Hva er Lovdatas KI-søk?
Lovdatas KI-søk er en søkefunksjon i Lovdata Pro 2, som ble lansert sommeren 2025.
I Lovdatas vanlige søk kan du kun søke på nøkkelord. Hvis du søker på "arbeidstid", får du treff på rettskilder og andre dokumenter der ordet "arbeidstid" forekommer. Du får ikke treff på dokumenter som handler om det samme men bruker andre ord.
I Lovdatas KI-søk kan du derimot søke med et naturlig språk. Hvis du stiller et spørsmål, får du et svar på spørsmålet og en liste med rettskilder. Svaret ser ut som det er skrevet av en ekte jurist og kan virke svært overbevisende for alle som ikke har kjennskap til det aktuelle rettsområdet.
Har jeg tilgang?
Jusstudenter ved UiO har tilgang på Lovdtata Pro 2 gjennom sitt vanlige abonnement på Lovdata Pro. (Se video under for hvordan.) Merk deg at Lovdata Pro 2 ikke er et godkjent hjelpemiddel på eksamen.
VIDEO: Jusstudent og fagkonsulent Julie Christiansen og universitetsbibliotekar Erik Winge snakker om fallgruver og bruk av Lovdatas KI-søk.
Hvordan fungerer Lovdatas KI-søk?
Lovdatas KI-søk kombinerer et vektorbasert søk med en generativ språkmodell i en prosess som kalles Retrival Augmented Generation (RAG). Det betyr at modellen først finner relevante rettskilder fra Lovdatas egne databaser ("retrieval"), og deretter genererer et svar til deg basert på disse rettskildene ("generation").
I artikkelen "Lovdatas nye KI-søk" i Lov og Rett (2025) blir KI-søket beskrevet og vurdert av forskerne Hans Christian Farsethås og Anders Løvlie. De beskriver KI-søket som en prosess i fire trinn.
1. Søk i vektorbase
KI-søket starter med at systemet finner frem til relevante lovbestemmelser ved hjelp av søk i en vektorbase.
Alle lovbestemmelser i Lovdata Pro 2 er representert som vektorer. En vektor er en lang tallrekke som plasser teksten i et rom med 3972 dimensjoner. Dokumenter med like ord og setninger blir plassert nær hverandre, mens dokumenter med ulike ord og setninger lenger fra hverandre. Plasseringen blir gjort av "embedding"-modell, nærmere bestemt text-embedding-3 large (OpenAI).
Når du stiller et spørsmål i naturlig språk, konverteres spørsmålet om til en vektor med hjelp av samme "embedding"-modell. Systemet sammenligner vektoren i spørsmålet ditt med vektorene i alle lovbestemmelsene i basen, og plukker ut de 20 lovbestemmelsene som ligger nærmest i vektorlikhet.
2. Relasjoner mellom dokumenter
Etter at systemet har funnet 20 lovbestemmelser, utvider det søket ved å hente inn relaterte rettskilder til hver av lovbestemmelsene, f. eks. forarbeider, rettsavgjørelser og forskriftbestemmelser, og andre relaterte dokumenter, f.eks. lovkommentar-noter. Her utnytter systemet de eksisterende krysshenvisningene mellom rettskilder i Lovdata.
På denne måten kan systemet finne opp til 2000 relaterte rettskilder og andre dokumenter. Disse tekstene blir deretter konvertert til vektorer ved hjelp av "embedding"-modellen.
3. Rerangering
Etter at systemet har samlet inn en et stor mengde tekster og konvertert dem til vektorer, gjør det en ny rangering av tekstene. Også denne rangeringen baser seg på vektorlikhet mellom tekstene og spørsmålet du stilte. Til rangeringen bruker systemet en tjeneste som heter Vertex AI Retrival and Ranking (Google).
De fleste tekstene blir silt ut og kun de mest relevante tekstene (50-80) går videre.
4. Generering av svar
Etter at de mest relevante tekstene er identifisert blir de sendt til en generativ språkmodell for å generere et svar på spørsmålet ditt. Her bruker systemet GPT-40 (omni) fra Open AI.
Svaret består av:
- En sammensetning, som svarer på spørsmålet i en naturlig språk.
- Et kildegrunnlag, som er en liste over tekstene som er brukt.
Hvor nyttig er KI-søket?
Lovdatas KI-søk kan være et nyttig verktøy for finne informasjon om et bestemt juridisk spørsmål eller tema, og tilhørende rettskilder. Samtidig har KI-søket noen viktige begrensninger som du bør være bevisst på.
Vi nøyer oss her med å peke på tre hovedpunkter. Du kan lese en mer grundig gjennomgang i artikkelen "Lovdatas nye KI-søk" av Hans Christian Farsethås og Anders Løvlie.
1. Kan ikke juridisk metode
Lovdatas KI-søk er programmert til utføre noe som ligner på stegene i juridisk metode, men det kan ikke juridisk metode. Farsethås og Løvlie skriver at verktøyet ikke bør betraktes som en ekspert på jus, men "en tekstforfatter med tilgang på juridisk informasjon." Det er en god beskrivelse.
2. Best på lovfestet rett
KI-søket henter først lovbestemmelser og deretter relevante rettskilder og andre dokumenter som er koblet til disse lovbestemmelsene. Det gjør at KI-søket svarer bedre på spørsmål med utgangspunkt i lovfestet rett enn på spørsmål med utgangspunkt i ulovfestet rett.
3. Ufullstendig tilgang på rettskilder
Lovdata har en imponerende rettskildebase, men den er langt fra komplett. Det mangler for eksempel mye innen internasjonal rettskilder, eldre forarbeider, forvaltningspraksis, og juridisk litteratur. Relasjonene mellom rettskilder og andre dokumenter er ikke alltid komplette, noe som gjør at relevante kilder kan falle utenfor.
Test søket selv
Tips: Test KI-søket på en rettslig problemstilling du kan godt!
Kildeliste / Videre lesning
Farsethås, Hans Christian og Anders Løvlie. Lovdatas nye KI-søk. Lov og rett (2025), årg. 64 nr. 9 s. 626-647. https://doi.org/10.18261/lor.64.9.4
Kolsrud, Kjetil. "Nå lanserer Lovdata KI-søk i rettskidene." Rett24.no, 19. juni 2025. https://rett24.no/articles/na-lanserer-lovdata-ki-sok-i-rettskildene
Lindquist, Helene. "Ny juridisk KI-tjeneste kan føre deg på villsport." Forskningsnytt, 17. november 2025. https://www.uio.no/forskning/forskningsnytt/artikler/2025/lovdata-kunstig-intelligens.html