Rett til kaffen gir studenter et innblikk i forskningen på fakultetet formidlet av forskerne selv.
I de siste årene har vi sett at organisasjoner og individer i mange land går rettens vei i et forsøk på å holde stater og selskaper “klimaansvarlige". Sakene er basert på ulike rettslige grunnlag, for eksempel brudd på menneskerettigheter, grunnlovsbestemmelser eller uskrevne aktsomhetsplikter. Senest i 2024 har rettsakene også kommet opp på internasjonalt nivå: EMD, folkerettsdomstolen i Haag og havrettstribunalet. I flere tilfeller har saksøkerne vunnet frem - men hva er effekten? Fører klimaklager til at statene og selskaper kutter mer - eller er det kun strategiske grep?
Christina Voigt er professor ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun er ekspert på klima- og miljørett og har gitt ut flere bøker om domstolenes rolle i miljøbeskyttelsen.
Mer lesing:
Landmark climate change hearings represent largest ever case before UN world court
IUCN argues at World Court that States have a legal obligation to fight climate change
«Klimarett» (andre utgave, 2024) Hans Christian Bugge og Christina Voigt (red.) kap. 3 og 6
Voigt, Christina (2023) The Power of the Paris Agreement in International Climate Litigation, 32 RECIEL 2, 237-249 (open access).