Forskning og utviklingsarbeid ved breddeuniversitet(sbibliotek)et

"Great academic breadth contributes to making Europe’s best comprehensive universities the strong research and education institutions they are." Slik åpner Svein Stølen og Åse Gornitzka sitt nylige innlegg i University World News. Vi ved UB er en del av et av Europas sterkeste breddeuniversiteter.

personer, arbeid, pc

Et partnerskap ved breddeuniversitetet må bygges både på faglig innsikt og kommunikasjon på tvers av miljøene ved UB og ved UiO. Foto: UB/Eystein Gullbekk

Det er dette universitetet vi skal være med på å løfte for fremtidens forskning og undervisning. UB er godt rustet for dette. Vi er den enheten ved UiO som rommer hele UiOs faglige bredde. Vi er fagnære gjennom egne aktive fagpersoner. Samtidig kobler vi ulike kompetanser og bidrar til at UiO utvikler seg på felt som åpen forskning, forskningsformidling, systematiske oversikter, kunnskapsorganisering, akademisk skriving og informasjonskompetanse. UBs faglige aktivitet er strategisk viktig for UiO. Derfor starter vår gruppe for forsknings- og undervisningsstøtte (FoU-gruppen) et arbeid for å synliggjøre aktivitetene våre for hverandre, og i et lengre perspektiv også for omverden. Det første tiltaket er en intern prosjektdag ved UB i november.

Prosjektdag ved UB

5. november er det prosjektdag ved UB.

Les mer om hvordan du kan delta og bidra

Bredde, dybde og tverrfaglighet

UiO skal ha både faglig og tverrfaglig styrke. Direktør for den tverrfaglige satsingen på Livsvitenskap, Carl Henrik Gørbitz, understreker at dette innebærer en dobbeltkompetanse. "Det kommer aldri til å bli slik at alle skal lære litt om alt; det blir ikke interessant". Det er snarere slik at når man arbeider tverrfaglig må man kunne noe ekstra, sier Gørbitz i Titan. Man må kunne kommunisere utover eget fagfelt. Anders Malthe-Sørenssen beskriver i Titan det samme når han omtaler det nye Honours-programmet: "For å jobbe tverrfaglig trengs dybdekunnskap om eget fagfelt og trygghet som fagperson for å kunne blottstille seg og spørre de dumme spørsmålene". 


Vi ved UB har et unikt utgangspunkt for tverrfaglig utviklingsarbeid. I Skriveoppdraget om UBs identitet påpekes koblingen mellom tverrfaglighet og faglig bredde som en av styrkene for UB. Ved UB trenger vi imidlertid også møteplasser der alle slags spørsmål kan stilles. FoU-gruppa skal derfor organisere lavterskel møteplasser. Målsettingen er at alle som driver forsknings- eller utviklingsarbeid ved UB, små som store prosjekter, kan få innsikt i og lære av hverandres kompetanse, inspirere hverandre, dele ideer og på sikt utvikle prosjekter og styrke universitetets forskning og undervisning. 

Formidling og publisering

UB-ansattes bruk av forskningstid, utviklings- og prosjektarbeid resulterer ofte i publikasjoner og annen formidling  fra UB.

Et årshjul for UB

årshjul
Slik kan et årshjul se ut. Illustrasjon: Astrid Anderson

Prosjektdagen i november er ett steg mot en tydeligere struktur for vårt forsknings- og utviklingsarbeid. Denne strukturen må romme fora som kan være til nytte i den enkeltes arbeid og som styrker samarbeid og deling av ideer og resultater. Vi lager derfor et årshjul for ulike arrangementer slik som skriveverksted, tekstframlegg, søknadverksted eller publiseringsstrategi. Arrangementene skal møte ønsker som kom fram gjennom fjorårets seminar om forsknings og utviklingsarbeid ved UB. Årshjulet kan videreutvikles over tid i tråd med behov som kommer fram også underveis. På sikt kan vi bruke årshjulet for å planlegge for viktige søknadsfrister og for å følge opp andre miljøers arrangementer, f.eks prosjektklekkeriene til LINK.

I det små og i det store

Ved UB trenger vi gode vilkår for både små og store prosjekter. Begge utvikler oss videre som fagmiljø i seg selv og som støtte til UiOs forskning og undervisning. Mange UB-ansatte tar initiativ som skaper nye løsninger og ny kunnskap. UB-ansatte bruker også forskningstid til bearbeiding av tidligere forskning, artikkelskriving eller til deltagelse i prosjekter utenfor UB. Flere har også skaffet midler til større prosjekter og bidratt til bibliotekutvikling på mer direkte vis eller gjennom publikasjoner om bibliotek. Større prosjekter må i framtiden avstemmes mot vår kapasitet og øvrige drift og få nødvendig støtte til slikt som søknadsskriving, budsjettering, prosedyrer og regelverk.

Partnerskap

Gjennom undervisning, forskning og annet faglig samarbeid bygger vi verdifulle partnerskap. Flere av prosjektene våre har hatt finansiering fra Nasjonalbiblioteket, men vi inngår også partnerskap gjennom andre finansieringskilder. Et dagsaktuelt eksempel på dette er CELL: Centre on Experiental Legal Learning der Juridisk bibliotek, sammen med Det juridiske fakultet, inngår i et DIKU-finansiert arbeid med å utvikle erfaringsbasert læring innenfor juridiske fag.  For UB blir det viktig å rette seg mot flere typer finansieringskilder i framtiden. Ikke minst for å bygge partnerskap med fagmiljøene rundt oss. Dette er imidlertid krevende. Vi må bygge på erfaringer vi allerede har og erfaringer vi gjør oss framover. 

Det som er helt sikkert er at partnerskap ved breddeuniversitetet må bygges både på faglig innsikt og kommunikasjon på tvers av miljøene ved UB og ved UiO. 
Vi ser frem til prosjektdagen i november, og til å utvikle et årshjul. Ved UB skal vi sammen innhente og dele av vår erfaring og praksis for å skape et universitetsbibliotek for UiOs faglige bredde, dybde og tverrfaglighet.

Eksempler på eksternt finansierte prosjekter ved UB

 

Av Eystein Gullbekk, FoU-gruppa
Publisert 24. sep. 2019 15:51 - Sist endret 24. sep. 2019 15:51
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Ledergruppen består av Live Rasmussen, Helge Mjelde, Cecilia Ekström, Randi Halveg Iversby, Hanne Graver Møvig og Håvard Kolle Riis. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø