Hva rører seg i filosofi- og idéhistoriefaget akkurat nå? Ikke gå glipp av denne ettermiddagen fylt av konsentrert kunnskapsformidling med studenter fra emnet «Humanistisk formidling»! Åpent for alle!
Scene HumSam ligger i første etasje i HumSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus.
Program:
- Inga Andrea Knutsen Strøm: «De stille kvinnene i filosofien»
Hvorfor er det problematisk at kvinner er underrepresentert i filosofien? Og hvorfor fortsetter dette problemet å eksistere inn i vår tid? - Kari Sogner Noonan: «Tradisjonell etikk er homo»
Hvordan skal man være et godt menneske? I tradisjonell etikk vil det si å velge visse prinsipper og følge dem uten egentlig å måtte reflektere særlig. Jeg følger lesbisk etikk ved å se mer helhetlig på moralske dilemmaer, og leker med forståelse, kjærlighet og kødding. - Anders Berent Knudsen Lihagen: «Vær ikke redd for å lyve!»
Om man må velge mellom å mislede eller lyve, foretrekker de fleste å mislede da de tenker seg at det er best. Men holder denne moralske preferansen? - Nikoline Vågen Willadsen: «Lenge leve oktober! Kalender som tradisjon og revolusjon»
Hvor ofte tenker dere på hvilken kalender dere bruker? Sikkert ikke så ofte, ikke jeg heller, men i løpet av de neste minuttene skal jeg få dere til å tenke på det og forklare hvorfor dere burde. - Lars Eirik Nilsen: «Overdreven optimisme rundt solceller i Norge skader den viktige energidebatten.»
Den globale veksten til solkraft er imponerende, men i Norge har veksten uteblitt. Dette skyldes klimatiske forhold som gjør at vi må finne andre løsninger her i nord. - Maria Bundli Karlsen: «Klimakrisenes krisebegreper. Om antropocen, kapitalisme, plantasjer, og hvordan vi kan leve med hverandre.»
Det som kan kalles menneskeskapte klimaendringer er nå så omfattende at det er blitt foreslått at vi lever i en ny geologisk epoke, Antropocen, menneskets tidsalder. Begrepet er kommet for å bli, men hva er dets imperativ, og finnes det begreper som bedre beskriver nåtidens kriser? - Eskil Linge Glomnes: «Fridomens fengesel: Korleis fordommar påverkar sanseintrykka våre.»
Fridomen vi kjenner på kan vere ein illusjon, skapt av ubevisste snarvegar i hjernen. For medan vi trur vi vel fritt, styrast tankane og opplevingane våre av ubevisste fordommar. - Arlyne Moi: «A Problem with the Conventional Narrative of the Enlightenment as an Epoch»
The conventional narrative of the Enlightenment as an epoch is that it was dominated by thinkers who rejected Christianity as superstitious, yet a comparison of the ideas of Voltaire and Ludovico Muratori on the topic of superstition expose this as inaccurate. Consequently, only by severely narrowing the understanding of the epoch can one exclude Christian thinkers. - Thomas Torgersen Bråttum: «Det kultiverte individ»
Vi er ikke lenger ‘kultiverte’ individer separert fra hverandre. Samtlige er del av en folkemengde, enten den er fysisk eller virtuell – eller begge. Det heterogene spises opp av det homogene. - Unn-Margritt Nordseth: «Margaret The First – iscenesettelser av kjønn anno britisk post-borgerkrig.»
Margaret Lucas Cavendish (1623–1673) blir sjeldent omtalt som dramatiker, men skriver likevel nærmere 20 skuespill. Disse antas å aldri ha vært iscenesatt. Hvorfor ble hun ikke spilt? - Ingeborg Marie Gloppen Johnsen: «Frihet og fangenskap i en romantisk relasjon»
I vår tid der uavhengighet og selvrealisering står sterkt, blir kjærligheten en eksistensiell spenning mellom ønsket om å være fri og trangen til å forenes med en annen. Men kan den romantiske kjærligheten være en vei til frihet, eller innebærer den uunngåelig et element av fangenskap? - Jacob Andreas Stray: «Myk fasinasjon»
Foredraget handler om en miljøpsykologisk teori: attention restoration theory (ART). Denne teorien handler om hvordan oppmerksomheten restituerer bedre i naturlige omgivelser enn i urbane. - Karen Nitoiu Wølstad-Knudsen: «Litteraturen som hjelpemiddel»
Kan litteraturen bidra til å fremme fellesskap, solidaritet? Og kan et enkelt dikt bidra til kampen mot markedets makt? - Sofie Krumsvik: «Palestinsk motstandslitteratur»
«Den einaste måten eg gjer identiteten min gjeldene på er ved å skrive poesi» - Samih al-Quasim. Når vi tenker på motstandslitteratur brukar vi og sjå bakover, men kva med den motstanden som oppstår akkurat nå?