I høymiddelalderen henimot det 9. århundre ble de romanske språkene i Europa født i sin skriftlige form. De romanske språkene (eller nylatinske) er en indoeuropeisk gren med stor likhet mellom språkene. De oppstod som en utvikling av vulgærlatin, eller muntlig latin, slik den ble snakket av folket, ulik den klassiske latinen som ble brukt i litteraturen. Vulgærlatinen kan sees på som gatespråket brukt til hverdags blant romerne.
De romanske språkene klassifiseres i ulike grupper som hver igjen kan inneholde flere dialektvarianter. Valget av én av disse dialektene som offisielt språk beror som oftest på politiske årsaker. Uansett, de romanske språkene danner en gruppe av mange språk med til dels små forskjeller dem i mellom. De er stort sett gjensidig forståelige (mer i sin skriftlige form enn i den muntlige).
De viktigste romanske språkene etter antall språkbrukere er: Spansk, Portugisisk, Fransk, Italiensk, Rumensk og Katalansk. Det romanske språket som snakkes av langt flest personer, er spansk, som snakkes av mer enn 500 millioner personer.
Fagsider for romanske språk
Kontakt
Fagansvarlig for romanske språk
HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus
Oria for romanister (Bibliografisk veiledning)
Relevant informasjon
Kurs
-
Ta kontakt med fagansvarlig
Søking, referering og skrivetips
UiOs akademiske skrivesenter
Hjelpeside for deg som tar en doktorgrad
Alt du trenger for å komme dit du vil med forskningen din
