Sensurteori og historie
Censorship: The Knot that Binds Power and Knowledge
Sue Curry Jansen (Oxford University Press, 1988)
Sue Curry Jansen, professor i medier og kommunikasjon ved Muhlenberg College, går grundig til verks i denne omfattende og velskrevne studien av sensur, hva sensur er, og hvordan sensurmekanismer har endret seg gjennom historien. Hovedtesen er at sensur er en slags gordisk (uløselig) knute som knytter kunnskap til makt, at sensur derfor vil forekomme i alle samfunn til alle tider, og at sensur antar nye former i demokratiske samfunn med juridisk vern av ytringsfriheten. Jansen argumenterer for at nyliberalismen og konsentrasjon av eierskap i forlags- og mediebransjen fører til markedssensur, der åpenbar sensur er unødvendig fordi blant annet økonomiske hensyn styrer hva slags nyheter og informasjon som blir tilgjengelig for befolkningen.
Censorship: A Beginner´s Guide
Julian Petley (Oneworld Publications, 2009)
Julian Petley, professor i film og fjernsynsstudier ved Brunel University, forsøker i løpet av et par hundre sider å gi en fortettet historie av sensur gjennom tidene, fra henrettingen av Sokrates i 399 fvt. til vår tids sensur av internettet. Petley kommer også inn på dagens mediekonglomerater og hvordan de styrer hvilke nyheter som når frem til offentligheten.
Areopagitica, eller Om trykkefrihet: en tale for retten til usensurert trykning, rettet til Englands parlament
John Milton (1644) oversatt av Olav Lausund (2010)
Argumentene John Milton fremsatte i 1644 under den engelske borgerkrigen står fremdeles som noe av det viktigste som er sagt eller skrevet om ytringsfrihet og retten til å trykke det man vil. Milton formulerte verket som en imaginær tale til parlamentet, som en reaksjon på en forordning om at skrifter måtte godkjennes før trykking. Han argumenterer mot forhåndssensur og for fornuften, at mennesket (leseren) må velge selv, at sensur virker mot sin hensikt, at sensur står i veien for sannheten, og at man ved å sensurere ikke er bedre enn sine motstandere.
Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media
Ed Herman og Noam Chomsky (1988)
Herman og Chomsky var blant de første som forsøkte å identifisere sensurmekanismer i markedsbaserte demokratiske samfunn. Fravær av statlig eller åpenbar sensur betyr ikke at det ikke forekommer sensur, men i demokratiske stater med privateide massemedier er sensuren iboende og «usynlig», og fører til at nyheter som støtter eksisterende maktstrukturer lettere når fram. Konsensus oppnås ved at nyhetene blir filtrert gjennom fem systemiske "sensurfiltre" som styrer hva slags nyheter som blir publisert. Filtrene er: 1) eierskap av mediene (nyheter som er til skade for eierne slipper ikke gjennom), 2) reklame (medier som baserer seg på reklameinntekter, er mindre tilbøyelige til å publisere nyheter som kan hindre disse inntektene), 3) offisielle kilder (nyheter fra etablerte maktsentre koster lite å gjengi), 4) "flak" (motstand mot å publisere nyheter som kan generere klager), og 5) antikommunisme som ideologisk filter. Herman og Chomsky påpekte senere at dette siste filteret spilte en mindre rolle etter Sovjetunionens fall, men at det har blitt erstattet av en nærmest religiøs tro på markedskreftene som i seg selv farger nyhetene.
Propagandamodellen ble i begynnelsen både latterliggjort og ignorert, men har møtt ny faglig interesse de siste tiårene. Professor emeritus Sigurd Allern skriver om dette i "Propagandamodellens renessanse" i Presse, profesjon og politikk: Festskrift til Paul Bjerke (2022)
Bokbrenning, bibliotek og sensur
Burning the Books: A History of the Deliberate Destruction of Knowledge.
Richard Ovenden. Belknap Press of Harvard University Press, 2020.
The Holocaust and the Book: Destruction and Preservation.
Jonathan Rose. The University of Massachusetts Press, 2001.
The Library: A Fragile History.
Andrew Pettegree og Arthur der Weduwen. Basic Books, 2021.
Lost Libraries: The Destruction of Great Book Collections Since Antiquity.
James Raven. Palgrave Macmillan, 2004.
Defending Intellectual Freedom: The Library and the Censor.
Eli M Oboler. Greenwood Press, 1980.
Dear sir, I Intend to Burn Your Book: An Anatomy of a Book Burning.
Lawrence Hill. University of Alberta Press, 2013.
Sensur og ytringsfrihet
Hva er ytringsfrihet?
Anine Kierulf. Universitetsforlaget, 2021.
Ytringsfrihet i en ny offentlighet: grensene for debatt og rommet for kunnskap.
Marte Mangset, mfl. Universitetsforlaget, 2022.
Ingen frihet uten ytringsfrihet.
Arnfinn Pettersen. Humanist forlag, 2021.
Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought.
Jonathan Rauch. University of Chicago Press, 1993.
Ytringsfrihet annotert: en kranglete bok om krangling.
Bjørn Stærk. Krangel & uro forlag, 2019.
Burn This Book: PEN Writers Speak Out on the Power of the Word.
Redigert av Toni Morrison og PEN. HarperStudio, 2009.
Essaysamling om litteratur og ytringsfrihet med bidrag fra bl.a. Nadine Gordimer, Orhan Pamuk og Salman Rushdie.
Free Speech: A Very Short Introduction.
Nigel Warburton. University Press, 2009.
Forbidden Words: Taboo and the Censoring of Language.
Keith Allan. University Press, 2006.
Censorship of Historical Thought: A World Guide, 1945-2000.
Antoon de Baets. Greenwood Press, 2002.
Privacy and Freedom of Expression.
Richard Clayton og Hugh Tomlinson. 2nd ed., University Press, 2010.
Coetzee, J. M. Giving Offense: Essays on Censorship. University of Chicago Press, 1996.
Censors at Work: How States Shaped Literature.
Robert Darnton. W.W. Norton, 2014.
Routledge Companion to Freedom of Expression and Censorship.
John Steel. Taylor & Francis Unlimited, 2023.
Censorship: A World Encyclopedia : Vol. 1 -4
Derek Jones. Fitzroy Dearborn, 2001.
Translation and Censorship in Different Times and Landscapes.
Lisbon Conference on Translation and Censorship from the 18th Century to the Present Day. Cambridge Scholars Publishing, 2008.
Sensur i Skandinavia:
Uhørt!: angsten for det frie ord.
Kjersti Løken Stavrum. Aschehoug, 2024.
Rettssakene som kneblet: fra Hans Nielsen Hauge til Jens Bjørneboe.
Hans Fredrik Dahl. Pax forlag, AS, 2020.
Film og filmcensur i Norden 1965-1975: en undersøgelse af filmcensurpraksis i de fem nordiske lande.
Jesper Bruus Pedersen. Nyt fra samfundsvidenskaberne, 1976.
Samer tier ikke lenger: om ytringsforbud i sameland.
John Gustavsen. Trohaugs forlag, 1980.
Direktelenke til digitalisert eksemplar i Nasjonalbiblioteket
Censur och tryckfrihet: farliga skrifter i Sverige 1522-1954.
Bengt Åhlén. Ordfront, 2003.
Best å holde kjeft?: en liten bok om ytringsfrihetens krise.
Frank Rossavik. Cappelen Damm, 2019.
Nye trusler mot ytringsfriheten i Norden - diagnose og forslag: rapport utarbeidet på oppdrag av Kulturdepartementet.
Toril Brekke, Peter Normann Waage og Bernt Hagtvet, Kulturdepartementet, 1994.
Rabalder rabalder rabalder: kontroversielle ytringer gjennom 100 år.
Trygve Aas Olsen og Kjersti Løken Stavrum. Aschehoug, 2022.
Sensuren i Danmark-Norge: vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814.
Øystein Rian. Universitetsforlaget, 2014.
Norge: postveier og sensur under den annen verdenskrig.
Svein Andreassen. Filatelistisk forlag, 1995.
Censur och självcensur: en Unesco-studie om självcensuren i svenska tidningar och tidskrifter samt i svensk radio och television.
Lars Furhoff. Svenska Unescorådet, 1987.
Om Trykkefriheden og dens Love.
Michael Gottlieb Birckner. Trykt hos Sebastian Popp, 1797.
Sensur og selvsensur i nordisk presse.
Hans Fredrik Dahl og Institutt for journalistikk. Institutt for journalistikk, 1999.
Hvor fritt et land?: sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre.
Hans Fredrik Dahl. Cappelen, 2000.
Brevposten som et tysk Krigsvaaben: memorandum angaaende sensur av nøitrale skibes post.
Eyre and Spottiswoode, 1917.
En pokkers skrivesyge: 1700-tallets dansk-norske tidsskrifter mellom sensur og ytringsfrihet.
Ellen Krefting, et al. Scandinavian Academic Press, 2014.
Tysk postkontroll av civil post i Norge 1940-1945.
Ulf Lindewald. Krigs- og feltpostforeningen, 1999.
Film til folket: sensur og kinopolitikk i 100 år.
Ove Solum og Anne Marit Myrstad. Akademika, 2013.
Moderne munnkurv: ansattes ytringsfrihet i dagens Norge.
Amelie Maria og Dag Yngve Dahle. Gyldendal arbeidsliv, 2016.
Sensur i Europa:
The Stasi Poetry Circle: The Creative Writing Class that Tried to Win the Cold War.
Philip Oltermann. Faber & Faber, 2020.
W.B. Yeats, the Abbey Theatre, Censorship, and the Irish State: Adding the Half-Pence to the Pence.
Lauren Arrington. Oxford University Press, 2010.
Royal Censorship of Books in Eighteenth-Century France.
Raymond Birn. Stanford University Press, 2012.
Cooperation and Conflict: GDR Theatre Censorship, 1961-1989.
Laura J. R Bradley. Oxford University Press, 2010.
Writers, Literature and Censorship in Poland. 1948–1958.
Kamila Budrowska. Peter Lang International, Academic Publishing Group, 2020.
Press Censorship in Caroline England.
Cyndia Susan Clegg. Cambridge University Press, 2008.
The Reinvention of Obscenity: Sex, Lies, and Tabloids in Early Modern France.
Joan DeJean. University of Chicago Press, 2002.
Good-bye, Samizdat: Twenty Years of Czechoslovak Underground Writing.
Marketa Goetz-Stankiewicz. Northwestern University Press, 1992.
Culture and Censorship in Late Renaissance Italy and France.
Paul Grendler. Variorum, 1981.
Circles of Censorship: Censorship and Its Metaphors in French History, Literature, and Theory.
Nicholas Harrison. Clarendon Press, 1995.
Etter Charlie Hebdo: ytringsfrihetens krise i historisk lys.
Kjetil Jakobsen. Press, 2016.
The Commissar Vanishes: The Falsification of Photographs and Art in Stalin’s Russia.
David King. Tate, 2014.
Disciplining Satire: The Censorship of Satiric Comedy on the Eighteenth-Century London Stage.
Matthew J. Kinservik. Bucknell University Press, 2002.
Forbidden Knowledge: Medicine, Science, and Censorship in Early Modern Italy.
Hanna Marcus. University of Chicago Press, 2020.
Zensur im modernen deutschen Kulturraum.
Beate Müller. Max Niemeyer, 2003.
Forbidden Fictions: Pornography and Censorship in Twentieth-Century French Literature.
John Phillips. Pluto Press, 1999.
Le Livre noir de la censure.
Emmanuel Pierrat. Seuil, 2008.
Tolerance and Intolerance in the European Reformation.
R. W. Scribner og Ole Peter Grell. Cambridge University Press, 1996.
The KGB’s Literary Archive.
Vitalij Šentalinskij. Harvill Press, 1995.
Expurgating the Classics: Editing Out in Latin and Greek.
Christopher Stray og Stephen Harrison. Bristol Classical Press, 2012.
James Joyce and Censorship: The Trials of Ulysses.
Paul Vanderham. Macmillan, 1998.
Sensur i Asia:
Censorship of Literature in Post-Revolutionary Iran: Politics and Culture Since 1979.
Alireza Abiz. I.B. Tauris, 2021.
Silenced: China’s Great Wall of Censorship.
Øystein Alme. Amaryllis, 2006.
The Writer, the Reader and the State: Literary Censorship in India.
Mini Chandran. Sage, 2017.
Access Contested: Security, Identity, and Resistance in Asian Cyberspace.
Ronald Deibert. MIT Press, 2012.
Orhan Pamuk, Secularism and Blasphemy: The Politics of the Turkish Novel.
Erdağ M Göknar. Routledge, 2013.
Censorship in South Asia: Cultural Regulation from Sedition to Seduction.
Raminder Kaur og William Mazzarella. Indiana University Press, 2009.
After the Internet, Before Democracy: Competing Norms in Chinese Media and Society.
Johan Lagerkvist. Peter Lang, 2010.
Rushdie-affæren: fra fatwa til jihad.
Kenan Malik. Gyldendal, 2009.
Political Regimes and the Media in East Asia.
Krishna Sen og Terence Lee. Routledge, 2008.
Censorship of Japanese Films During the American Occupation of Japan: The Cases of Yasujiro Ozu and Akira Kurosawa.
Lars-Martin Sørensen. Edwin Mellen Press, 2009.
Media Transparency in China: Rethinking Rhetoric and Reality.
Baohui Xie. Lexington, 2014.
Yip, Chiu Wai Mickey. Kinesisk perspektiv på ytringsfrihet og internettkontroll: en analyse av kinesiske akademiske artikler. C.W.M. Yip, 2009.
Sensur i USA og Sør-Amerika:
Hate: Why We Should Resist It with Free Speech, Not Censorship.
Nadine Strossen. Oxford University Press, 2018.
Control of Information in the United States: An Annotated Bibliography.
James R. Bennett. Meckler, 1987.
What Johnny Shouldn’t Read: Book Censorship in America.
Joan DelFattore. Yale University Press, 1992.
Liberty Denied: The Current Rise of Censorship in America.
Donna A. Demac. PEN American Center, 1988.
The Censorship Files: Latin American Writers and Franco’s Spain.
Alejandro Herrero-Olaizola. State University of New York Press, 2007.
Hate Speech: The History of an American Controversy.
Samuel Walker. University of Nebraska Press, 1994.
Self-Censorship in Contexts of Conflict: Theory and Research.
Daniel Bar-Tal mfl. Springer Nature, 2017.
Selling the Korean War: Propaganda, Politics, and Public Opinion in the United States, 1950-1953.
Steven Casey. Oxford University Press, 2008.
Democracy Declassified: The Secrecy Dilemma in National Security.
Michael P Colaresi. Oxford University Press, 2014.
Censorship from Plato to Social Media: The Complexity of Social Media’s Content Regulation and Moderation Practices.
Gergely Gosztonyi. Springer, 2023.
Censoring Racial Ridicule: Irish, Jewish, and African American Struggles over Race and Representation, 1890-1930.
Alison M. Kibler. The University of North Carolina Press, 2015.
Academic Freedom.
Jennifer Lackey. Oxford University Press, 2018.
Pen and Sword: American War Correspondents, 1898-1975.
Mary S. Mander. University of Illinois Press, 2010.
Dangerous Dossiers: Exposing the Secret War Against America’s Greatest Authors.
Herbert Mitgang. Fine, 1988.
Censorship and the Limits of the Literary: A Global View.
Nicole Moore. Bloomsbury Academic, 2015.
The Harm in Hate Speech.
Jeremy Waldron. Harvard University Press, 2012.
Internett og ytringsfrihet
Meningers mot: netthat og ytringsfrihet i Norge.
Aina Landsverk Hagen. Cappelen Damm akademisk, 2015.
Your Post has been Removed: Tech Giants and Freedom of Speech.
Frederik Stjernfelt og Anne Mette Lauritzen. Springer International Publishing AG, 2019.
Sensur på internett: Hva er situasjonen i Norge idag?
Morgan Bråthen. Forfatterne, 1997.
Edited Clean Version: Technology and the Culture of Control.
Raiford Guins. University of Minnesota Press, 2009.
Silenced: China’s Great Wall of Censorship.
Øystein Alme. Amaryllis, 2006.
Consent of the Networked: The Worldwide Struggle for Internet Freedom.
Rebecca MacKinnon. Basic Books, 2012.
After the Internet, Before Democracy: Competing Norms in Chinese Media and Society.
Johan Lagerkvist. Peter Lang, 2010.
The Net Delusion: The Dark Side of Internet Freedom.
Evgeny Morozov. PublicAffairs, 2011.
Rapporter om ytringsfrihet i Norge
NOU 2022: 2 «Akademisk ytringsfrihet — god ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag»
Ledet av Anine Kierulf. Se hele rapporten her
NOU 2022: 9 "En åpen og opplyst offentlig samtale— Ytringsfrihetskommisjonens utredning»
Hva sier loven?
I Norge, som i mange andre land, er ytringsfriheten nedfelt i grunnloven. Paragraf 100 i Norges Grunnlov har siden 1814 sikret at alle har rett til ytringsfrihet. Paragrafen stod uendret til 2004, da den ble utvidet og oppdatert for å tilpasses dagens samfunn. I originalteksten legges det vekt på trykkefrihet, mens det i dagens tekst sies at en ikke kan straffes for å ha "meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap". I tillegg framheves nå "rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter", altså tilgang til offentlig informasjon. Lenke til Kongeriket Noregs grunnlov
Begrensninger i ytringsfriheten: ytringsfriheten fritar oss ikke for ansvaret for våre ytringer: trusler, oppfordring til vold eller ulovligheter, trakassering, ærekrenkelser og diskriminerende og hatefulle utsagn dekkes ikke av ytringsfriheten og kan være straffbart.
Ytringsfrihet og medieregulering
Olav Torvund. Universitetsforlaget, 2020.
En innføring i medierett og pressens rolle, ytringsfrihetens grenser og de rettslige rammene for ytringsfriheten.
Historiske lister over forbudte bøker
Index librorum prohibitorum
Den katolske kirken bannlyste tusenvis av bøker, og fornyet stadig denne listen over forbudte verk. Den første utgaven kom i 1557 under pave Paul IV, og den siste listen ble utgitt så sent som i 1948. I 1966 ble listen avskaffet, og gikk over til å være et historisk dokument. Rene Descartes, John Milton, Gustave Flaubert, Alexander Dumas, Heinrich Heine, Niccholo Macchaivelli, Thomas Hobbes, Émile Zola, Darwin, Kant og Spinoza er noen av de som stod på denne listen. Lenken går til utgaven fra 1845.
Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge
Arthur Thuesen (1960)
I 1926 fikk lektor Arthur Thuesen i oppdrag av Bibliofilklubben å lage en liste over sensurerte eller tilbakeholdte bøker i Norge. Thuesen tok oppdraget på alvor, og etter å ha publisert den første oversikten i 1927 fortsatte han å samle opplysninger til denne utgaven på 293 sider, som ble utgitt av Gyldendal i 1960. Da hadde han også tatt med bøker som ble utgitt av tyskerne under krigen og tilintetgjort etterpå, men ikke bøker som nazistene selv hadde beslaglagt.
Thuesen brukte termen “beslaglagte bøker” om verk som ble beslaglagt på rettslig initativ, og “konfiskert” om verk som ble konfiskert ved dom. Han tolket ordet "supprimert" i vid forstand, som verk som av en eller annen grunn ble holdt tilbake av forlaget eller forfatteren selv. Verk av kjente forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Niels Henrik Abel, Ivar Aasen og Herman Wildenvey er med på listen.
Overbibliotekar W. Munthe på Universitetsbiblioteket beskrev forfatterne som ble omtalt i boken slik: “[...]smusskonkurrenter, plagiatorer, pornografer, kverulanter, radikale, revolusjonære, idealister, uskyldig forfulgte, politiske værhaner, lettsindige og etterkloke - alle er med i rekkene.”
Liste des schädlichen und unerwünschten Schrifttums (liste over skadelig og uønsket litteratur)
Utgitt 1938 av Reichsschrifttumskammer
Nazisten og bibliotekaren Wolfgang Hermann utarbeidet på eget initiativ såkalte «Svarte lister» som i 1933, året for Hitlers maktovertakelse, dannet grunnlag for de nazistiske studentenes bokbål 10. mai, på Opernplatz (nå: Bebelplatz) i Berlin. Listene fikk senere offisiell karakter og ble utvidet. Listen fra 1938 inneholder 4175 titler. Det er hovedsakelig tysk-jødiske forfattere som er oppført på listen, men også utenlandske forfattere som Ernest Hemingway.
Beslaglagte bøker: Norge i krig 1940-45
Opptrykk tilgjengeliggjort av Statens Bibliotektilsyn (1995)
Heftet "Beslaglagte bøker" er en liste utgitt av Quislings Kultur- og folkeopplysningsdepartement. Den viser hvilke forfattere, bøker og forlag som var forbudte og skulle beslaglegges under krigen. Listen er delt inn i “Alle bøker av forskjellige forfattere”, “Enkelte bøker av følgende forfattere”, og “Alle bøker fra følgende forlag”. Universitetsbibliotekene var unntatt fra forbudet. Lenken går til Nasjonabibliotekets digitaliserte eksemplar.
Liste der auszusondernden Literatur
Utgitt i 1948 av Deutsche Verwaltung für Volksbildung in der sowjetischen Besatzungszone
Ti år etter den tyske listen over forbudt litteratur (se over) utga den sovjetiske okkupasjonsmakten en fortegnelse på 526 sider over bøker og tidsskrifter som skulle renskes vekk fra den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland, området som senere ble DDR. Det dreier seg i hovedsak om utgivelser med «fascistisk og militaristisk innhold» fra årene under Hitler-regimet 1933-1945. Samtlige skrifter av Vidkun Quisling er blant annet på lista.