Georg Sverdrups hus 20 år!

6. september feiret vi 20-årsjubileum for Georg Sverdrups hus. I den anledning holdt påtroppende leder Cecilia Ekström og tidligere overbibliotekar Svein Engelstad taler om UBs histoire og fremtid. Her er begge talene.

Bildet kan inneholde: himmel, natt, urbant område, arkitektur, byområde.

Foto: UiO/Arthur Sand

Cecilia Ekström:
GSH 20 ÅR!

Varmt välkommen till 20-års firandet av den här fantastiska byggnaden. Jag heter Cecilia Ekström och är sedan I måndags överbibliotekarie på HumSam-biblioteket. 

För mig är detta en otroligt tajming. I förra veckan tog jag avsked till Uppsala universitetsbibliotek genom att återinviga Carolina Rediviva, en gammal byggnad från 1841 som under två år genomgått omfattande renovering. Och den här veckan får jag hälsa er välkomna att fira 20 år I denna spektakulära och mycket moderna byggnad. 

I Uppsala var alltid min högsta önskan att kunna vända ut och in på huset för att ge alla, staden, studenterna, forskarna och den intresserade allmänheten, en möjlighet att se den vackra insidan med sina rum, aktiviteter och skatter.

Nu är jag äntligen där. Men här! I Oslo och I George Svedrups hus som gör just detta. Insidan visas upp när du kommer gående eller cyklande in på campus och bjuder in till möten, aktivitet och/eller vila och samtidigt flyttar ute-campusmiljön in I huset när du är här. 

Det är ett hus som rymmer mycket. Förutom bibliotek så även alla de som håller hjulen I rullning såsom de duktiga och trevliga renhållarna, Eiendomsavdelningen som sköter huset, IT-support, Kaffebaren med kantinan och även våra nyinflyttade grannar på LINK. 
Idag vill jag också gärna tipsa om två utställningar som våra duktiga kollegor har skapat dagen till ära. 

Precis bredvid oss finns en utställning där du får inblick I huset - alltifrån makro- till mikronivå, t.ex. vad har Big Bangs hitlåt “Girl in Oslo” I detta huset att göra eller vilka filmer gick på bio 1999. Missa inte heller skärmen bredvid oss där du kan bälddra och se historien om bygget med bilder, artiklar och tv-inslag. En trappa ner hittar du Litteratursalongen och utställningen “Universitetsromaner”. Botanisera gärna I hyllorna och låna en bok hem så är helgen räddad.

Och nu vill jag gärna överlämna ordet till min företrädare, Svein Engelstad.

Svein Engelstad:
Georg Sverdrups hus – flytting og noen korte historiske betraktninger

portrett
Georg Sverdrup: Pastell av Christian Horneman, 1813, Illustrasjon: Stortingsarkivet

Universitetsbiblioteket har en lang og ærerik historie før vi flyttet inn her i Georg Sverdrups hus for tyve år siden, i september 1999. Universitetsbiblioteket ble etablert samtidig som Det Kongelige Fredriks Universitet i 1811. Bibliotekets første boksamling besto av dublettsamlingen fra Det Kongelige Bibliotek i København, samt et par privatsamlinger. Denne grunnstammen av bøker var på ca. 65.000 bind dvs. ca. 2000 hyllemeter. 

Bibliotekets første sjef var professor, i gresk & filosofi, Georg Sverdrup, derav navnet på det nye bygget. Det er en tradisjon at alle bygninger på Blindern har navn etter fremtredende fagpersoner innen sine felt. Sverdrup var også aktiv i politikken.

I de første årene i universitetets historie holdt biblioteket til i Hornemann-gården i Kvadraturen. Universitetsbibliotekets første permanente bygning var Domus Bibliotheca fra 1851, på Universitetsplassen, hvor Juridisk bibliotek for en kort stund fortsatt holder til. I 1914 flyttet Universitetsbiblioteket inn i sitt nye hus på Solli plass.

bygning, nb
Universitetsbiblioteket på Solli plass. Foto: UBO

Også det ble raskt for lite og ble tilbygget i 1933 og 1946. På 60-tallet flyttet fakultetsbibliotekene til Blindern. I mange år ble det diskutert og lagt fram forslag om nytt Universitetsbibliotek, nærmere universitetet, men det kom aldri penger til et nytt bibliotek.

Dette, og mye annet, kan dere lese mer om i jubileumsboken fra 2011: «Kunnskap - Samlinger - Mennesker: Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år», som Signe Brandsæter og jeg redigerte til jubileet.

Tidlig på 1990-tallet begynte det å skje ting

I 1992 ble det bestemt at bygningen på Solli plass skulle overføres til det nye Nasjonalbiblioteket og at det samtidig skulle bygges et nytt Universitetsbibliotek for humaniora og samfunnsfag på Blindern. Georg Sverdrups hus er tegnet av Telje Torp Aasens arkitektkontor ved Are Telje. Bygget har et bruttoareal på ca. 29.000 m². Bygget er delt i tre ulike soner:

  1. Bibliotek
  2. Undervisningsrom og fellesarealer
  3. Kontorer

Digitalt bibliotek – i 1999

Det var store vyer om et «digitalt bibliotek» da Georg Sverdrups hus ble planlagt. Man hadde likevel ingen mulighet til å forutse hva dette ville bety, og hvor raskt den digitale utviklingen ville gå. Man tenkte dristig utfra de forutsetningen man hadde. Det fantes nesten ingen elektroniske tidsskrifter i 1999 og vi hadde kun noen veldig få databaser, de fleste på CD-rom. Det ble etablert et stort antall gulvbrønner i alle etasjer, der skulle det være kontakter for strøm og datanettverk. Det viste seg at det ikke var økonomi til å strekke kabler til alle punktene, det var heller ikke penger til tilstrekkelig med servere for alle nettverkspunktene. Etter noen få år var vi innhentet av utviklingen og hadde trådløst nettverk i hele bygget og på campus forøvrig. Bygget skulle være fleksibelt slik at man lett skulle flytte om på funksjoner, vi har gjort mange endringer gjennom årene, men helt lett har det ikke vært.

Hyllemeter og oppstilling

I løpet av 1990-tallet ble det nedsatt mange ulike grupper og komiteer som skulle se på ulike aspekter ved det nye biblioteket. Biblioteket skulle betjene de fire mest boktunge fakultetene og overføre samlingene fra Solli plass og utallige mindre bibliotek rundt om på campus til ett nytt funksjonelt bibliotek.

Tidligere bibliotekdirektør Jan Erik Røed har skrevet en interessant artikkel om den lange og vanskelige prosessen det var å dele samlingen fra det «gamle» UB. Hva skulle gå til NB og hva skulle flyttes til Blindern? Forhandlingene pågikk gjennom mange runder i seks år. Fjernlån og innlån var ikke en del av disse diskusjonene. Hans artikkel står i jubileumsboken fra 2011.

Noe av det først som ble bestemt var at det skulle være et felles oppstillingssystem i alle de åpne arealene, nemlig Dewey-systemet. Videre ønsket man å konvertere de gamle kortkatalogene til Bibsys. Det ble derfor satt i gang flere prosjekter, med mange midlertidige ansatte, for konvertering og omklassifisering og om-merking av samlingene slik at vi skulle ha viktig litteratur i de åpne samlingene. Dette var et virkelig stort løft for UB. Oppstilling etter de gamle systemene skulle stanses og samlingen «fryses».  Konverteringen av de gamle katalogene ble ikke helt ferdig, men etter noen år fikk vi en digitalisert utgave av den gamle kortkatalogen HK1.

Bygningen ble dimensjonert for å romme ca. 2.800.000 bøker fordelt på til sammen omtrent 83 kilometer med hyller. I magasinene i kjelleren er det ca. 59.000 hyllemeter, dvs. plass til ca. 1.9 millioner bind. I de åpne arealene fra underetasjen til 4. etasje er det nå etter ombygginger ca. 24.000 hyllemeter, eller plass til ca. 750.000 bind.

Vi flyttet omtrent like mange hyller med bøker og tidsskrifter fra Solli plass og eksterne magasiner som fra de andre ulike samlingene her på campus, det vil si at vi flyttet tilsammen ca. 2 millioner bind, likelig fordelt med ca. 35 km fra henholdsvis «gamle UB» og Blindern. 

Forhandlinger om bøkene

Etter forhandlingene var det utarbeidet detaljerte oversikter over hva som skulle flyttes fra Solli plass og hva som skulle bli igjen. Hovedprinsippet var at norsk og nordisk skulle gå til NB, mens det resterende skulle til UB. På begge sider var det folk som mente at den andre parten fikk for mye i denne skilsmissen, som skilsmisser flest var det mye sårhet etter et langt samliv. Prinsippet for delingen var tilsynelatende forholdsvis oversiktlig og greit, men magasinene på Solli plass var ekstremt trange og overfylte, slik at én og samme samling kunne fortsette i to eller tre magasiner. Disse skulle vi samle sammen og stille opp samlet i magasin her i huset. Samlingene var systematisert etter et lokalt system som fulgte fagdisiplinene fra A til S, med flere undergrupper under hver bokstav. I de fleste grupper var det samlinger som skulle bli igjen. Hyllene som det ikke skulle flyttes fra ble surret inn med sperrebånd og tydelige plakater om at dette skulle forbli på NB. Her var det viktig å få ting samlet når de skulle stilles opp på nytt.

Det ble foretatt flere grundige og detaljerte tellinger av samlingene som skulle flyttes fra henholdsvis Solli plass og HFs mange instituttbibliotek, SVs fakultetsbibliotek og biblioteket for spesialpedagogikk som kom fra Hosle. Siden det skulle bøker til åpen samling som var Dewey-klassifisert fra alle disse stedene måtte det beregnes hvor mange hyller som skulle settes av plass til innen hver Dewey-gruppe. Det gikk forbausende greit, noen få forskyvninger måtte til underveis og mange flere fulgte senere, etter hver som de åpne samlingene vokste. 

Innflyttingen

Innflyttingen i Georg Sverdrups hus foregikk gradvis i løpet av 1999, personalet flyttet inn i februar. Bokflyttingen pågikk først fra februar til april, så hadde vi ca. ti ukers stopp på grunn av vannlekkasjer, heldigvis uten store skader på bøkene, men skader på inventar og utstyr. Lekkasjene førte også til at det planlagt flotte klimakontrollerte sikringsmagasinet ikke kunne benyttes – taket lakk som en sil på grunn av de fleksible gulvbrønnene. Etter diverse kalamiteter kunne vi deretter flytte størstedelen av de resterende samlingene i juni og juli. 

Ettertiden har vist at ikke alt vi flyttet inn var like aktuelt. Vi har jo i de senere årene kunne kvitte oss med store mengder trykte tidsskrifter og bibliografier som nå er online. Dette muliggjorde ombyggingene de siste årene. HF hadde et dublett-magasin som stod i kjelleren under kjemisk institutt, i «Store borsyre rom» her var kompaktreolene rustet fast, så disse måtte brytes løs før de kunne flyttes til en ny magasin-plassering her i huset. Alle instituttbibliotekene hadde også ubehandlede samlinger i magasin, disse ble flyttet inn som de var, og står der mer eller mindre urørt den dag i dag.

Flyttingen forgikk slik at vi hadde inntil tre flyttelag med profesjonelle flyttefolk i sving samtidig. Bøkene ble støvsuget og satt på hyller i spesielle «flyttebur». Det var viktig at det var personale fra biblioteket tilstede hele tiden for å passe på at hver enkelt samling ble holdt samlet. Alle bibliotekets ansatte var aktive med å overvåke flytteprosessen; lesesalsinspektører, studentbetjenter, sivilarbeidere, bibliotekarer og fagreferenter. De fleste som var med den gang har nå gått av med pensjon, men det er fremdeles noen fortsatt unge veteraner her. 

Vi utarbeidet et eget navn- og nummersystem og fargekoder for å holde orden. Når en flyttebil var full ble den kjørt hit opp hvor bøkene ble stilt opp under overoppsyn av vårt personale. Det var ikke alltid mulig å flytte én og én samling ferdig av gangen, blant annet på grunn av de trange magasinene. Da var det ekstra viktig at vi beholdt oversikten over hvor vi var i prosessen. Vi hadde heller ikke plass eller kapasitet til å ha mer enn et flyttelag pr samling. Bøkene fra ulike samlinger skulle sendes med samme bil. Her var merkingen av flytteburene og den medfølgende flyttelogg ekstremt viktig.

Vi hadde flere logistiske utfordringer fra Solli plass. Heisene i de fleste av magasinetasjene var alt for små til at vi kunne få flytteburene inn i disse. Løsningen på dette ble at man tok ut vinduer i gavlveggen i flere etasjer og gjorde åpningen stor nok til at flytteburene kunne tas ut den veien. Det ble montert midlertidig utvendig heis for å gjennomføre flyttingen.

I de aller fleste tilfellene gikk flyttingen og oppstillingen uten problemer. Det hendte noen få ganger at noen hadde glemt at de hadde en liten ekstra samling i et kott, som ikke stod på mine oversikter – da måtte vi improvisere. Eller at noen flyttefolk misforstod systemet og stilte opp bøkene i feil rekkefølge, dette ble heldigvis raskt oppdaget. 

Vi hadde fått råd fra det Kongelige bibliotek i København om å la øverste hylle i magasinene stå tom under innflyttingen, det var et godt råd den gang, det gav oss mulighet for å improvisere når det viste seg at samlingene som kom var større enn planlagt, samtidig har det også gitt oss flere tusen ubrukte og ganske utilgjengelige hyller i magasinene.

GSH  – en suksess

Det var en utrolig spennende tid å jobbe på UB. Det var et svært godt samarbeid mellom alle de involverte – alle strakk seg langt for at vi skulle lykkes. Dette sikret at resultatet ble bra og at vi kunne åpne biblioteket til rett tid.

bygning
Foto: MUV/UiO

UB i Georg Sverdrups hus har vært en suksess fra første dag. Det er det vakreste bygget på campus, alle ser bygget når de kommer hit. Brukerne møtte og møter fortsatt her i huset den største tverrfaglige samlingen av akademisk litteratur i Norge. Georg Sverdrups hus kom med mange tiltrengte lese- og arbeidsplasser for studenter og forskere – og flere har det blitt med årene. Besøkstallet er stadig økende. UB har greid å følge med i tiden og tilbyr de ulike brukerne muligheter for varierte arbeidsplasser fra stille kontemplative soner, til plasser hvor sosial interaksjon er en viktig del av læringsprosessen. 

Vitenskapelig publisering er under sterkt press for tiden både fra et økonomisk og etisk perspektiv, noe oppblomstringen av useriøse tidsskrifter på den ene siden og de økonomiske kravene som forhandlingene om de nye tidsskriftavtalene tidligere i år viste. Overgangen til åpen tilgang er fortsatt lang og vanskelig, men UB har fått et viktig oppdrag fra rektor om å lede dette arbeidet for UiO.

Jeg er sikker på at suksessen for Georg Sverdrups hus vil fortsette under Cecilia Ekströms nye ledelse. Biblioteket blir aldri utdatert for universitetet – lykke til videre.

Av Cecilia Ekström, Svein Engelstad
Publisert 10. sep. 2019 15:41 - Sist endret 10. sep. 2019 15:41
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Ledergruppen består av Live Rasmussen, Helge Mjelde, Cecilia Ekström, Randi Halveg Iversby, Hanne Graver Møvig og Håvard Kolle Riis. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø