Snekkervirksomhet og forskningsdata

Universitetet i Oslo er medlem i “The Carpentries” Hva betyr det?

Utfordringer og muligheter

Arbeidsprosessene i arbeids- og forskerhverdagen genererer ubegripelige mengder med data. Politisk slås det fast at forskningsdata i størst mulig grad skal være åpne og delbare. For å gjennomføre dette i praksis kreves det at den enkelte forsker og prosjektleder har et bevisst forhold til forskningsdata og forskningsdataenes livssyklus.

I Kunnskapsdepartementets strategidokument om forskningsdata forventes det «at forskningsinstitusjonene bidrar til å heve kompetansen hos ansatte og studenter gjennom opplæring i datahåndtering og gjenbruk av data» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9)

En gjennomgripende kompetanseheving som dekker politiske målsettinger og faktisk hjelper studenter og ansatte til å ta i bruk de digitale verktøy og hjelpemidlene de trenger til å behandle data på en hensiktsmessig måte, fordrer at man lokalt jobber langs mange linjer. Bevissthet rundt forskningsdata introduseres i større grad i utdanningsløpene (Nederbragt, 2017) og den fagadministrative støtten til forskere og forskningsgrupper styrkes på alle nivåer i organisasjonen. Medlemskapet i The Carpentries er et annet grep som kan bidra til å nå målene og skalere opp opplæringsvirksomheten (Wilson et al., 2017). Et eget kompetanseprosjekt for forskningsdata ved UiO ledes av UBs Elin Stangeland.

Digital snekring

The Carpentries er en ideell internasjonal medlemsorganisasjon referert til som et prosjekt, et fellesskap og en bevegelse. Det er en fusjon av «Software carpentry» og «Data carpentry» som tidligere var separate organisasjoner. The Carpentries organiserer workshops i digitale ferdigheter relevant for forskere, som programmering, stor skala-beregninger, god praksis i programvareutvikling og forskningsdata-håndtering og -deling. På verdensbasis har The Carpentries 74 medlemmer og mange av verdens høyest rangerte universiteter er på denne listen. UB håndterer medlemskapet på vegne av UiO og samarbeider med sentral og lokale it, samt et frivillig korps av instruktører og hjelpere om å gjennomføre workshops under logoen Carpentry@uio (Eikenes, 2017).   

Carpentry-pedagogikken har en «train the trainer»-tilnærming som gjør det mulig å sette kollegahjelp og kollegastøtte i system. Siden 2015 har over femti kurs og workshops blitt avholdt og over tolvhundre kursdeltakere har fått opplæring ved UiO. Evalueringer viser at de stort sett vurderer opplæringen som nyttig og gjør dem mer effektive som forskere.

Initiativ basert på forskernes reelle behov

Dette er en suksesshistorie bygget opp nedenfra og basert på reelle behov og deling mellom forskere.  Man aktiviserer og henter ut lokal kompetanse som brukes til beste for fellesskapet samtidig som man skaper et nytt fellesskap på tvers av fag- og fakultetsgrenser. Avanserte brukere og rutinerte instruktører synes det er interessant å diskutere problemstillinger fra sin egen forskerhverdag i det fellesskapet som oppstår. Det er stor pågang fra interesserte og mange gode tilbakemeldinger på kursene. Utviklingen visere at stadig flere av deltakerne er kvinner, flere kommer fra andre fagområder en MedNat og i tillegg til forskere deltar nå også masterstudenter som ikke har fått tilgang på denne kompetansen andre steder.

En del av de fantastiske instruktørene ved UiO investerer svært mye egen tid og krefter for å opprettholde og videreutvikle UiOs satsing. Internasjonalt ser man det samme. Universitetsbibliotek har ofte en sentral rolle i tilrettelegging og drift av Carpentry-arbeidet ved sine institusjoner. Amerikanske bibliotekansatte intervjuet om hvorfor biblioteket skal involvere seg, sier for eksempel:

“Being discipline agnostic libraries are uniquely situated to provide this kind of training and opportunity for people all over campus regardless of department or status.”

“I think the Carpentries curriculum and mission is 100% aligned with what a lot of academic libraries are already doing.”

Praktiske og organisatoriske løsninger

Det er mange datoer, påmeldinger, ventelister, faglige og praktiske spørsmål og tilbakemeldinger, instruktører og hjelpere i gang som skal holdes styr på.  Tilgang på og store nok og passende lokaler til gjennomføring av kurs og workshops fører idiotisk nok til lange ventelister og at ikke alle får plass.  Studenter og ansatte med konkrete opplæringsbehov hindres eller forsinkes slik i å komme videre i sin forskning. Dette er det dessverre flere eksempler på denne høsten hvor rom-situasjonen har vært særlig problematisk.  

For UiO vil det være viktig å finne gode driftsmodeller for Carpentry-arbeidet. Biblioteket, sammen med IT og sentral forskerstøtte har et felles ansvar og må videreføre det gode arbeidet og involvere grunnenhetene på en måte som både ivaretar ildsjeler, frivillighet og faglig utvikling . Fra USA ser vi at Carpentry-virksomheten ofte legges til et «Digital scholarship center», «Research services center» eller i «Research commons» administrert av biblioteket i samarbeid med andre fagenheter (Lippincott, Hemmasi, & Lewis, 2014), (Sinclair, 2014).

The Carpentries-arbeidet er tverrfaglig i sin natur, og aktivitetene skaper verdifulle møteplasser og synergier. Forskere rapporterer stor praktisk nytte av workshopene for sin forskning og at de ikke får denne type opplæring andre steder. Opplegget globalt forbedres gjennom innspill fra lokale aktører.  Lokalt ved UiO har man nådd en kritisk masse å jobbe videre utfra. Dette kan gjøre oppskalering av opplæringsvirksomheten til et nivå som forventet av departementet mulig, uten kjempeinvesteringer. Men denne muligheten må utnyttes og pleies aktivt.  Overordnede organisatoriske målsettinger og scenarier rundt dette er typiske momenter til strategidokumenter og interessant dialog mellom UB og andre enheter, men noen strakstiltak må også på plass!

Vi har testet «Deiglig» i første etasje i Niels Henrik Abels hus som workshopsted. Det har en god størrelse, er lett å finne og har tilgang på kaffe, te og mat til datasnekkere. Lokalet er ofte sparsomt besøkt, slik at andre besøk muligens kan håndteres i lokalet nærmest inngangen. Men det innerste rommet har forferdelig akustikk, altfor lite strøm og dårlige muligheter for å vise ting på storskjerm slik det nå er. Å løse de utfordringene vil være nyttige investeringer i lærings- og arbeidsmiljø og gjøre lokalet egnet til flerbruk uansett. Foto: SiO Mat og Drikke

 

Litt lesestoff

Center for Research Data and Digital Scholarship Celebrates First Anniversary. (2018, June 13). Retrieved 25 June 2018, from https://www.colorado.edu/libraries/2018/06/13/center-research-data-and-digital-scholarship-celebrates-first-anniversary

Eikenes, Å. H. (2017, November 28). Digital snikkarverkstad lærer forskarar koding. Retrieved 7 October 2018, from https://titan.uio.no/node/2594 

Enis, M. (2016, December 5). OU Libraries Help Researchers Build Coding Skills with Software Carpentry. Retrieved 25 June 2018, from https://lj.libraryjournal.com/2016/12/academic-libraries/ou-libraries-help-researchers-build-coding-skills-with-software-carpentry

Kunnskapsdepartementet. (2017, December 19). Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Retrieved 7 October 2018, from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-tilgjengeliggjoring-og-deling-av-forskningsdata/id2582412/ 

Lippincott, J., Hemmasi, H., & Lewis, V. (2014). Trends in Digital Scholarship Centers. Retrieved 17 August 2018, from https://er.educause.edu/articles/2014/6/trends-in-digital-scholarship-centers

Nederbragt, A. J. (2017, December 21). Experiences with the first edition of “Introduction to Computational Modelling for the Biosciences”. Retrieved 4 August 2018, from https://flxlexblog.wordpress.com/2017/12/21/experiences-with-the-first-edition-of-introduction-to-computational-modelling-for-the-biosciences/

Sinclair, B. (2014). The University Library as Incubator for Digital Scholarship. Retrieved 17 August 2018, from https://er.educause.edu/articles/2014/6/the-university-library-as-incubator-for-digital-scholarship

Wilson, G., Bryan, J., Cranston, K., Kitzes, J., Nederbragt, L., & Teal, T. K. (2017). Good enough practices in scientific computing.(Perspective)(Report). PLoS Computational Biology, 13(6), e1005510. https://doi.org/10.1371/journal.pcbi.1005510

Emneord: carpentry, forskningsdata Av Live Rasmussen
Publisert 11. okt. 2018 09:52 - Sist endret 8. nov. 2018 14:40
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Ledergruppen består av Live Rasmussen, Helge Mjelde, Cecilia Ekström, Randi Halveg Iversby, Hanne Graver Møvig og Håvard Kolle Riis. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø