Georg Sverdrup

Vitenskapsmannen
Sverdrup fullførte i 1798 den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet.
Sverdrup ble i 1805 professor i gresk ved universitetet i København. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania.
En periode måtte Sverdrup overta universitetets filosofiundervisning, og i 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi og forlot de klassiske fag. Men han fortsatte å bestyre Filologisk seminar, og universitetsbiblioteket ledet han til 1845. Da han tok avskjed som professor i 1841, hyllet studentene ham med et fakkeltog, og som en anerkjennelse vedtok Stortinget i 1842 å gi ham full embetslønn i pensjon.

Bibliotekaren
Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind i tillegg til dublettsamlingen fra København. Da samlingen var ferdig registrert i 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett i 1817.

Politikeren
Sverdrup ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. I mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsrådet som medlem av komiteen og ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til Selvstendighetspartiet. Han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. 16. mai valgte forsamlingen ham til president, og han dirigerte kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet.
Han ble valgt til Stortinget i 1818, der han i perioder var president, og til stortingssamlingen i 1824, der han bl.a. var medlem av konstitusjonskomiteen og kirkekomiteen. Sin hovedinteresse viet han utdanningsvesenet, og i 1818 var han arkitekten bak Stortingets vedtak av en nyhumanistisk inspirert skolelov som erstattet fagspesifikke lærere med klasselærere og styrket latin og gresk som grunnlag for allmennkunnskap og universitetsstudier.

Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1812. I 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden, og i stiftelsesåret 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Universitetsbibliotekets bygg for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som åpnet på Blindern 1999, fikk ganske naturlig navnet Georg Sverdrups hus.