Forskningsstøtte – Juridisk bibliotek

Hvorfor dele forskningsdata?

1. UiOs politikk og retningslinjer følger "åpen som standard"-prinsippet. Forskningsdataene skal gjøres så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig.
2. Det kan følge av krav fra finansiører og forlag at data skulle publiseres i henhold til  "åpen som standard"-prinsippet.
3. Deling av forskningsdata er samfunnsnyttig. I tillegg til at din forskning blir etterprøvbar, bidrar deling til transparens, demokratisering, inkludering, økt innovasjon og tillit til forskning.
4. Fordeler for deg!
   Deling av data kan bidra til:

• Økt synlighet

• Nye samarbeidspartnere, nettverksbygging

• Flere samarbeidsprosjekter

• Tilgang til flere datasett

• Impact

• Bygging av cv-en

• Bruk i undervisning

Om åpen forskning og forskningsdata ved UiO

Åpen forskning - For ansatte - Universitetet i Oslo

Forskningsdata - For ansatte - Universitetet i Oslo

Hva er forskningsdata i juridisk forskning?

I rettsdogmatisk forskning er rettskildene forskningsdata, da de er grunnlagsmaterialet i forskningen.

"Forskningsdata er fremstillinger av observasjoner, objekter eller annet materiale brukt som belegg eller grunnlagsmateriale i forskning." 

Dokumenter, opptak, registre og andre kilder blir forskningsdata når det brukes som grunnlagsmateriale i forskning. 

Hva er forskningsdata? - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)

Hva er forskningsdata i samfunnsvitenskapelig forskning?

Det er flere måter å definere forskningsdata innen samfunnsvitenskapelige fag. Følger man UiOs kategorisering, kan man si at observasjonsdata og kildedata er de vanligste typene. Observasjonsdata er opptak eller beskrivelser av fenomener, som samles inn ved samfunnsvitenskapelige metoder som for eksempel intervjuer, spørreundersøkelser eller observasjoner. Kildedata er dokumenter, register- og arkivdata, som beskrevet i punktet over.  

Lagring og oppbevaring av juridisk forskningsdata 

Forskningsdata må beskrives og lagres på en hensiktsmessig måte. FAIR er et sett av prinsipper som skal sikre dette i størst mulig grad. FAIR står for Findable, Accessible, Interoperable og Reusable, på norsk ofte oversatt til gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare. FAIR-prinsippene

Rettskildene i seg selv vil ofte være lett tilgengelige for andre, og i stor grad være i tråd med FAIR-prinsippene. Som regel er det nok å dokumentere hvor rettskildende man har brukt befinner seg. I tilfeller der kilder ikke har et stabilt lagringssted eller er vanskelig tilgjengelige vil det være fornuftig å lagre en kopi. 

Noen typer forskningsdata tilsier at du bør ta hensyn til hvor du lagrer dem, se Lagringsguiden - Universitetet i Oslo.  Du bør tenke gjennom hvor kildene kommer fra før du lar de ligge på pulten etc., for eksempel hvis du har fått innsyn i materiale som ikke er åpent tilgjengelig. En annen side av dette er at du bør være systematisk i lagring og oppbevaring av filer, uavhengig av type data. Dette letter gjenfinningen for egen del, samt underletter prosessen hvis du skal dele noe videre senere.

Arkivering og deling av forskningsdata for gjenbruk

Forskningsdata skal deles så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. 

Hvis du skal dele forskningsdataene dine må du påse at det ikke er noen juridiske, etiske eller sikkerhetsmessige hensyn som taler for at du ikke kan dele dem. Og ved forskning på data som inneholder personopplysninger, bør du skaffe deg et godt behandlingsgrunnlag fra starten. 

Åpen deling eller begrensninger - For ansatte - Universitetet i Oslo

Vurderingsmomenter for deling:

•  Er kildegrunnlaget ditt tilgjengelig for andre, også utenfor din institusjon?
  • Hvis ikke bør du dele de med mindre personvernshensyn, opphavsrett, etiske hensyn eller samarbeid med næringslivet tilsier at du ikke skal det.
• Har du systematisk trukket ut samme type informasjon fra rettskildene.
  • Dette kan deles som datasett for videre forskning med mindre juridiske eller etiske grunner tilsier at de ikke skal deles. Datasett med grønne data kan deles i blandt annet i DataverseNO og Open Science Framework (OSF). For mer se: Arkivering av forskningsdata - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)
• Har du observasjonsdata, som for eksempel intervjuer. Har du skaffet deg behandlingsgrunnlag som tilsier deling?