Engelstads oppsummering

Svein Engelstad takker av som leder for HumSam-biblioteket med disse refleksjonene om fortiden og tanker om fremtiden for Universitetsbiblioteket.

Blomsterkvist foran HumSam-biblioteket

HumSam-biblioteket. Foto: UiO

Tilbakeblikk

Det er ikke til å komme forbi at det er med en viss skrekkblandet fryd jeg står her. Jeg har jobbet hardt og mye i ulike stillinger på UB og andre steder før den tid. Nå skal jeg ikke jobbe mer – Hva skal jeg gjøre? Svaret på det kommer nok etter hvert. 

Jeg har faktisk vært ansatt på Universitetsbiblioteket (UB) i nærmere 25 år, mye lenger enn jeg noensinne hadde forestilt meg. Jeg har alltid hatt med meg oppgaven som fagreferent i kunsthistorie, i tillegg til dette har det vært andre større og mindre funksjoner og prosjekter.

Det mest nervepirrende var nok flytteprosjektet hit til Georg Sverdrups hus, allerede for tyve år siden. Det å få på plass samlingene fra alle HFs instituttbibliotek, i tillegg til samlingene fra UB på Drammensveien, SV, UV og andre steder. Flyttingen gikk bra, med noen små justeringer underveis, dette takket være godt forarbeid fra mange dedikerte ansatte med lokalt samlingsansvar.  

I de senere årene har arbeidet med ombygging og oppgradering av læringsmiljøet i GSH tatt mye av min oppmerksomhet.

Arbeidsoppgavene endrer seg

Da jeg begynte på UB i 1994 var vi bare så vidt begynt å ta skrittet over i den digitale virkeligheten. Vi hadde ikke en gang PC’er, bare grønne Tandberg-terminaler. Dette var som å gå tilbake til steinalderen for meg, som kom fra IT-bransjen, så jeg tok med meg min egen laptop for å kunne jobbe effektivt. 

Det var mange ulike konverterings- og registreringsprosjekter på gang for å overføre tidligere data fra kortkataloger til Bibsys. Samlingene våre var utelukkende i trykt form, digitale bøker og tidsskrifter var ikke kommet. Det var mulig for publikum å bestille søk i et par databaser fra enkelte terminaler i veiledningsskranken. UB var ikke kommet på web ennå, det kom først flere år senere.

Siden samlingene utelukkende var trykte, var det naturlig at mye arbeid var knyttet til å legge gode metadata på bøkene. Vi har nå fått mange andre nye oppgaver, men holder fortsatt på med katalogisering og klassifisering som før – om enn med nye systemer og nye regelverk. Dette er et paradoks, vi kan ikke greie å møte alle nye utfordringer hvis vi samtidig skal gjøre alt som før. På den annen side har det også skjedd store endringer, mer eller mindre entusiastisk på UB i løpet av alle disse årene. 

Universitetet og UB har en ganske spesiell bedriftskultur, vi har en enormt stor personlig frihet til å definere hva som er kvalitet i våre fagfelt og til å foreta våre egne prioriteringer. Det er en tung og langtekkelig prosess å endre på rutiner – som den utålmodige sjel jeg er, har det ofte gått inn på meg.

Veien fremover

UiO er nå inne i en strategiprosess fram mot 2030, man trenger ikke å være spesielt klarsynt for å hevde at det kommende tiåret vil medføre store endringer. Det bygges et nytt Livsvitenskapssenter i Forskningsparken, vi driver med Campus-utvikling på ulike områder. Det skal settes i gang nye utredninger for enda bedre og inkluderende bruk av Georg Sverdrups hus, som den juvelen det er midt på Blindern. 

Digitalisering og åpne forskningsprosesser vil få stor betydning. Det snakkes om etablere et «Digital Scholarship Center». Jeg kan ikke forstå annet enn at det vil involvere de aller fleste ansatte på UB på en eller annen måte, forskningen blir digital på en helt annen måte enn tidligere. Robotisering og kunstig intelligens kommer til å bli tatt i bruk på stadig flere felt, både innad i biblioteket og i forskningen. Her må alle ansatte være på banen. Det er viktig å fokusere hva som er unikt ved oss på UB og HumSam. Hva skiller oss fra andre tilsvarende bibliotek? Et punkt som slår meg er vår faglighet. 

Vi har mange svært dyktige og velutdannete bibliotekarer, konsulenter, rådgivere og fagreferenter. Mange av bibliotekarene og fagreferentene bidrar i ulike faglige nettverk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fagreferentene representerer en funksjon som mange andre bibliotek har valgt å nedprioritere. UB må utnytte denne unike dybden og bredden i sin kompetanseportefølje for å kunne levere også nye tjenester av høy kvalitet til UiOs forskere. Jeg mener at UB er godt rustet til å møte de nye strategiske utfordringene, men det fordrer nok at man må jobbe litt annerledes og gi slipp på oppgaver som var viktigere tidligere.

Protrett av HumSam-bibliotekets leder Svein Engelstad.
Svein Engelstad. Foto: Francesco Saggio

Jeg må si at jeg er ganske spent på hvordan UB og HumSam kommer til å utvikle seg framover, jeg kommer til å følge litt med, men jeg kommer ikke til å renne ned dørene, eller blande meg i diskusjonene.

Jeg vil takke dere alle for mange utrolig spennende, givende og hyggelige år. UB er en flott arbeidsplass, jeg skjønner godt at mange velger å bli her lenger enn det jeg gjør, av helt personlige grunner. UB representerer det mest tverrfaglige miljøet på hele UiO fra fysikere til filologer, bibliotekarer og studenter, til sammen er dette unikt.

Takk for meg – og lykke til videre for dere.

Av Svein Engelstad
Publisert 13. mai 2019 14:26 - Sist endret 13. mai 2019 14:26
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Ledergruppen består av Live Rasmussen, Helge Mjelde, Cecilia Ekström, Randi Halveg Iversby, Hanne Graver Møvig og Håvard Kolle Riis. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø