peppermynte finnes ikke naturlig i Norge, men trives og forvilles lett. Fra et økologisk standpunkt er peppermynte og andre myntehybrider  imidlertid uønsket i norsk natur.
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae) består av ett- til flerårige urter og dvergbusker. Stengelen er firkantet og bladene motstående i tette kransformede kvaster oppover stengelen. Blomstene er monosymetriske og 5-tallige (4-tallige), beger ofte toleppa med 4-5(-10) begertenner. Krone med rør og 4-5 fliker, de tre nederste underleppa, den ene eller de to øverste er overleppa. Oftest to korte og to lange pollenbærere. Fruktknute av to fruktblad, men blir 4-delt av en skillevegg og inneholder 4 små nøtter (Norsk Flora, Lid 2005).

Farmasi og kjemi

I folkemedisinen ble mynte regnet som godt for fordøyelsen, vanndrivende og gunstig mot snue. Det ble også sagt at det kunne lindre insekts stikk å gni ferske mynteblader på stikket. Peppermynte inneholder en rekke eteriske stoffer som vi i destillert form gjerne omtaler som peppermynteolje. Den vanligste komponenten (>50%) er imidlertid som oftest mentol (CAS 89-78-1). I en medisinsk metastudie ble peppermynteolje funnet å være en sterk antioksidant, ha noe antiseptisk og betenelsesdempende virkning og virke mildt bedøvende. Det anbefales å være forsikte overfor personer med lever og nyrelidelser (McKay & Blumberg 2006).

 

Mentol (CAS 89-78-1)

C10 H20 O

(1R,2S,5R)-2-isopropyl-5-methylcyclohexano

Kilde: SciFinder

Peppermynte - verdt å vite

Kulinarisk og praktisk bruk 
Peppermynte kan brukes som den er i te eller som smak og pynt på kaker og desert. Bladene kan også kokes med sukker til saft eller gelé. Eller hva med myntesorbét? Peppermynteolje er mest brukt i godteri og konfekt. Grønnmynten har sin opprinnelse i middelhavsområdet og brukes ivrig i det middelhavske kjøkken. Det er en hardfør og villig urt, og med sin sterke myntesmak er den spesielt egnet til matlaging. I Midtøsten serveres grønnmynte som den tradisjonsrike teen Nana: sort te trukket med mynteblader og søtet med sukker. Grønnmynte brukes i engelsk myntesaus og myntegelé og i den libanesiske retten Tabouleh.

Realfagsbibliotekets gartnertips
Peppermynte (og mynteplanter generelt) er veldig enkle å få til å trives. Den vokser villig på åpne, luftige områder i god, næringsrik og fuktig hagejord. Panten er vanligvis steril og kan ikke frøså seg selv, men formerer seg ved rotskudd under bakken. Pass på – den er en notorisk «hagerømling», så det er lurt å plante den på et sted der plassen er naturlig avgrenset. Eventuelt kan den begrenses ved å plante den på friland i en potte som bunnen er tatt ut av. Overvintrer rimelig greit i Norge på friland. Om høsten visner planten og kan klippes helt ned.

Kulturhistorie og folklore
Navnet ‘mynte’ kommer sannsynligvis fra gresk ‘mentha’ og ordstammen er sannsynligvis eldre enn gresk. Mentha var også en av mytens najader eller ferskvannsnymfer. Najaden Mentha er assosiert med elven Cocytus, og sagnet sier at hun prøvde å forføre selveste Hades. Persefone likte dette dårlig og forvandlet derfor Mentha til en frisk og forførende plante. I antikkens Hellas inngikk mynte sammen med rosmarin og myrte i begravelsesritualer.

Historien om Amelia og Polkagrisens
I 1859 søkte enken Amelia Eriksson i den svenske småbyen Gränna om lov til å produsere og selge bakverk og sukkervarer. Tillatelsen ble gitt og i følge lokalhistorien ble Amelia tilskrevet æren for ‘Polkagrisen’; et rød- og hvitstripet peppermyntesukkertøy som kunne selges i stenger eller oppklippede biter. I begynnelsen ble disse bare laget til fest og høytider, men salget gikk så godt for Amelia at ‘Polkagrisen’ ble snart hennes varemerke. Hvor kommer det festlige navnet fra? Polka var en populær motedans til almenn forlystelse blandt folk midt på 1800-tallet og et sukkertøy ble på den tiden i Sverige kalt for ‘en gris’. Når en ung mann skulle by en pike opp til dans, bød han henne samtidig på sukkertøy og karameller.

 

Oppskrifter

Leylas peppermyntesaft

1 Kg. Sukker
1 Liter vann
1/2 bunt peppemynteblader
3-4 spiseskjeer epleedik

Kok sukker og vann til det blir litt tykt.Vask peppermynten og legg den i sukkervannet. Kokes 10 minuter. Smak til med 3-4 spiseskjeer epleedik. La det bli kaldt og fyll det på rene glass.  Bland med is og vann og drikk på varme dager!

Tabouleh (libanesisk rett)

3 dl bulgur
3 tomater uten kjerne, i små terninger
1 rødløk, finhakket
½ agurk, i små terninger
Bladpersille, finhakket
Mynteblader, finhakket
Saften av en halv sitron
3-4 ss. god olivenolje
Salt og pepper


Tilbered bulgur etter anvisning på pakken, og avkjøl. Del tomatene i to og grav ut kjernene med en teskje. Skjær tomater, løk og agurk i små terninger. Rødløken kan eventuelt erstattes med vårløk. Bland bulgur, grønnsaker og urter, og bland inn olivenolje. Smak til med presset sitron, salt og pepper.

Bøker i Realfagsbibliotekets samlinger

Medisinske urter : naturens legende planter / hovedredaktør: William A. R. Thomson ; til norsk ved Liv Barfoed ; norsk utgave ved Jens Lunden. - Oslo : Teknologisk forl., c1982 1982. - 208 s. : ill. Originaltittel: Medicines from the earth ing plants. ISBN 82-512-0213-2

Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst / [hovedkonsulent: Ove Arbo Høeg ; medarb. Anne Sofie Wyller Christophersen  ... [et al.]]. - [Oslo] : Det Beste, c1984. - 466 s. : ill. Originaltittel: Örtmedicin och växtmagi. ISBN 82-7010-156-7

Rau, Heide: Krydderurter på balkong og terrasse - duftende krydderurter i kar, potter, kasser og ampler,  oversatt og bearbeidet av Tanaquil Enzensberger, Oslo : Cappelen, cop. 1997 ISBN 82-02-16412-5

Ullenius, Agneta: Urtehagen, foto Jurek Holzer ; form Lisa Kullberg ; oversetter Espen Hagerup. - Oslo : Tun, 2011. Originaltittel: Örtagården. ISBN 978-82-529-3333-8

 

Annet materiale brukt i utstillingen

-    En potte peppermynte (+ grønnmynte)  – utlånt fra privat hage
-    Modell av mentol, bygget med molekylbyggesett
-    Smaksprøve av Leylas peppermyntesaft

 

Kilder benyttet til utstilling og nettside

Bilde 1 (tittelside): Wikimedia commons, Mentha-piperita.JPG

Botanisk plansje: Køhler's Medizinal-Pflanzen in naturtreuen Abbild : mit kurzerl. Texte ; Atlas zur Pharmacopoea Germanica, Austriaca, Belgica, Danica / hg. von G. Pabst, 1886-1897 Gera-Untermhaus.

Botanisk informasjon: Lid, Johannes;  Norsk flora / Johannes Lid, Dagny Tande Lid ; [tekst: Reidar Elven i samarbeid med: Torbjørn Alm ... [et al.]  - 7. utg. / redaktør: Reidar Elven. - Oslo : Samlaget, cop. 2005. - 1230 s. : ill. ISBN 978-82-521-6029-1

Folkemedisin: Howard, Michael C.; A-Z of traditional herbal remedies, London, Senate 1987, ISBN 1-85958-504-3

Folkemedisin: Wong, James; Urter for helse og velvære, norsk oversettelse Karen Marie Vinje, språklig bearbeiding og tilpasning til norske forhold Knut Langeland, Trykt: Oslo, Tun 2012,  ISBN 978-82-529-3367-3

Medisinsk effect: McKay, D. L. & Blumberg, J.B. (2006): A Review of the Bioactivity and Potential Health Benefits of Peppermint Tea (Mentha piperita L.), Phytother. Res. 20, 619–633.

Kjemisk informasjon: SciFinder CAS 89-78-1, Menthol

SFL (1993): Medisinplanter – Nytt råstoff for norsk industry. Faginfo nr. 29. ISSN 0803-2173

Giesecke, Annette (2014):The mythology of plants : botanical lore from ancient Greece and Rome, Los Angeles : J. Paul Getty Museum, cop., ISBN 978-1-60606-321-7

John William Waterhouse (1893): ‘A Naiad’

‘Amelia og polkagrisen’; ‘Karameller’, Birgitta Conradson, Nordiska museet 1975, ISBN 9171080953.

Prisliste: drops, drage, lakris, fløtekarameller, sterke. Kiellands Fabrikker 1936.

Bilde (Amelia Eriksson statue): Lena Lervik (1997); ‘Amelia Erikson’  (foto Bengt Oberger) Wikimedia commons, Lena Lervik Amalia Eriksson.JPG

Sang: ‘Munken går i enge’, gammel dansk folkemelodi/sanglek, Wikisource, http://da.wikisource.org/wiki/Munken_går_i_enge

Oppskrift (myntesaft):  Leyla Rezaye-Golkar v/ Realfagsbiblioteket

Bilde: Wikimedia commons, Bernard Gagnon: Mint lemonade.jpg

Oppskrift (Tabouleh):  Shelly Mercedes Villanger v/ Realfagsbiblioteket

Bilde: Wikimedia commons; Flickr - cyclonebill - Tabbouleh.jpg

Folklore og generell info er dels hentet fra bøkene i listen over og dels funnet via wikipedia.

Disse har deltatt i research og utformingen av denne delen av utstillingen

-    Gadmar , Tone Charlotte
-    Haraldsen, Kirsten Borse
-    Rasch, Bente Kathrine
-    Rezaye-Golkar, Leyla
-    Rygel, May Hege
-    Tor Andreas Torhaug
-    Villanger, Shelly Mercedes
-    Akerholt, Line Nybakk

 

Emneord: Botanikk, Farmasi, Kjemi, urter Av Tone Gadmar, Line Nybakk Akerholt
Publisert 22. juni 2018 10:59 - Sist endret 22. juni 2018 10:59