Nobelprisvinnere ved UiO

Fem prisvinnere har vært ansatt ved Universitetet i Oslo. Tre av disse fikk priser for vitenskapelig arbeid i tilknytning til stilling ved universitetet da de mottok prisen.

Fridtjof Nansen (fredsprisen, 1922)
Han var professor i zoologi og senere oseanografi ved universitetet 1897-ca 1910. Han gjorde banebrytende oppdagelser bl.a. i arkitiske strøk. Han var aktivt politisk engasjert for norsk selvstendighet i 1905. Hans viktigste innsats var likevel arbeidet for flyktninger etter første verdenskrig og for hungersrammede i Sovjetunionen. Han mottok Nobels fredspris (1922) for sitt humanitære og fredsskapende arbeid som Folkeforbundets generalsekretær. (mer..)
Bøker og artikler 
 

Ragnar Frisch (økonomi, 1969)
Han var professor fra 1931 og grunnla Sosialøkonomisk institutt i 1932. Under nedgangstidene på 1930-tallet var Ragnar Frisch blant de første internasjonale sosialøkonomer som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk. Dette innebar at etterspørselen i samfunnet burde stimuleres gjennom å øke statens aktivitetsnivå. Teorien forutsatte en økning i statens utgifter. Innenfor dagens sosialøkonomiske tekning er dette etablerte prinsipper, men på 1930-tallet var metoden kontroversiell. Hans vitenskapelige arbeid på 1930-tallet var hovedbegrunnelsen for tildelingen av økonomiprisen i 1969. Prisen ble for første gang gitt det året, og offisielt sidestilt med de opprinnelige nobelpriskategoriene. Prisen ble delt med nederlenderen Jan Tinbergen. (mer..)
Bøker og artikler
 

Odd Hassel (kjemi, 1969)
Fra 1926 til 1934 var han dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Deretter ble han tildelt det første norske professoratet i fysikalsk kjemi. Samtidig ledet han det nyopprettede Kjemisk institutt. Hovedartikkelen hans om sykloheksanproblemet ble publisert i Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi i 1943 - på norsk. Dette kan ha vært en viktig grunn til at hans internasjonale gjennombrudd kom sent. Hassel og hans medarbeidere hadde bestemt hvordan sykloheksanmolekylet og andre beslektede molekyler ser ut. Samtidig, og på tvers av vanlige oppfatninger, viste de at mange molekyler i gassfase foreligger som en blanding av flere former. Det var dette arbeidet som ledet frem mot Nobelprisen mer enn 25 år senere. Odd Hassel mottok nobelprisen sammen med den engelske kjemikeren Derek Barton, som hadde basert deler av sin forskning på Hassels arbeider. (mer..)
Bøker og artikler
 

Trygve Haavelmo (økonomi, 1989)
Fra 1948-1979 var han professor i sosialøkonomi ved universitetet. Haavelmos store vitenskapelige gjennombrudd kom med avhandlingen The Probability Approach in Econometrics (1944). Han viste til at mange av de økonomiske teoriene i samtiden måtte være misvisende, fordi de ikke tok tilstrekkelig hensyn til alle de økonomiske faktorene som virker inn på faktisk økonomisk utvikling. Metoder fra matematisk statistikk ble introdusert i økonomisk analyse i avhandlingen, som ga grunnlaget for et helt nytt område innen den økonomiske forskningen. (mer..)
Bøker og artikler
 

Ivar Giæver (fysikk, 1973)
Giæver ble utnevnt til Vista-professor ved UiO i 1989, hvor han også er kreert til æresdoktor. Han har sin utdannelse fra NTH og fra Rensselaer Polytechnic Institute, USA. Hans arbeidsliv som forsker har stort sett vært i USA, i tiden 1958–88 var han ved General Electric Research Laboratory, New York. I 1973 fikk han nobelprisen i fysikk sammen med Leo Esaki og Brian Josephson for banbrytende forskning på superledere. (mer..)
Bøker og artikler
 

Publisert 21. okt. 2011 11:55 - Sist endret 13. mai 2022 14:04