Anne Sæbø

• Sæbø, Anne (2015). Porn Transformed. Feminist Re-visions and Definitions at Play. Azimuth. Philosophical Coordinates in Modern and Contemporary Age. ISSN 2282-4863. 3(6), s. 117–132.
• Sæbø, Anne (2009). Highbrow and lowbrow pornography: Prejudice prevails against popular culture. A case study. Journal of Popular Culture. ISSN 0022-3840. 42(1), s. 147–161. doi: 10.1111/j.1540-5931.2009.00575.x.
• Sæbø, Anne (2007). A vision of new porn: - How women are revising porn to match a time of greater gender equality. I Knudsen, Susanne V.; Löfgren-Mårtenson, Lotta & Månsson, Axel (Red.), Generation P? : youth, gender and pornography. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. ISSN 9788776841898. s. 221–237.
• Sæbø, Anne (2006). Ari Askeladden: The significance of wanderlust and the exotic “other” in Ari Behn’s narratives. I Rossel, Sven Hakon (Red.), Der Norden im Ausland – das Ausland im Norden: Formung und Transformation von Konzepten und Bildern des Anderen vom Mittelalter bis heute. Praesens Verlag. ISSN 978-3-7069-0371-4. s. 548–555.
• Sæbø, Anne (2006). Revamped Woman and the untruth of truth: Unraveling the anti-feminism of Nietzsche and Dinesen. Lit: Literature Interpretation Theory. ISSN 1043-6928. 16(1), s. 41–73. doi: 10.1080/10436920590914386.
• Sæbø, Anne (2006). The Status of Sexuality, Pornography, and Morality in Norway today: Are the critics ready for Bjørneboe’s joyful inversion of Mykle’s guilt trip? NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 13(1), s. 36–47. doi: 10.1080/08038740510030407.
• Sæbø, Anne (2005). Ari Behn’s Bakgård (2003): The latest contribution from a bohemian tradition in Norway. Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 77(2), s. 275–286.
• Sæbø, Anne (2004). Axel Jensen. I Thresher, Tanya (Red.), Dictionary of Literary Biography. Twentieth-Century Norwegian Writers. Thomson & Gale. ISSN 0-7876-6834-6. s. 202–212.
• Sæbø, Anne (2004). Are Norwegians European? The Bohemians say so! Journal of European Studies. ISSN 0047-2441. 34(3), s. 247–266. doi: 10.1177/0047244104046383.
• Sæbø, Anne (2003). Syklisk tid og panteistisk rom i Hamsuns religionssyn. I Arntzen, Even & Wærp, Henning (Red.), Hamsun i Tromsø III. Rapport fra den 3. internasjonale Hamsun-konferanse, 2003. "Tid og rom i Hamsuns prosa". Hamsun-Selskapet. ISSN 82-91002-17-7. s. 29–52.
• Sæbø, Anne (1999). Knut Hamsun in Paa gjengrodde stier: Joker, Übermensch, or Sagacious Madman? Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 71(4), s. 453–474.
• Sæbø, Anne (1998). Munker og mirakler i et postmoderne språkunivers: Uløste mysterier signert Umberto Eco og Jan Wiese. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. s. 28–38.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Sæbø, Anne (2012). After Pornified: How Women Are Transforming Pornography & Why It Really Matters . Zero Books. ISBN 978-1-78099-480-2. 245 s.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Bergstrøm, Rebecca Josefine Five; Frøshaug, Elin Holmstrøm; Konestabo, Heidi Sjursen; Kvale, Live Håndlykken; Lundetræ, Vibeke Stockinger & Malovic, Ivana [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Forskningsdataarkiver og FAIR: Nye kurstilbud i tråd med nye tjenester og standarder. Vis sammendrag

  Universitetet i Oslo ble i fjor høst partnerinstitusjon i DataverseNO, et arkiv for deling av åpne forskningsdata. I den forbindelse har vi utvidet våre kurs- og veiledningstjenester i håndtering og arkivering av forskningsdata generelt og i DataverseNO spesielt. Vi fokuserer især på å nå ut til PhD-studenter og forskere i starten av karrieren med et godt kurs- og veiledningstilbud i datahåndtering og dataarkivering. Disse målgruppene uttrykker gjerne større interesse for åpen forskning og publisering, og hvordan sikre beste forskningspraksiser i henhold til FAIR-prinsippene. Å etablere gode rutiner for åpen forskning tidlig i en forskers karriere er dessuten en viktig investering i beste praksis når vi ser framover mot 2030 og standarden på framtidens forskningsrutiner. Datakuratorene ved Universitetsbiblioteket i Oslo prioriterer derfor å nå ut til PhD-studenter og postdoktorer med kurs, workshops og veiledningstjenester innen beste praksis for håndtering og arkivering av forskningsdata, nå også i DataverseNO.  I denne presentasjonen vil vi dele våre erfaringer fra kurs og veiledningstjenester i håndtering, deling og arkivering av data generelt og i DataverseNO spesielt, inkludert fra en tre-timer lang workshop som vi holdt i januar 2023 under Digital Scholarship Days (DSC-Days). DSC-days (tidligere Research Bazaar) arrangeres av Senter for digital forskerstøtte (DSC) ved Universitetsbiblioteket i Oslo. PhD-studenter og postdoktorer var sentrale blant målgruppen for disse workshop-dagene, og stipendiater representerte med 40% et betydelig flertall av de som deltok.  Vi vil også dele våre erfaringer med kuratering av data som publiseres i DataverseNO og hvordan vi kommuniserer med PhD-studenter og forskere i den forbindelse.  For å kunne tilby gode veilednings- og undervisningstjenester i arkivering av forskningsdata, og levere kyndige datakurateringstjenester, gjør vi også selv vårt ytterste for å videreutdanne oss og holde oss oppdatert om beste praksiser i håndtering, deling og arkivering av data. Universitetsbiblioteket i Oslo er deltaker i Kuratornettverk for FAIR forskningsdata, et prosjekt som har i sikte å opprette et nasjonalt nettverk for datakuratorer. Et slikt nettverk vil kunne styrke kompetansen til alle som kuraterer data og veileder i håndtering, deling og arkivering av data, og slik høyne standarden på forskningsrutiner rundt forskningsdata og -arkivering, og være til beste for fremtidens forskere. 

• Sæbø, Anne (2023). Tekniske verktøy for forskningssamarbeid i humaniora. Vis sammendrag

  Drevet av politiske og finansielle insentiver, er forskningsprosjekt i humaniora i større grad enn før preget av samarbeid mellom flere aktører, ofte på tvers av institusjoner og nasjonale grenser. Prosjektene er gjerne tverrfaglige, og kildematerialet er i økende grad digitalt og multimodalt. Til sammen resulterer dette i nye behov og muligheter med tanke på samarbeidsverktøy for humaniora-forskere. Utfordringene som begrenser hvilke verktøy som kan velges, kan være økonomiske, tekniske og juridiske. Manglende teknisk kompetanse kan gjøre ekstern IT-støtte attraktivt for forskningsprosjekt som har midler til å finansiere dette. Men innkjøp av IT-tjenester kan ha større kostnader enn de økonomiske. Det kan ha prisen av å gi opp kontroll og eierskap over sentrale funksjoner i prosjektet og skape avstand mellom forskerne og dataene og håndteringen av disse. Prosjektet gjør seg sårbart når det istedenfor å benytte seg av verktøy prosjektdeltakere selv kan sette seg inn i, gjør seg avhengig av innkjøpte IT-tjenester levert av ingeniører som mangler tilhørighet og faglig forståelse for prosjektets karakter behov gjennom en bærekraftig levetid. Mange stipendiater og forskere i starten av karrieren ønsker verktøy som ikke koster og som de selv kan lære seg å beherske, og her kan biblioteket med sin tekniske og faglige kompetanse hjelpe. En del av min forskerstøtte til stipendiater og forskere i starten av karrieren dreier seg om å hjelpe dem til å finne verktøy for samarbeid og sette opp løsninger som de selv kan utføre, ofte gjennom kreativ bruk av programvare de har noe kjennskap til og som det ikke er for krevende å sette seg bedre inn i. Zotero er et slikt verktøy.

• Sæbø, Anne (2022). Fagdatabasene SkrivBib og SakBib i Zotero: Erfaringer med å utvikle fagdatabaser for studenter og forskningsmiljø i lærerutdanning, skriveforskning og sakprosa. Vis sammendrag

  I humaniora-fag hvor bruken av emneord og metadata er sprikende, kan fagspesifikke databaser med en redaksjon av vitenskapelige ansatte som har kontroll på tilvekst og metadata, være ekstra verdifulle. Med bibliotekarer som støttespillere kan disse databasene gi studenter og forskere som søker relevant litteratur for å kartlegge et felt innen faget, et betydelig fortrinn. I denne presentasjonen deler jeg mine erfaringer med å utvikle fagspesifikke databaser i samarbeid med forskningsmiljø for på best mulig vis å tjene studenter og forskere i nordisk skriveforskning og sakprosa, deriblant studenter på lærerutdanning, norsk og norskdidaktikk.

• Sæbø, Anne (2022). UiO ny partnerinstitusjon i DataverseNO. Vis sammendrag

  UiO har nylig gått inn som formell partner med DataverseNO med UB som leverandør av kuratortjenester for våre forskere. Dette er et viktig steg mot styrket tjenester for åpen forskning og FAIR data. UBs samarbeid med DataverseNO beskrives i dette innlegget i Digiforsk-bloggen til Digital Scholarship Center ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

• Sæbø, Anne; Tønnesson, Johan Laurits & Vareberg, Ommund Carsten (2022). Sakbib: forskningsmiljøet Norsk sakprosas bibliografi over norsk sakprosaforskning. Vis sammendrag

  Sakbib er forskningsmiljøet Norsk sakprosas bibliografi over norsk og nordisk sakprosaforskning publisert i Norge. Bibliografien er ment å være et hjelpemiddel for forskere, forfattere, lærere, studenter, bibliotekarer og veiledere – og alle andre som interesserer seg for eller arbeider innenfor litterære institusjoner. Tanken er at bibliografien skal være en slags direktetilgang til forskningsmiljøets bokhyller, med søkefunksjon. Her finner du tekster som er vanskelige å finne med en søketjeneste som Oria, for eksempel artikler i bøker. Vi opererer med en vid sakprosadefinisjon, som omfatter alt fra fagbøker til reklametekster, bruksanvisninger og sms-meldinger. Publikasjonene i basen er merket med nøkkelord og sortert i kategorier, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter publikasjonstype, forfatternavn eller utgivelsesår.

• Vareberg, Ommund Carsten; Aasen, Arne Johannes & Sæbø, Anne (2022). Skrivbib: bibliografi over norsk og nordisk skriveforskning. Vis sammendrag

  Skrivbib, bibliografi over norsk og nordisk skriveforskning, er utgitt av Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU i samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge. Publikasjonene i basen er sortert i kategorier og merket med nøkkelord, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. Du kan også sortere publikasjonene etter publikasjonstype, forfatternavn eller utgivelsesår. Omfang er hovedsakelig fra midten av 1980-tallet og nyere. Referanser til bøker, artikler i bøker og tidsskrifter, doktoravhandlinger, hoved- og masteroppgaver. Skrivbib er konsentrert om skriveforskning, derfor finner du bare unntaksvis bokanmeldelser og rene skriveveiledninger her. Skolens lærebøker og standard referanseverk som leksika og ordbøker er ikke representert i Skrivbib.

• Sæbø, Anne (2022). Bibliografiske databaser i Zotero: en bærekraftig og brukervennlig løsning. Vis sammendrag

  Bibliografiene SakBib og SkrivBib har gjenoppstått med UB som sentral metodepartner for de norske forskningsmiljøene innen sakprosa og skriveforskning. UBs arbeid med disse bibliografiske databasene beskrives nærmere i dette innlegget i Digiforsk-bloggen til Digital Scholarship Center ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

• Sæbø, Anne (2022). Serving as a Method’s Partner to the Researcher in Complex Digital Times: A vision for a new era for the University of Oslo Library. Vis sammendrag

  In 2019, to meet the support needs of our researchers who are navigating a digital turn with open science demands and data protection requirements, the University of Oslo Library launched a Digital Scholarship Center (DSC) as a two-year project. The center has become a trusted advisory service for researchers working on their Research Data Management Plans in particular. The center organizes courses, workshops, and events related to open access and FAIR, digital scholarship and digital skill development, including Carpentries and CodeRefinery. Then in 2021, the University of Oslo Library centralized its teams working with the physical and digital collections and the digital services to better meet the requirements of open access and open research with more complex demands on systems and integrations. The Humanities and Social Sciences Library (HUMSAM Library) in turn reorganized with a new section devoted to research support, including a team specializing in digital research methods and another focused on special collections and digitization. Both these teams collaborate with the DSC and strive to support our researchers with the management, collaboration, publication, and storage of their research data. At the end of its project period, it was determined that the DSC would be integrated into the new centralized division for Collections and Digital Services. In 2022-2023, we will also open a digitization hub with scanners and OCR & TCR software. We have received funding to find digital solutions for a select pilot group of archival and special collection projects that we will digitize and publish on a digital platform. We are trying out the Swedish platform Alvin for these pilots, and may commit to a long-term partnership with them for the publication and cataloging of more from our special collections. And the DSC will open a physical space for our researchers where they can access some of our specialized equipment, including scanners and powerful machines (PCs and/or MACs). While these initiatives are promising for our goal to meet the digital needs of our researchers as their method’s partner, we have encountered several challenges that still remain to be resolved that pertain to technical, financial, and administrative interests and circumstances. In my presentation, I will address these as well as the possibilities we see in how to resolve some of them.

• Sæbø, Anne Grethe (2021). Ut av svarte bokser og inn i trygge, gode læringsrom: Erfaringer med studentaktiviserende undervisning i Zoom og på digitale plattformer.
• Sæbø, Anne Grethe (2021). «Systematiske søk» for humsam-forskere: faktisk praktisk eller fengende moteord? Vis sammendrag

  Fra midten av 2010-tallet har HumSam-biblioteket ved Universitetsbiblioteket i Oslo sett et oppsving av henvendelser fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljø om systematiske søk. I denne presentasjonen deler fagreferent i nordisk og medievitenskap Anne Sæbø, Ph.D., noen erfaringer og perspektiver på systematiske søk i humsam-fagene. Hva betyr det egentlig å søke systematisk for humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter? Er det kun en våt drøm? En naiv forestilling om å kunne støvsuge all kunnskap ved å saumfare databaser med trunkerte emneord og komplekse søkestrenger? Eller dreier det seg egentlig bare om grundig og kreativ forskning for å kartlegge et felt?

• Sæbø, Anne (2006). Review: Even Arntzen, ed. Hamsuns kvinner: 8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2004. Hamarøy: Hamsun-Selskapet, 2004. Scandinavian Studies. ISSN 0036-5637. 78(1).
• Korsvik, Trine Rogg; Hulthin, Marie Andersen & Sæbø, Anne (2020). Hva vet vi om kunstig intelligens og likestilling? En kartlegging av norsk forskning. Kilden kjønnsforskning.no. ISSN 978-82-12-03870-7.

Sjå alle arbeida i Cristin