Læringsmiljøutvikling i sentrum

21. august la statsråd Iselin Nybø ned grunnsteinen til Domus Juridica, sammen med rektor Svein Stølen, ordfører Marianne Borgen og administrerende direktør i Entra, Arve Regland. Bygget skal huse 4000 studenter og ansatte ved Det juridiske fakultet, inkludert et samlet Juridisk bibliotek.

Slik vil fasaden på Domus Juridica se ut sett fra Tullinløkka. Illustrasjon av MAD arkitekter.

Det har vært en lang vei fra prosjektets start høsten 2009, og fram til råbygget på ti etasjer nå står ferdig. Nybygget skal etter planen tas i bruk 1. januar 2020, det eies av Entra og skal leies ut til UiO.

Studiekvalitet og læringsmiljø

Formålet med det nye bygget til Det juridiske fakultet er først og fremst studiekvalitet og et godt læringsmiljø, sammen med gode arbeidsforhold for ansatte som skal inn i bygget. Bakgrunnen for prosjektet er også å samle alle leieforholdene fakultetet har forskjellige steder i Oslo sentrum i ett leid bygg. Når Domus Juridica står ferdig vil Det juridiske fakultet disponere de eksisterende bygningene rundt Universitetsplassen, samt det nye bygget i Kristian Augusts gate.

Det juridiske fakultet involverte Juridisk bibliotek i planleggingen fra første stund. Blant annet deltok vi i arbeidsgruppen som utarbeidet rom- og funksjonsprogrammet for nybygget. Forutsetningene var ganske krevende, da antall kvadratmeter i et bygg som skal leies måtte begrenses. Samtidig var dette en enestående mulighet til å bidra til utviklingen av et moderne og funksjonelt læringsmiljø for studentene, i kombinasjon med gode fellesfunksjoner og ansattarealer.

Samling av biblioteket

UiO og UB hadde i forkant av dette vedtatt at instituttbibliotekene tilknyttet Juridisk bibliotek skulle samles. Rent praktisk var dette vanskelig å gjennomføre i antikvariske og stappfulle bygg rundt Universitetsplassen. Men med det planlagte nybygget kunne et samlet bibliotek realiseres. Og som en viktig del av læringsmiljøet for jusstudentene var det helt fra starten klart at biblioteket skulle inn i nybygget. Alle ansatte ved Juridisk bibliotek vil få sin arbeidsplass der.

De åpne samlingene i biblioteket får vesentlig færre kvadratmetre enn vi samlet har i dag i alle bibliotekene våre. Vi legger derfor mye arbeid i at studenter og ansatte skal møte en relevant og god boksamling i nybygget. Samtidig blir flere og flere kilder digitale. Bøkene og tidsskriftene vi ikke stiller opp i Domus Juridica vil finnes i magasiner i kjelleren i Domus Bibliotheca og noe i 1. etasje i Domus Bibliotheca. En del kilder og serier som vi har mange eksemplarer av kommer til å bli stående på instituttene som i dag.

Et integrert læringsmiljø

I planleggingen av nybygget har vi forsøkt å tenke seg hvordan studentene kommer til å arbeide i 2020 og framover, og hvordan bygget kan tilpasses dette og være fleksibelt nok. Bruk av digitale rettskildeverktøy vil øke, og biblioteket er sentrale i formidling, veiledning og undervisning i disse.  Fakultetets overgang til digitale hjelpemidler til eksamen er et eksempel på hvordan rettsstudiet blir digitalisert. Studentene lærer seg ferdigheter som de vil trenge når de kommer ut i arbeidslivet som ferdige kandidater. Bibliotekets plassering midt mellom lesesalsplasser, fleksible læringsarealer, sosiale områder og aktive forskningsmiljøer vil korte ned veien til hjelp med rettskildesøk, kildekritikk og kildebruk. Studieteknikk og kritisk tenkning kan utvikles i et trygt miljø som er betjent med lange åpningstider.

Felles førstelinje

Utvikling av en felles førstelinje har stått sentralt i prosjektet, og vil få sin plassering i 2. etg. der studentene og andre kommer opp den brede hovedtrappa. Det er allerede i dag et godt samarbeid mellom Infosenteret (fakultetets studieinformasjon), Juriteket (fakultetets student-IT) og Juridisk bibliotek. Sammen har vi deltatt i utformingen av de fysiske fasilitetene og møbleringsplanen i 2. etg., og nå arbeider vi sammen for å utvikle innholdet i førstelinjetjenesten. Så vidt vi vet er det første gangen på UiO at det planlegges en felles førstelinje bestående av bibliotek, studentinformasjon og student-IT, og forventningene er høye til dette som på mange måter blir fakultetets og bibliotekets ansikt utad. Nå arbeider vi spesielt med funksjoner som er felles eller overlappende, og det kan være både eksisterende tjenester og nye tjenester som vi ser behov for. Vi vil blant annet bruke UX-metodikk med brukerreisen som et utgangspunkt for å jobbe videre med dette.

Trappen fra inngangspartiet leder deg rett opp til førstelinjen og biblioteket. Illustrasjon: MAD arkitekter

Nybygget er ikke planlagt med resepsjon, derfor vil førstelinjen helt sikkert få mange henvendelser fra besøkende som trenger hjelp til å finne fram i bygget. Skilting og infoskjermer må fungere sammen med de menneskelige ressursene. Stikkord for utvikling av førstelinjen er servicenivå, vertskapsrolle, kompetanse og digitale verktøy. På universitetet i Bergen har de utviklet chatbot’en Hubro, og kanskje kan det utvikles et lignende verktøy for førstelinjen og informasjonsfunksjonen knyttet til Det juridiske fakultet og Juridisk bibliotek.

Bibliotektjenester til fagmiljøene

Når instituttbibliotekene nedlegges ønsker vi å beholde den gode og nære kontakten vi har hatt med forskerne og fagmiljøene. Vi vil beholde ansvarlige for ulike fagområder, og vil organisere dette slik at det ikke blir så sårbart som dagens enmannsbibliotek kan være. Det skal være enkelt å vite hvem som kan kontaktes og å ta kontakt. Vi er opptatt av hvilke tjenester som er relevante og nyttige for forskerne, og vil kunne prioritere dette høyere når vi er samlet på et sted. I det nye biblioteket er det satt av et eget rom kun til fakultetets ansatte og gjesteforelesere, der de som ikke har egen arbeidsplass i DJ kan forberede undervisning, jobbe med materiale fra biblioteket, og kunne låse inn tingene sine når de er i bygget.

Forskningsbiblioteket i Domus Juridica

Det er et enormt planleggingsarbeid på gang i Juridisk bibliotek. Våre mange instituttsamlinger i ulike bygg skal sammenslås og utskilles, alt på en gang. Det ryddes og sorteres. Flytteplanleggingen og de praktiske forberedelsene involverer de fleste av bibliotekets ansatte, og noen jobber mer med dette enn andre. For mange kommer dette på toppen av allerede hektiske dager. Men vi ser målet der framme. Vi feirer milepæler og gleder oss over god fremgang i ryddearbeidet. Arbeidet med å lage den gode og relevante bok- og tidsskriftsamlingen i Domus Juridica krever mye arbeid, men er også en nødvendig utvikling for et moderne forskningsbibliotek.

Organisasjonsutvikling og samarbeid

Prosjektet har i mange år handlet om funksjonsplan, romprogram, prosjektering og møblering. Nå er det viktig å forberede oss som skal jobbe i det nye bygget på en stor endring i vår felles arbeidshverdag. De bibliotekansatte arbeider nå spredt i ulike bygninger, og skal samles i et åpent kontorlandskap. Jobben til en bibliotekansatt ved Juridisk bibliotek innebærer forskjellige oppgaver, noen krever stillhet, andre krever samarbeid, og til dette inneholder de nye lokalene såkalte multirom som er godt utstyrt.

For å forberede oss har vi hatt seminar med blant annet bedriftshelsetjenesten. Viktige temaer er hvordan vi kan påvirke vår egen arbeidshverdag, hvilke forventninger vi har vi til hverandre og hvordan vi kan få til et best mulig samarbeid fram mot flytting og når vi er på plass. Samtidig er det mye vi ikke kan vite før vi er der, så justeringer blir helt sikkert nødvendig.

Det tette og gode samarbeidet med Det juridiske fakultet og Eiendomsavdelingen har vært viktig i alle faser av prosjektet, og vil være det helt til vi er på plass. Det er spennende og inspirerende å jobbe så tett med fakultetet om utviklingen av læringsmiljøet og felles førstelinje, og at dette planlegges helhetlig og brukerrettet.

Emneord: juridisk bibliotek Av Randi Halveg Iversby
Publisert 27. sep. 2018 12:49 - Sist endret 24. juni 2019 10:54
Illustrasjon

Lederbloggen

I denne bloggen skriver Universitetsbibliotekets ledergruppe om saker av betydning for UB og UiO. Ledergruppen består av Live Rasmussen, Helge Mjelde, Cecilia Ekström, Randi Halveg Iversby, Hanne Graver Møvig og Håvard Kolle Riis. Foto: UiO/Stine Marie Barsjø