Timian

Thymus vulgaris L. (timian) 

Botanikk

Timian er en gruppe aromatiske urter i leppeblomstfamilien. Det totale antall arter er meget høyt, rundt 350, og noe ubestemt siden timian i likhet med mange andre av urtene i leppeblomstfamilien forekommer i vill tilstand og lett hybridiserer. Timian har sannsynligvis sin opprinnelse i Middelhavsområdet sør i Europa, Nord-Afrika og Sydvest-Asia, men den naturlige utbredelsen er usikker siden plantene tidlig ble spred som kulturplante. Svært robust og vokser vilt i Søreuropa opp mot 1000 meters høyde. Timianartene varierer i størrelse fra lavt voksende arter på ca. 10-15 cm og opp mot en halv meter alt etter art og vekstforhold. Under norske forhold blir vanlig timian rundt 30 cm. Planten har eviggrønne, små, ovale og motstående blad. Unge stengler er grønne eller røde alt etter art, og blir treaktige med tiden. Blomstene er små og hvite, rosa eller lilla blomster.

Leppeblomstfamilien (Lamiaceae) består av ett- til flerårige urter og dvergbusker. Stengelen er firkantet og bladene motstående i tette kransformede kvaster oppover stengelen. Blomstene er monosymetriske og 5-tallige (4-tallige), beger ofte toleppa med 4-5(-10) begertenner. Krone med rør og 4-5 fliker, de tre nederste underleppa, den ene eller de to øverste er overleppa. Oftest to korte og to lange pollenbærere. Fruktknute av to fruktblad, men blir 4-delt av en skillevegg og inneholder 4 små nøtter (Norsk Flora, Lid 2005). 

Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897

Farmasi og kjemi

I folkemedisinen har timian vært brukt mot forskjellige plager; alt fra hodepine og hoste til menstruasjonssmerter, diaré og innvoldsorm. Timian inneholder en rekke eteriske stoffer der iblant borneol, linalol og karvakrol. Den mest karakteristiske komponenten (>50%) er imidlertid tymol (CAS 89-83-8). Tymol er kraftig desinfiserende og har også noe fungicid virkning. Utover dette er det ikke dokumentert noen medisinsk effekt. Selv om tymol har vist noe giftig effekt, regnes timian som trygt å bruke siden man skal opp i ganske høy tymol konsentrasjon før den får toksisk effekt. Tymol blir også dårlig tatt opp av tarmen. Enkelte kan oppleve allergisk reaksjon mot timian.  

Tymol (CAS 89-83-8)

C10 H14 O

5-Methyl-2-(1-methylethyl)phenol

Kilde: SciFinder

 

 

 

Timian - verdt å vite

Kulinarisk og praktisk bruk 
Timian brukes vanligvis til smakssetting av kjøtt, suppe og stuinger. Den er mer smaksserk enn oregano og salvie, men brukes ofte sammen med disse. Det er stort sett vanlig timian og sitrontimian vi bruker i kjøkkenet. Mange av de andre prydvariantene vi finner i norske hager er primært foredlet frem med tanke for øye og ikke for gane. I det franske kjøkken er en timiankvist en viktig del av en ‘Bouquet garni’ (timian, persille, laubærblad m.fl.) og som del av ‘Provancekrydder’. I Midtøsten er timian en av bestanddelene i kryddelblandingen ‘Zahtar’. Likevel er det mange som sterkest forbinder timian med ertesuppe. Så hva med god ertesuppe med timian og skinke i eller spekemat og flatbrød ved siden av til Sankt Hans? Fin-fin sommermat.

Realfagsbibliotekets gartnertips
Timian er veldig robust og lett å få til å trives så lenge den får sol og står i vel drenert jord. Den tåler godt regn så lenge planten står åpent til og ikke blir stående med røttene i vann for lenge. Den er robust mot tørke og tåler til og med kulde ganske godt. Under norske forhold fortsetter den å vokse til langt ut på høsten og man kan godt finne grønn og frisk timian under de første lette snøfallene. Så børst av snøen og klipp inn til jul. Fin og velduftende i juledekorasjoner og på bordet. Planten overlever ganske hard vinterfrost så lenge den får stå i fred. Etter 3-4 år er planten ofte treaktig og busket. Hvis man foretrekker mindre og grønnere planter kan man erstatte forvokste eksemplar, men en velvoksen timian kan være dekorativ i hagebed sammen med andre planter og den sprer seg ikke så raskt som mange av de andre slektningene i leppeblomstfamilien.

Kulturhistorie og folklore
Navnet ‘timian’ eller på engelsk ‘thyme’ kommer fra det greske ordet thymon som kan oversettes løselig til ‘stige i en sky’ eller ‘gå opp i røyk. Det er relatert til ordet ‘thyein’ som betyr ‘brent som offer’. Og timian har da også vært mye brukt i antikken i røkelse og for å skape god duft både i hjemmet og som del av personlig pleie. I det gamle Egypt er timian knyttet til balsameringsmetoder og begravelsesritualer. Det var vanlig at rikelige mengder timian ble lagt i kisten under begravelser da dette i følge tradisjonen skulle gi en trygg overfart til den neste verden.  En skikk som holdt seg i hevd langt ut over i antikken og senere i middelalderens Europa. Allerede i antikkens medisin er timianekstrakts antiseptiske virkning kjent. Timian ble i høymiddelalderen betraktet som motets urt og soldater la den derfor ofte inn mot brystet under klær og rustning for å styrke sitt mot, og adelsmenn og riddere fikk brodert inn timianmotiver i klærne sine. Den ble sagt å kunne fordrive mareritt, og foreldre stakk derfor timiankvister i sengetøyet til sine småbarn.

A Midsummer Night’s Dream, Act 2. akt, 1. Scene
(William Shakespeare, 1595/96)

Oberon:
I know a bank where the wild thyme blows,
Where oxlips and the nodding violet grows,
Quite over-canopied with luscious woodbine,
With sweet musk-roses and with eglantine:
There sleeps Titania sometime of the night,
Lull’d in these flowers with dances and delight;
And there the snake throws her enamell’d skin,
Weed wide enough to wrap a fairy in:
And with the juice of this I’ll streak her eyes,
And make her full of hateful fantasies.
Take thou some of it, and seek through this grove:
A sweet Athenian lady is in love
With a disdainful youth: anoint his eyes;
But do it when the next thing he espies
May be the lady: thou shalt know the man
By the Athenian garments he hath on.
Effect it with some care, that he may prove
More fond on her than she upon her love:
And look thou meet me ere the first cock crow

Oppskrifter

Klassisk gul ertesuppe

200 g  gule erter  
1-2 stk gul  løk    
2-3 stk  gulrøtter    
2 L vann
Timian
  
Ca. ½ kg kjøtt (saltet og/eller røkt; skinke, svineknoke, lammelår e.l.) 
Evt: purre, sellerirot , potet (etter smak og behag)

Slik gjør du: 
Legg ertene i vann natten over. Hell av vannet fra bløtleggingen. Når det gjelder valg av kjøtt, så er mulighetene mange alt etter smak og behag. Her er det mye som duger alt fra ferdig kokt bayonneskinke, hamburgerrygg og sommerskinke, til svineknoke og lettsaltet lammelår. Eller hva med en rest av pinnekjøtt? Husk at hvis kjøttet ikke er kokt fra før og veldig salt, så bør det også vannes ut over natten.  Er kjøttet ferdig kokt fra før av, skjærer vi det bare i passe biter. 
Kok opp erter, løk og evt selleri i biter sammen med knoke og bein hvis kjøttet du bruker har dette. Tilsett timian (en liten kvast eller ca 1-2 ts). La alt småkoke i ca. 2-2½ time. Ta opp knoke eller beina og ta av og del opp kjøttet i passende store skjebiter. Tilsett gulrøtter, purre, potet og kjøtt som er skåret i biter. La suppen småkoke til grønnsakene er kokt ca. 20-30 minutter. Serveres gjerne med flatbrød og evt spekemat ved siden av til festlige anledninger.

Bøker i Realfagsbibliotekets samlinger

Medisinske urter : naturens legende planter / hovedredaktør: William A. R. Thomson ; til norsk ved Liv Barfoed ; norsk utgave ved Jens Lunden. - Oslo : Teknologisk forl., c1982 1982. - 208 s. : ill. Originaltittel: Medicines from the earth ing plants. ISBN 82-512-0213-2

Våre medisinske planter : trollskap, tradisjon og legekunst / [hovedkonsulent: Ove Arbo Høeg ; medarb. Anne Sofie Wyller Christophersen  ... [et al.]]. - [Oslo] : Det Beste, c1984. - 466 s. : ill. Originaltittel: Örtmedicin och växtmagi. ISBN 82-7010-156-7

Rau, Heide: Krydderurter på balkong og terrasse - duftende krydderurter i kar, potter, kasser og ampler,  oversatt og bearbeidet av Tanaquil Enzensberger, Oslo : Cappelen, cop. 1997 ISBN 82-02-16412-5

Ullenius, Agneta: Urtehagen, foto Jurek Holzer ; form Lisa Kullberg ; oversetter Espen Hagerup. - Oslo : Tun, 2011. Originaltittel: Örtagården. ISBN 978-82-529-3333-8

Annet materiale brukt i utstillingen

  • En potte timian (evt. også sitrontimian)  – utlånt fra privat hage
  • Modell av tymol, bygget med molekylbyggesett
  • Oppskriften printes ut slik at folk kan ta den med hjem

Kilder benyttet til utstilling og nettside

Bilde 1: Wikimedia commons, Flowering_thyme.JPG, author Greenmars.

Botanisk plansje: Køhler's Medizinal-Pflanzen in naturtreuen Abbild : mit kurzerl. Texte ; Atlas zur Pharmacopoea Germanica, Austriaca, Belgica, Danica / hg. von G. Pabst, 1886-1897 Gera-Untermhaus.

Botanisk informasjon: Lid, Johannes;  Norsk flora / Johannes Lid, Dagny Tande Lid ; [tekst: Reidar Elven i samarbeid med: Torbjørn Alm ... [et al.]  - 7. utg. / redaktør: Reidar Elven. - Oslo : Samlaget, cop. 2005. - 1230 s. : ill. ISBN 978-82-521-6029-1

Folkemedisin: Howard, Michael C.; A-Z of traditional herbal remedies, London, Senate 1987, ISBN 1-85958-504-3

Folkemedisin: Wong, James; Urter for helse og velvære, norsk oversettelse Karen Marie Vinje, språklig bearbeiding og tilpasning til norske forhold Knut Langeland, Trykt: Oslo, Tun 2012,  ISBN 978-82-529-3367-3

Folkemedisin: Urtekildens planteleksikon: Hagetimian, Thymus vulgaris, www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/thym_vul.htm (Oppsøkt 09.06.2017)

Javed, H., Erum, S., Tabassum, S., Ameen, F. (2013): An overview on medical importance of Thymus vulgaris, Journal of Acian Scientific Research 3(10), 974-982.

European Medicines Agency (2013): Assessment report on Thymus vulgaris L., vulgaris zygis L., herba, EMA/HMPC/342334/2013.

WHO Monographs on Selected Medicinal Plants (1999): Vol 1. Chap. Herba Thymi.

Kjemisk informasjon: SciFinder CAS 89-83-8, Tymol

Giesecke, Annette (2014):The mythology of plants : botanical lore from ancient Greece and Rome, Los Angeles : J. Paul Getty Museum, cop., ISBN 978-1-60606-321-7

William Shakespeare (1595/96): A Midsummer Night’s Dream

William Blake (1786): Oberon, Titania and Puck with Fairies Dancing by William Blake

Oppskrift: Tone Gadmar v/ Realfagsbiblioteket

Bilde 2: Wikimedia commons, Bouquet garni p1150476 extracted.jpg, David Monniaux.

Folklore og generell info er dels hentet fra bøkene i listen over og dels funnet via wikipedia.

Disse har deltatt i research og utformingen av denne delen av utstillingen

  • Gadmar , Tone Charlotte
  • Haraldsen, Kirsten Borse
  • Rasch, Bente Kathrine
  • Westby, Trude
  • Hirsti, Linn Katrine
Emneord: Botanikk, Farmasi, Kjemi, urter Av Tone Gadmar, Line Nybakk Akerholt
Publisert 30. juli 2018 09:04 - Sist endret 30. juli 2018 09:04