Nytt universitet
Christian Heinrich Grosch, som hadde vært Linstows assistent, utarbeidet i 1838 nye planer for universitetet i denne nye gaten, og planene bestod av tre bygninger hvorav en skulle huse universitetsbiblioteket. I 1839 ble planene godkjent av Stortinget. Bygningene stod ferdige i 1852, men bibliotekinnflytting i Domus Bibliotheca, som også går under navnet Vest-bygningen, startet allerede i 1850.
Biblioteket
Domus Bibliotheca var bygget som et uoppvarmet boklager uten kunstig belysning. Av hensyn til brannfaren måtte det være minst mulig av ovner og lamper i huset. Lesesalen var liten og med kort åpningstid. Overbibliotekar Drolsum fikk bygget en helt ny og mye større lesesal midt i bygningen ved å bygge inn det opprinnelige gårdsrommet. Drolsum fikk også gjennomført en ordning som gjorde universitetsbiblioteket til et nasjonalbibliotek i en annen betydning enn den Georg Sverdrup hadde lagt i dette ordet.
Plassproblemer
På begynnelse av 1900-tallet var Domus Bibliotheca overfylt. Biblioteket var planlagt for 250.000 bind, men bestanden hadde da økt til det dobbelte. Personalet var imidlertid svært lite. I årene 1845-1863 var utlånet på ca 10.600 bind pr år. I samme tid var det omtrent 4.640 bind som ble benyttet på lesesalen årlig.
Interiør fra Domus Bibliotheca, © UBO