Hva er en søkestrategi?
En søkestrategi er en fremgangsmåte for å finne kildene du trenger for å svare på et forskningsspørsmål. Det finnes mange forskjellige søkestrategier. Se Tuseth og Winge (2024) for et eksempel på en annen søkestrategi.
Vår søkestrategi tar utgangspunkt i den såkalte søketrekanten (search triangle), utviklet av Gusenbauer og Haddaway (2021). De beskriver søking som et samspill mellom tre elementer: formål med søket, valg av søkesystem og valg av søkemetoder.
Disse tre elementene påvirker hverandre og bør alltid vurderes i sammenheng.
1. Hva er formålet med søket?
Det første og mest grunnleggende elementet i en søkestrategi er formålet med søket. Hva ønsker å oppnå med søket ditt? Hvilke kilder trenger du for å oppnå dette? Gusenbauer og Haddaway (2021) mellom tre hovedtyper søk: Oppslagssøk, utforskende søk og systematisk søk.
1.1 Oppslagssøk
Dette er en type søk du sannsynligvis har god erfaring med. Her er formålet å finne finne en kilde du allerede har noe kjennskap til. Et eksempel er å finne en dom ved hjelp av henvisning. Et annet eksempel er å søke opp en vitenskapelig artikkel du har funnet referert i læreboka. Et tredje eksempel er å slå opp et ord i ei ordbok.
1.2 Utforskende søk
Dette er en type søk som du antagelig har gjort mindre av tidligere, men som du vil gjøre mye av i arbeidet masteroppgaven. Her er formålet å finne kilder om en et bestemt tema eller spørsmål for å lære mer om dette.
Vi kan skille mellom minst to forskjellige faser av utforskende søk.
Utforskende søk på tema
I starten vil formålet være å finne kilder om temaet du har valgt. Et tema er vanligvis bredt og generelt formulert, for eksempel: "Promillekjøring ved nødstilfelle". I denne fasen ønsker du å bli bedre kjent med temaet, få oversikt over rettskildebildet, og finne mulige problemstillinger du kan skrive om.
Her er det mange typer litteratur som kan være aktuelle: akademisk litteratur som lærebøker, vitenskapelige artikler og kommentarutgaver, men også annen litteratur som nyhetsartikler, podkaster og tv-dokumentarer. Rettskilder som offentlige utredninger og ferske rettsavgjørelser kan også være aktuelle å se på.
For å oppnå formålet må du ofte søke i flere søkesystemer med ulike søkemetoder, for eksempel med ulike søkeord som beskriver temaet ditt.
Utforskende søk på problemstilling
Når du har gjort deg godt kjent med temaet og har landet på en problemstilling, vil du rette fokuset ditt mot denne. En problemstilling er én av flere konkrete spørsmål du vil undersøke innenfor temaet du har valgt, for eksempel: “Hvilke situasjoner med promillekjøring kvalifiserer som straffrie nødstilfeller i norsk rett?”
Den første problemstillingen er ofte tentativ. Det er vanlig at problemstillingen endrer seg etter hvert som man leser seg opp på kildene man finner og identifiserer rettslige spørsmål som er aktuelle å analysere.
I denne fasen bør du avklare hva som er skrevet om problemstillingen tidligere (hvis noe) og plassere problemstillingen i en faglig kontekst. Du må identifisere relevante rettslige spørsmål og klargjøre hvilke rettskilder som er relevante for å svare på disse. Du bør også undersøke om det finnes gode argumenter og resonnementer du kan bruke i analysen av de rettslige spørsmålene.
1.3 Systematisk søk
Dette er en type søk som kan være viktig i rettslig analyse. Her er formålet å finne alle relevante kilder om et bestemt tema på en transparent og etterprøvbar måte. For eksempel å finne alle publiserte rettsavgjørelser fra Høyesterett om promillekjøring ved nødstilfelle innenfor en gitt tidsperiode, i den hensikt i analysere hvilke situasjoner som kvalifiserer som straffrie nødstilfeller etter Høyesteretts vurdering. Valg av søkeord (se punkt 3.1) er sentralt i systematisk søk.
Systematiske søk bygger ofte på resultatene fra et eller flere utforskende søk, men krever mer planlegging og dokumentasjon i etterkant.
- Før søkefasen bør bør du tenke nøye gjennom hva som er målet med søket, hvilke søkesystem du skal bruke og hvordan du skal gjennomføre søket. Ofte må du ta i bruk et søkesystems avanserte søkefunksjoner, for eksempel avansert søk i Lovdata Pro.
- I søkefasen bør du loggføre hvilke resultater du får med hvilke søkesystem og med hvilken søkemetode.
- Etter søkefasen bør du beskrive fremgangsmåten du har brukt i oppgaven din, for eksempel i metodekapitlet, slik at søket blir etterprøvbart. Det vil si at andre kan gjenskape søket og få samme resultat.
2. Hvilke søkesystemer bør jeg søke i?
Når du vet hva slags type søk du skal gjøre - og hvilke kilder du leter etter - må du undersøke hvilke søkesystemer som egnet for å søke i.
2.1 Bibliotekets samlinger
Juridisk bibliotek er en del av Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO).
- Juridisk bibliotek har en omfattende trykt samling med lærebøker, monografier, antologier (artikkelsamlinger), kommentarutgaver, juridiske tidsskrifter og annet faglig materiale.
- I tillegg har biblioteket tilgang til en stor mengde elektroniske ressurser, inkludert e-bøker, rettskildebaser og digitale tidsskrifter.
I søkesystemet Oria kan du søke i bibliotekets samlinger. Her kan du:
- søke i UBOs egne samlinger, inkludert samlingene til Juridisk bibliotek.
- søke i samlingene til over hundre norske fagbibliotek. Hvis et annet bibliotek har en bok, et tidsskrift eller annet trykt materiale du trenger til masteroppgaven, kan du be om et fjernlån på dette.
2.2 Rettskildebaser
En rettskildebase er en database med primærkilder og sekundærkilder innenfor ett eller flere rettsområder.
I Norge har vi to sentrale norske rettskildebaser:
- Lovdata Pro inneholde norske primærkilder som lover, forskrifter, forarbeider og rettspraksis og en del internasjonale rettskilder. Basen har også kommentarverket Karnov lovkommentar og en rekke juridiske artikler som tidligere har blitt publisert i tidsskrifter og antologier.
- Gyldendal Rettsdata inneholder også primærkilder, men i tillegg kommentarverket Norsk Lovkommentar og faglitteratur fra Gyldendal forlag.
I tillegg finnes det flere andre rettskildebaser som kan være relevante:
- JUNO (tidligere Karnov Sverige) inneholder svenske rettskilder.
- Karnov (Danmark) inneholder danske rettskilder.
- EUR-Lex inneholder rettskilder fra EU-retten.
- Jus Mundi inneholder internasjonale rettskilder og særlig innen internasjonal voldgift.
2.3 Det åpne nettet
For å søke på det åpne nettet må du bruke en søkemotor. Søkemotorer "kryper" rundt på nettet, ved å følge lenker mellom sider, og lagrer informasjonen om sidene den finner i en indeks. Når du søker på noe, f.eks. promillekjøring nødsituasjon, går søkemotoren igjennom indeksen og henter inn alle nettsider hvor disse søkeordene forekommer og rangerer dem etter en relevans-algoritme.
Google er den mest brukte generelle søkemotoren i dag, men det finnes også alternativer som Bing og DuckDuckGo. Slike søkemotorer er best til å finne ikke-vitenskapelige kilder, som informasjon på nettsidene til statsmaktene og andre offentlige organer, samt nyhetsartikler og kronikker fra nettaviser.
Google Scholar er Googles søkemotor for vitenskapelig litteratur. Den søker i forskningsartikler, fagbøker, doktoravhandlinger, rapporter og annet vitenskapelig materiale som Google har klassifisert som akademisk. Her kan du også finne materiale fra databaser som Universitetsbiblioteket abonnerer på.
3. Hvordan søke i søkesystemene?
Når du har valgt ett eller flere søkesystemer å søke i, bør du gjøre deg kjent med hvordan de fungerer. De fleste søkesystemer er basert på søkeord-matching ("keyword matching"), slik som Oria, Lovdata Pro og Google Scholar.
- Du skriver inn søkeord, for eksempel: promillekjøring nødrett.
- Systemet finner dokumenter som inneholder den angitte kombinasjonen av søkeord.
- Resultatene vies i en treffliste sortert etter relevans.
Du kan ofte avgrense treffene ved å filtrere på for eksempel etter publiseringsår, type dokument og språk.
3.1 Valg av søkord
I vanlige søkesystemer vil valg av søkeord være avgjørende for hvilke kilder du finner.
Ved oppslagssøk bør du søke på de konkrete opplysninger du har, for eksempel forfatter og tittel i en litteraturhenvisning eller henvisning til en dom.
Ved utforskende søk må du søke på søkeord som uttrykker temaet eller spørsmålet du ønsker å lære mer om. Det kan være aktuelt å søke på ulike søkeord. De første søkeordene kan du ofte hente direkte fra temaet eller problemstilling. Det kan være nyttig å søke på synonymer og alternative formuleringer. Bruk gjerne skjemaet "Fra tema til emneord" i arbeidet med å identifisere søkeord/emneord.
Ved systematiske søk må du velge søkeord som presist beskriver spørsmålet du skal undersøke. Det er viktig å arbeide strukturert med utviklingen av disse. I tillegg må du tenke gjennom hvordan du best kan spisse problemstillingen med søkespråk.
3.2 Bruk av søkespråk
Ved alle typer søk kan du spisse eller utvide søkene dine ved å bruke relevant søkespråk. Hvilke muligheter du har tilgjengelig - og i hvilket format - avhenger av hvilket søkesystem du bruker.
Trunkering (utvide søket)
I de fleste søkesystemer kan du utvide søkene dine ved å trunkere ett eller flere søkeord. Å trunkere betyr å søke på åpen endelse. I mange søkesystemer (for eksempel Lovdata Pro og Google) brukes stjerne (*) som tegnet for trunkering, men ikke i alle.
Eksempel: Nødrett vs. nød*.
Det første gir kun treff på nødrett. Det andre gir treff på nødrett men også nødrettssituasjon, nødverge, nødstilfelle, osv.
Frasesøk (spisse søket)
Du kan spisse søkene dine ved søke på bestemte fraser av to eller flere søkeord. Ved å bruke anførselstegn forteller du basen at du kun ønsker treff der søkeordene forekommer som den angitte frasen og ikke treff der ordene forekommer vilkårlig.
Eksempel: Kjøring med promille vs. "Kjøring med promille".
Det første gir treff der ordene forekommer hver for seg. Det andre gir kun treff på den eksakte frasen.
Boolske operatorer (AND, OR, NOT)
I mange søkesystemer kan du sette inn boolske operatorer (AND, OR, NOT) mellom to (eller flere) søkeord og/eller fraser.
- AND ("og"): Kun treff på dokumenter der begge søkeord forekommer.
Eksempel: promillekjøring AND nødstilfelle - OR ("eller"): Treff på dokumenter der ett av søkeordene (eller begge) forekommer. Eksempel: promillekjøring OR nødstilfelle
- NOT ("ikke"): Ekskluderer treff som inneholder det andre søkeordet.
Eksempel: promillekjøring NOT nødstilfelle
Obs! I mange søkesystemer, som for eksempel Lovdata Pro, Oria og Google, er AND standardinnstilling. Hvis du skriver inn promillekjøring nødstilfelle, vil basen tolke det som promillekjøring AND nødstilfelle og gi deg treff deretter.
3.3 KI-baserte søkesystemer
Etter fremveksten av generativ kunstig intelligens har mange leverandører utviklet KI-baserte søkesystemer. Et eksempel er Lovdatas KI-søk (Lovdata Pro 2), som ble lansert sommeren 2025. I dette søket kan du stille spørsmål i et vanlig språk og få generert svar på spørsmålet med relevante rettskilder. Du kan også sparre videre med søket. Google Scholar Labs er en tilsvarende tjeneste over Google Scholar.
Slike verktøy kan være nyttige i utforskende søk på tema eller problemstilling, blant annet for å få oversikt over feltet og finne rettskilder og litteratur. Samtidig har de klare begrensinger.
- Søkesystemene kan ikke juridiske metode.
- De har ikke tilgang på alle relevante rettskilder.
- De kan gi ufullstendige eller feilaktige resultater. Viktig: Du må alltid kontrollere resultatene fra KI-søk.
I tillegg er resultatene normalt ikke reproduserbare og egner seg derfor dårlig til systematiske søk.
Hvordan vurdere kildene?
Hvis søkestrategien din resulterer i en treffliste blir neste steg å vurdere relevansen og kvaliteten på disse treffene. I kildevurderingen bør du ta utgangspunkt i juridisk metode men også i akademisk kildekritikk.
Kildeliste / Videre lesing
Gusenbauer, Michael og Neal R. Haddaway. "What every researcher should know about searching : clarified concepts, search advice, and an agenda to improve finding in academia". Research Synthesis Methods (2021) årg. 12 s. 136-147. https://doi.org/10.1002/jrsm.1457
Olsen, Kent C. og Aaron S. Kirschenfield. Principles of Legal Research, 4. utg. West Academic Publishing, 2025.
Tuseth, Bård Sverre og Nikolai K. Winge. Masteroppgaven i juss: Kort forklart, 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2024.
Søk og skriv. "Planlegg søket ditt", Søking. 19. mai 2026. https://www.sokogskriv.no/soking/planlegg-soket-ditt.html [hentet 22. mai 2026]