I masteroppgaven i rettsvitenskap må du selv finne de kildene du trenger for å svare på det forskningsspørsmålet som du har valgt å undersøke, jf. reglement for masteroppgaver § 1 nr. 2.
Innenfor rettsvitenskapen er det vanlig å skille mellom to hovedkategorier med kildetyper: rettskilder (primærkilder) og juridisk litteratur (sekundærkilder). (Tuseth 2024 kap. 7.6.2, Olsen 2025 kap. 1).
Rettskilder
Rettskilder (primærkilder) er kilder "vi bygger på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål". (Mestad 2019 s. 78). Det er ikke hvilke som helst kilder, men kun kilder som etter den aktuelle rettskildelære har rettslig kraft.
Alle som skriver en rettsdogmatisk oppgave vil trenge å søke etter rettskilder. Akkurat hvilke typer rettskilder du vil trenge til din oppgave avhenger av ditt tema, ditt forskningsspørsmål og dine problemstillinger.
Norske rettskilder
Norske rettskilder inkluderer formelle lover, norske lovforarbeider og rettsavgjørelser fra norske domstoler, men også ulike former for praksis fra forvaltningen, deriblant enkeltvedtak, styringsverktøy og tolkningsuttalelser.
Veldig mye er i dag publisert i Lovdata Pro og Rettsdata, men ikke alt. Lurer du på hvor du må lete for å finne disse kildene? Se vår guide til norske rettskilder
Internasjonale rettskilder
Primære rettskilder i folkeretten er traktater, folkerettslig sedvanerett og allmenne rettsprinsipper, jf. art. 38 (1) bokstav a, b og c.
Subsidiære rettskilder i folkeretten er rettsavgjørelser og juridisk litteratur, jf. art. 38 (1) bokstav d. I tillegg kommer praksis fra mellomstatlige organisasjoner, for eksempel resolusjoner fra FN og uttalelser fra FNs menneskerettsorganisasjoner.
Lurer du på hvor du finner disse kildene? Se vår guide til internasjonale rettskilder
EU/EØS-rettskilder
EU-rettskilder inkluderer de fire konsoliderte traktatene som EU bygger på, rettsakter (direktiver og forordninger) gitt av EU med hjemmel i traktatbestemmelse, og rettsavgjørelser fra EU-domstolen.
EØS-rettskilder inkluderer EØS-avtalens hoveddel, rettsakter innlemmet i EØS-avtalens vedlegg og rettsavgjørelser fra EFTA-domstolen. I tillegg vil EØS-relevante EU-rettskilder være relevante, slik som rettsavgjørelser fra EU-domstolen og forarbeider til rettsaker.
Usikker på hvor du finner disse kildene? Se vår guide til EU/EØS-rettskilder
Utenlandsk rettskilder
Se vår guide til utenlandske rettskilder
Juridisk litteratur
Juridisk litteratur (sekundærkilder) er alle kilder som presenterer, undersøker eller diskuterer innholdet i retten, uten å ha noen selvstendig rettslig kraft. (Tuseth 2024 kap. 7.6.2 og Olsen 2025 kap. 1). Andre betegnelser som blir brukt er "rettsvitenskapelig litteratur" (Mestad 2019 kap. 3.7) og "rettsoppfatninger" (Askland 2019 kap. 16.1).
Alle som skriver masteroppgave i rettsvitenskap vil trenge å søke etter juridisk litteratur.
For det første må du klargjøre hva som allerede har blitt skrevet om temaet du har valgt og om forskningsspørsmålet du skal undersøke. Du må plassere oppgaven din inn i en faglig sammenheng.
For det andre vil du trenge å finne kilder som kan belyse og svare på de problemstillingene som forskningsspørsmålet reiser. I litteraturen kan du finne forslag til rettskilder du kan anvende i din egne rettslige analyser, men også gode rettslige resonnementer og argumenter du kan vise til for å belyse eller støtte din egen analyse.
Vi kan skille mellom tre typer juridisk litteratur: Vitenskapelig juridisk litteratur, praktisk juridisk litteratur og annen juridisk litteratur.
Vitenskapelig juridisk litteratur
Dette er tekster som anvender juridisk eller annen vitenskapelig metode for å svare på rettslige spørsmål innenfor rettsvitenskapen og tilstøtende vitenskaper.
Kjennetegn på vitenskapelig juridisk litteratur er at den er skrevet for et fagfellesskap, følger normene for vitenskapelig forfatterskap (deriblant kildehenvisninger og kildeliste) og har vært igjennom en faglig kvalitetsssikring (for eksempel fagredaktør- eller fagfellevurdering).
I tillegg oppfyller denne litteraturen et vitenskapelig nyhetskrav: Det betyr at tekstene ikke bare svarer på rettsspørsmål, men også bringer ny systematisk viten til fagfellesskapet. (Graver 2008 kap. 2.2.2) Dette kan for eksempel være i form av formålsanalyser, systematiske analyser, sammenlignende analyser, syntetiske analyser og rettspolitiske analyser (Graver 2008 kap. 5)
De klareste eksemplene er forskningsartikler og monografier. Lærebøker, forskningsrapporter, juridiske betenkinger og mastergradsavhandlinger kan også være eksempler på dette, men de kan også falle i den neste kategorien.
Praktisk juridisk litteratur
Dette er tekster som er skrevet for å veilede leseren i hva som er gjeldende rett på et rettsområde.
I likhet med vitenskapelig juridisk litteratur er dette juridisk litteratur skrevet for et fagfellesskap, som følger normene for vitenskapelig forfatterskap (deriblant kildehenvisninger og kildeliste) og som normalt har vært gjenstand for en kvalitetssikring (for eksempel fagredaksjonell vurdering).
Til forskjell fra vitenskapelige juridiske litteratur oppfyller denne litteraturen normalt ikke det vitenskapelige nyhetskravet, altså at tekstene skal bringe ny systematisk viten til fagfellesskapet. (Graver 2008 kap. 2.2.3)
De klareste eksemplene er kommentarutgaver og håndbøker.
Annen juridisk litteratur
Dette er alle andre former for tekster som tar opp rettslige spørsmål i ulike kontekster. Det kan for eksempel være:
- Artikler i fagblader og aviser
- Kronikker og debattinnlegg
- Populærvitenskapelige bøker
- Informasjon på nettsider til statsmaktene (f.eks. Stortinget.no, Regjeringen.no og Domstol.no) og andre offentlige organer
- Blogginnlegg om jusfaglige tema og problemstillinger
- Dokumentarer og podkaster
- Lysbilder fra forelesninger
- Wikipedia og lignende åpne wiki-ressurser
Dette er kilder som du kan bruke til ulike formål i masteroppgaven, for eksempel for å kildebelegge opplysninger om faktiske forhold og som eksempler som belyser problmtillingen din.
Hvor finner jeg litteraturen?
Usikker på hvor du finner de ulike formene for litteratur? Se vår guide til juridisk litteratur.
Kildeliste
- Askland, Bjarte. "Rettsoppfatninger som rettskilde". I: Juridisk metode og tenkemåte. Alf Petter Høgberg og Jørn Øyrehagen Sunde (red.). Oslo: Universitetsforlaget, 2019, s. 452-274.
- Olsen, Kent C. og Aaron S. Kirschenfield. Principles of Legal Research, 4. utg. West Academic Publishing, 2025.
- Graver, Hans Petter. "Vanlig juridisk metode? Om rettsdogmatikken som juridisk sjanger". Tidsskrift for rettsvitenskap, årg. 121 nr. 2 (2008) s. 149-178.
- Mestad, Ola. "Rettens kilder og anvendelse." I: Juridisk metode og tenkemåte. Alf Petter Høgberg og Jørn Øyrehagen Sunde (red.). Oslo: Universitetsforlaget, 2019, s. 77-113.
- Søk og skriv. "Ulike kjelder", Kildebruk (sist oppdatert 19. mai 2026)
- Tuseth, Bård Sverre og Nikolai K. Winge. Masteroppgaven i juss: Kort forklart, 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2018.
- Universitetet i Oslo. "Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap" (sist endret 16. desember 2025)