I masteroppgaven i rettsvitenskap må du selv velge hvilke kilder du skal bruke for å svare på de problemstillingene som følger av forskningsspørsmålet du har valgt, jf. reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2.
Dette innebærer at du må foreta en selvstendig vurdering av kildenes verdi. En slik vurdering omfatter både kildenes relevans for problemstillingen, men også deres troverdighet og akademiske kvalitet.
To sett med vurderingskriterier er særlig sentrale: juridisk metode og akademisk kildekritikk. Hvilke kriterisesett du skal anvende, avhenger av hvilken type kilde du bruker og hva du skal bruke kilden til.
Juridisk metode
Når du bruker en rettskilde for å svare på et rettslig spørsmål, må vurderingen skje i tråd med juridiske metode. Denne følger av rettskildelæren, som igjen bygger på tre grunnleggende med rettskildeprinsipper:
- Relevans: Er kilden relevant for det rettslige spørsmålet?
- Slutning: Hvilke slutninger kan du trekke ut av kilden?
- Vekt: Hvilken vekt kan du tillegge kilden, både isolert og i forhold til andre kilder?
Gjennom studiet ha du fått god trening i å anvende juridisk metode for å svare på rettslige spørsmål. Vær likevel oppmerksom på at metoden varierer mellom ulike rettsområder og rettstradisjoner.
Akademisk kildekritikk
Hvis du skal skal bruke en rettskilde eller annen kilde for å belyse et tema eller svare på ikke-rettslig spørsmål, må du foreta akademisk kildekritisk vurdering. Du må vise at du er i stand til å "selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre", jf. reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap § 1 nr. 2 femte punktum.
Vurderingskriterier du bør undersøke og legge vekt på:
- Relevans: I hvilken grad belyser kilden problemstillingen?
- Aktualitet: Når ble kilden publisert, og er tidsaspektet relevant?
- Kildetype: Er teksten en vitenskapelig eller ikke-vitenskapelig fremstilling? Følger teksten normene for vitenskapelighet eller ikke?
- Målgruppe: Retter teksten seg mot fagmiljøer eller mot allmennheten?
- Vitenskapelig metode: Hvilke spørsmål stilles og hvilke metoder anvendes for å svare på spørsmålene?
- Kvalitetssikring: Er teksten fagfellevurdert eller på annen måte kvalitetssikret?
- Nyhetskrav: Bringer teksten noe nytt til fagfellesskapet?
- Troverdighet: Er kilden troverdig? Hvem er forfatter? Er kilden gitt ut på forlag?
- Kvalitet: Er fremstillingen grundig, nyansert og godt begrunnet?
Denne vurderingen har du antagelig fått mindre trening i gjennom studiet, men under følger en metodikk du kan følge.
Metodisk fremgangsmåte
Det følgende er mulig metodisk fremgangsmåte for å gjøre en akademisk kildevurdering av kilder du finner ved søking.
1. Vurdering av metadata
Den første vurderingen starter allerede i trefflista til søket ditt. Her vil du finne informasjon som beskriver kilden, såkalt metadata. Det inkluderer tittel på verk, navn på personer og publiseringsår/-dato.
- Er kilden relevant? Tittelen kan gi en god pekepinn. For juridiske artikler kan du i tillegg se på tittelen på tidsskriftet eller antologien (artikkelsamlingen) som artikkelen er publisert i.
- Hvem står bak kilden? Se på den oppgitte forfatteren. Er det en anerkjent jurist på feltet? Er det en person du ikke har hørt om?
- Hva slags sjanger er kilden? Er den skrevet for et fagmiljø eller for et allment publikum? Er kilden vitenskapelig kilde eller ikke-vitenskapelig? I mange tilfeller kan du avgjøre dette ved å se på tittel, forlag eller tidsskrift.
- Når ble kilden publisert eller sist oppdatert?
2. Vurdering av innhold
Det neste steget er å ta en kildekritisk vurdering av selve teksten. Før du går i dybden bør du danne deg et overblikk over teksten. Målet er å identifiserer hvilke deler av teksten som er relevant for problemstillingen din.
- Hva sier innledningen? Her får du ofte forklart hva som er tema i teksten, hvilke spørsmål forfatteren undersøker, og hvilken metoder forfatteren bruker for å svare på de ulike spørsmålene (rettsdogmatisk, rettspolitisk, rettssosiologisk, osv.). Her finner du vanligvis også en disposisjon over hvordan resten av teksten er strukturert.
- Hva sier innholdsfortegnelsen?
Når du har identifisert hvilke tekstdeler som er relevante for det du ønsker svar på, må du lese disse tekstdelene grundig.
- Metode: Hvilken vitenskapelig metode bruke forfatteren for å svare på spørsmålet i den aktuelle tekstdelen? Bruker forfatteren metoden på en konsistent og faglig god måte?
- Argumentasjon: Hva slags type argumentasjon bruker forfatteren? Er argumentasjonen balansert, det vil si at forfatteren presenterer ulike syn på en nøktern måte, eller er fremstillingen ensidig, det vil si at forfatteren presenterer kun den ene siden av saken?
- Kildebruk: I hvilken grad forankrer forfatteren argumentasjonen i rettskilder? I hvilken grad viser forfatteren til annen rettsvitenskapelig litteratur?
3. Vurdering av helhet
Helt til slutt må du foreta en samlet vurdering av kilden. Hvor relevant er kilden for din problemstilling? Hvor godt er den egnet til å belyse din problemstilling? Hvor mye vekt bør du tillegge den?
Hvordan henvise?
Når du har valgt en kilde til oppgaven din, må du bruke den på en måte som er tråd med god akademisk henvisningsskikk. Se vår artikkel "Kildehenvisninger i rettsvitenskap" for en innføring i dette.
Kildeliste / Videre lesing
Tuseth, Bård Sverre og Nikolai K. Winge. Masteroppgaven i juss: Kort forklart, 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2024.
Søk og skriv. "Kildevurdering", Kildebruk. Sist oppdatert 25. juni 2026.
Søk og skriv. "Mens du leser", Lesing. Sist oppdatert 25. juni 2026.
Universitetet i Oslo. "Reglement for masteroppgaver i rettsvitenskap" (sist endret 16. desember 2025)