Metoder og standarder

Her finner du informasjon om og lenker til noen av de mest brukte metodebøkene og standarder for ulike typer systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Trinn i en systematisk kunnskapsoppsummering

Bilde som viser trinnene i en systematisk oversikt: formulere spørsmål, systematisk litteratursøk, velge ut studier, kritisk vurdering, hente ut data, sammenfatte, GRADE.
Illustrasjon: canva.com/UiO

Felles for systematiske kunnskapsoppsummeringer er at de utføres etter en systematisk, planlagt og dokumentert prosess.

Bildet over viser trinnene som inngår i systematiske oversikter. I alle systematiske oversikter gjør man en kritisk vurdering av den metodiske kvaliteten på de inkluderte studiene. I noen systematiske oversikter om effekt av tiltak, diagnose og prognose brukes GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation), som er en metode for å vurdere tilliten til dokumentasjonen og styrken på anbefalingene.

Trinnene spørsmålsformulering, systematisk litteratursøk, utvelgelse av studier går igjen i alle typer av systematiske kunnskapsoppsummeringer, mens for eksempel kritisk vurdering av metodisk kvalitet i de inkluderte studiene og GRADE typisk ikke er en del av kartleggingsoversikter (scoping reviews). 

Protokoll eller prosjektplan

Alle som skal lage en systematisk kunnskapsoppsummering bør starte med en protokoll eller prosjektplan med klare beskrivelser av hva de skal gjøre og hvordan de vil gjøre det. Hva som bør inngå i en protokoll finnes blant annet i metodebøkene nevnt under og PRISMA for systematic review protocols (PRISMA-P). Det er også en fordel å publisere eller registrere protokollen slik at andre kan få vite hvilket arbeid som er planlagt eller under arbeid.

Protokoller for systematiske oversikter med helserelaterte utfall kan registreres i databasen PROSPERO. Protokoller for andre typer systematiske kunnskapsoppsummeringer kan for eksempel registreres i Open Science Framework eller i tidsskrifter som publiserer protokoller (sjekk aktuelle tidsskrifter for ditt fagområde). Merk at mange tidsskrifter kun publiserer systematiske kunnskapsoppsummeringer der det er registrert eller publisert en protokoll på forhånd. 

Mye av teksten fra protokollen kan gjenbrukes i metodedelen av selve kunnskapsoppsummeringen og dermed sparer man tid. Om slik gjenbruk kan anses som selvplagiering eller ikke belyses i denne artikkelen:

Pieper, D., Ge, L. & Abou-Setta, A. Is reusing text from a protocol in the completed systematic review acceptable?. Syst Rev 10, 131 (2021). https://doi.org/10.1186/s13643-021-01675-9

Cochrane Handbook

Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions beskriver metodene som brukes til å utarbeide Cochrane Reviews

JBI Manual for Evidence Synthesis

JBI Manual for Evidence Synthesis er en metodebok for systematiske oversikter og andre kunnskapsoppsummeringer som for eksempel oversikter over oversikter (umbrella reviews) og kartleggingsoversikter (scoping reviews).

Folkehelseinstituttets metodebok

Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet er en viktig produsent av systematiske kunnskapsoppsummeringer i medisin og helsefag i Norge. Deres metoder beskrives, på norsk, i metodeboken Slik oppsummerer vi forskning.

PRISMA

Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses (PRISMA) er en standard for rapportering av systematiske kunnskapsoppsummeringer. PRISMA har de senere årene fått flere utvidelser, blant annet for kartleggingsoversikter (scoping reviews), protokoller og søk.

GRADE

GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation), er en metode for å vurdere tilliten til dokumentasjonen og styrken på anbefalingene. 

Kritisk vurdering av enkeltstudier

I en systematisk oversikt skal det være en kritisk vurdering av metodisk kvalitet, eller risiko for systematiske skjevheter (risk of bias assessment) i de studiene som inkluderes. Det finnes ulike sjekklister for kritisk vurdering av ulike studiedesign. Eksempler på slike er Cochrane Risk of Bias 2 (RoB 2) tool for randomiserte kontrollerte studier, ROBINS-I tool for ikke-randomiserte studier og QUADAS-2 tool for diagnosestudier. Se  også sjekklistene som finnes i metodeboken Slik oppsummerer vi forskning og JBI Critical Appraisal Tools.

Merk at sjekklistene fra  Critical Appraisal Skills Programme (CASP) og de norske versjonene av disse som finnes på Kunnskapsbasertpraksis.no først og fremst er pedagogiske verktøy for å lære og øve på kritisk vurdering. De regnes ikke som tilstrekkelige til å vurdere enkeltstudier som skal inngå i en systematisk oversikt. 

Kritisk vurdering av systematiske oversikter

Akkurat som med annen forskning bør man kritisk vurdere den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter for å finne ut om man kan stole på resultatene. ROBIS tool (Risk Of Bias In Systematic Reviews) og AMSTAR (A MeaSurement Tool to Assess systematic Reviews) er gode verktøy til dette.

Publisert 8. des. 2021 09:51 - Sist endret 24. mai 2022 11:06