1823
På sin reise gjennom Norges landskap i 1823 la geologen Jens Esmark (1762-1839) merke til morener ved havet, helt like de som var blitt skjøvet opp av isbreer oppe i fjellheimen. Tidligere hadde Esmark observert digre flyttblokker som han nå forstod måtte ha blitt fraktet av isen. Dette ble viktige brikker i Esmarks forståelse av at isen en gang måtte ha dekket hele landet samt store deler av Europa, og at isen har vært med på å forme daler og fjorder.
Esmark publiserte artikkelen «Bidrag til vor Jordklodes Historie» i Magazin for Naturvidenskaperne i april 1824. Her beskrev han observasjonene av hvordan isen hadde formet landskapet i Norge. Han var den første som innså det globale omfanget av istiden, og hans arbeid bidro til å popularisere ideen om at jorden hadde vært gjennom store klimatiske endringer i sin historie. Dette er en av de viktigste norske vitenskapelige oppdagelsene noensinne.
2023
Isbreer er naturlige klimaarkiv som bevarer spor av fortiden, derfor er isbreer en uvurderlig kilde til klimakunnskap. Breer og innlandsiser er følsomme for forandringer i klimaet, og avhengig av breenes størrelse kan små klimaendringer ha stor påvirkning på hvor raskt isen smelter og beveger seg.
Høsten 2023 reiste studenter fra Institutt for geofag på felttur til Jotunheimen, hvor de besøkte Storbreen og Kjelbreen på Juvflye. Fotograf og bibliotekar ved Realfagsbiblioteket, Simen Kjellin, ble med for å fotografere landskapet som er formet av isbreer. Resultatet kan du se på Realfagsbiblioteket, 2 etasje.
Utstillingen står fra 15.11.23 - 15.01.24. Velkommen!