Utstilling: Abels bevis: En likning, en løsning og en motsigelse

Våren 1824 skrev Niels Henrik Abel seg inn i vitenskapshistorien med sitt seks sider lange bevis for at femtegradslikninger generelt ikke kan løses med en løsningsformel. 200 år senere stiller vi ut det berømte beviset og loser deg gjennom noen av stegene.

Portrett av Niels Henrik Abel (1826) av Johan Gørbitz og tittelblad fra publikasjonen Mémoire sur les équations algébriques où on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cinquième dégré av Niels Henrik Abel (1824).

Illustrasjon: Portrett av Niels Henrik Abel (1826) av Johan Gørbitz og tittelblad fra publikasjonen Mémoire sur les équations algébriques où on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cinquième dégré av Niels Henrik Abel (1824).

Andregradslikninger kunne babylonerne løse for over 3000 år siden. Tredje- og fjerdegradslikninger fant italienske matematikere løsningsformler for på 1500-tallet. Å løse femtegradslikninger generelt viste seg raskt å være et stort mysterium. Det var det ingen som fikk til.

I utstillingen Abels bevis: En likning, en løsning og en motsigelse viser vi fram og forklarer noen av stegene i Niels Henrik Abels revolusjonerende bevis for at femtegradlikninger (og likninger av høyere grad) vanligvis ikke kan løses med vanlige regneoperasjoner. Det elegante beviset fra 1824 gikk først under radaren, men etter noen år ble det anerkjent verden over, og det bidro samtidig til utviklingen av et helt nytt fagfelt i matematikken.

Abels bevis er naturligvis like gyldig i dag som for 200 år siden, og utstillingen står i foajeen i Realfagsbiblioteket, Vilhelm Bjerknes' hus, på Universitetet i Oslo fra 11. april til 11. juni 2024.

Emneord: Matematikk, Abelprisen
Publisert 21. feb. 2024 14:36 - Sist endret 24. apr. 2024 16:17