Gigamapping og gløgg - det store bildet

Vi kickstarter arbeidet med UBs nye strategi frem til 2030 med gigamapping og gløgg. Vi invitere til et faglig-sosialt arrangement hvor alle på UB har mulighet til å bidra med sine innspill og perspektiver.

Illustrasjonsbilde: UiO/Marianne Samuel

Gigamapping

Gigamapping er en metode utviklet av AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), som går ut på å tegne og skrive ned nær sagt alt mulig av relevans for et konkret emne på et gigastort ark. Man skulle tro at det er der navnet kommer fra, men det skyldes heller at hensikten er å få med alle perspektiver, behov, utfordringer, sammenhenger, aktører, o.l. I vårt tilfelle er det Universitetsbiblioteket i Oslo som er tema - og det sier seg selv at det vil bli stort og komplekst. Og kanskje umulig vil mange si. Vi har derfor snevret det inn noe, og velger å fokusere på tre sentrale temaer for UB fremover:    

  • Åpen Vitenskap
  • Informasjon, teknologi og læring
  • Campusutvikling og læringsmiljø

Alle er invitert

Vi begynner med det store bildet, og alle ansatte på UB er invitert til å delta. Selve gigamappingen er tiltenkt som et faglig-sosialt arrangement hvor vi møtes på tvers for å tegne, skrive og diskutere rundt sammenhenger, utfordringer og muligheter for UB fremover. Vi håper så mange som mulig vil delta aktivt, men det er fullt mulig å bare stikke innom for å se hva som skjer, drikke litt gløgg og spise pepperkaker og klementiner med gode kolleger. Det er ingen maksimum- eller minimumstid for deltagelse, alt fra 5 minutter til 4.5 timer er lov. Men jeg vil kanskje anbefale noe midt mellom dette.

Hva skal egentlig skje?

Gigamappingen foregår i Linken i GSH, fra 09-16 (fra 14.00 for utvidet ledergruppe), og foregår i tre ulike faser.

Første fase (kl. 9-11) handler om å få ned så mye som mulig rundt de tre fanesakene. Her vil vegger, skap og vinduer i Linken være dekket med ark som alle kan skrive og tegne på. En viktig del av å avslutte fase 1 vil være å identifisere såkalte kritiske punkter (Critical points).

Fase to (11.30-13.30) handler om å overføre nøkkelelementer og kritiske punkter til et gigaark i midten av rommet. Igjen blir det viktig å fokusere på kritiske punkter, og ikke minst sammenhenger mellom disse (både innen og på tvers av temaene).

Siste fase (14-16) av gigamappingen handler om foredle vårt nye kart, slik at strukturer, sammenhenger og elementer er tydelige og gir mening. Andrea Gasparini, Marianne Samuel og Birgit Hvoslef Dahl fasiliterer dagen, mens Live Rasmussen, Eystein Gullbekk og undertegnede er temaansvarlig.

Illustrasjonsbilde: Faksimile fra Flexbook.

Messy is good

Hvis dette høres ut som kaos satt i system (eller bare kaos...), så er det nettopp hensikten. Som en av skaperne bak metodikken sier:

Nothing is irrelevant, nothing is uninteresting, strive for information richness - messy is good.

Struktur og orden får vi håndtere senere i strategiprosessen.

Lesetips

For å delta på gigamappingen er det ikke en forutsetning at man verken forbereder seg på tema eller metode. Likevel kan det være nyttig lese seg litt opp på hva dette egentlig dreier seg om, og hva som er hensikten med metoden. Serverer derfor litt lesetips og inspirasjon på slutten:

Vel møtt!

Emneord: gigamapping, strategi 2030, frilux Av Håvard Kolle Riis
Publisert 6. des. 2018 08:55 - Sist endret 6. des. 2018 08:55
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Fra venstre: Live Rasmussen, Helge Mjelde, Randi Rønningen, Svein Engelstad, Hanne Graver Møvig, Håvard Kolle Riis og Randi Halveg Iversby. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø