Bokutstilling: Japansk populærkultur

Tegneserier og animasjonsfilmer fra Asia er populært her i Norge som mange andre steder. Asiatiske subkulturer påvirker store deler av verden.

Det var japansk populærkultur som startet tendensen i Asia og som raskt spredte seg verden rundt.

Vibeke Oseth Gustavsen (praktikant fra HiOA)

 

 
Last ned mediefil

© Studio Ghibli

 

Hva er det med Japan? Populærkultur og kulturrelativisme

 

Mye av årsaken til Japans enorme kultursuksess de siste årene skyldes den økonomiske stagnasjonen (”bobleøkonomien”) som landet opplevde fra slutten av 1980-tallet. For første gang på mange tiår vokste ikke Japan lenger økonomisk, men tok det til gjengjeld igjen ved å satse stort på kultur og kultureksport gjennom multimediale og transnasjonale markedsføringsstrategier, representert ved for eksempel Pokemon-fenomenet.

Japan har en egen evne til å eksportere seg selv og sine varer til resten av verden og siden begynnelsen av 1990-tallet har det globale markedet av japanske populærkulturelle produkter rettet mot barn og ungdom, skutt til himmels. Anime, manga, tv-spill og ulike leketøy-trender er del av en verdensomspennende japansk industri som blant annet har blitt kalt ”the industry of cool culture”, ”J-cool” og ”soft power”. Den gir i dag Japan verdifull kapital, både reell og symbolsk.

Samtidig har Korea skutt fram som et nytt arnested for populærkultur i Asia. I løpet av de siste årene har en økende mengde av koreansk populærkultur, inkludert TV-dramaer, filmer, poplåter og kjendiser, oppnådd enorm popularitet. Alt som er koreansk er på moten over hele Asia, der populærkulturen lenge har vært dominert av Tokyo og Hollywood. Den koreanske bølgen nådde for alvor ut til resten av verden i 2012 med artisten Psy og sangen ”Gangnam Style”.

Likevel er det den japanske populærkultur-industrien som har hatt størst gjennomslagskraft og innflytelse, både i Asia og i resten av verden. ”J-cool” har i de siste 20 årene trengt kraftig inn i utenlandske markeder og japanske produkter har blitt mye spredt og konsumert. Økt globalisering og internett gjør informasjon og ny kunnskap lettere tilgjengelig enn noen gang tidligere.

Japansk kultur blir av mange sett på som en ”hybrid-kultur” som er fremtidsrettet og moderne, men som likevel er rotfestet i tradisjon og historie. I denne hybriditeten kan man også finne en forklaring på den verdensomspennende populariteten til animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli, som i 2015 fyller 30 år.

Studio Ghibli er best kjent for sine spillefilmer og her til lands er Chihiro og heksene (2001) og Min nabo Totoro (1988) blant de mest kjente. Min nabo Totoro bidro til å plassere japansk animasjon på verdenskartet, og den markerte startskuddet for Studio Ghiblis internasjonale suksess og anerkjennelse. Mange av studioets filmer viser Japans rike kulturarv og tradisjoner, samtidig som de tar opp moderne problemstillinger som miljøvern, menneskenes avhengighet til industri og teknologi og ulike aspekter ved barns overgang til voksenlivet. Chihiro og heksene og Min nabo Totoro er to representative eksempler i så måte.

Japans hybrid-kultur kan forklare interessen for japansk populærkultur: Den representerer noe nytt, fjernt, spennende og eksotisk som er ulik den amerikanske populærkulturen vi oftest omgir oss med her i Norge. Media har en tendens til å ”eksotifisere” og essensialisere, et syn som dermed setter Japan i bås som et ”annerledes” og ”unikt” land. Resultatet er en ”oss” mot ”dem”-dikotomi som er lett å adoptere for folk flest. Derfor er det avgjørende når man forholder seg til andre land, kulturer og tradisjoner, at man bestreber seg på å ha et objektivt synspunkt.

Det er en utfordring å bruke kulturrelativisme snarere enn etnosentrisme som en metode for vurdering, analyse og kritikk, spesielt fordi det er en reell fare for å bli fanget i en fallgruve av etnosentrisme og essensialisme. Det er imidlertid viktig å understreke det faktum at det kanskje alltid vil være en kulturell skjevhet når man studerer andre geografiske områder av verden og deres kulturer, språk, religioner, tradisjoner og så videre.

Kilder:

Allison, A. (2006). The Japan fad in global youth culture and millennial capitalism. Mechademia (vol. 1), 11-21.

Johannessen, S. F. Etnosentrisme. (2012). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/etnosentrisme

Iwabuchi, K. (2002). Recentering Globalization: Popular Culture and Japanese Transnationalism. Durham, NC: Duke University Press.

Johannessen, S. F., & Siverts, H. (2013). Kulturrelativisme. Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kulturrelativisme

Ruud, A. E. (2009). Langtvekkistan? Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske kulturer og samfunn. Oslo: Unipub. Hentet fra http://www.uio.no/studier/emner/hf/ikos/EXFAC03-AAS/h07/EXFAC03-AAS%20Langtvekkistan%20-%20rev%20juli%2007.pdf

 

Publisert 3. feb. 2015 12:02 - Sist endret 4. feb. 2015 10:07