Inspirasjon og tips til aktiviteter

Bokutstilling

Bruk gjerne en av våre lister over forbudt skjønnlitteratur som inspirasjon til å velge ut bøker, og det grafiske materialet til Forbudte bøker-uka som ramme; plakater, magebind til bøker og innstikk til å skrive på. Du kan også bruke det grafiske materialet til å lage egne tekster og plakater, eller sette inn egen logo. Vi håper det vil gjøre det enkelt for så mange som mulig å delta! Utstillingene er et fantastisk utgangspunkt for samtaler om ytringsfrihet og sensur. Her er noen eksempler på utstillinger fra tidligere markeringer av Forbudte bøker-uka i hele Norge:

Vis bildeoversikt Lukk

1/21

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Tips: På sidene til American Library Association finnes det en del forslag til kreative måter å lage utstillinger på. De har også laget en Pinterest-side med tips og ideer.

Arrangementer og aktiviteter

Inviter til en forfattersamtale, lesesirkel med en forbudt bok, en quiz om forbudte bøker eller en tematisk samtale om sensur, ytringsfrihet, forbudte bøker. Det går også an å lage en enkel konkurranse med en forbudt bok som premie.

Bruk gjerne logoen og det grafiske materialet til Forbudte bøker-uka i promoteringen. Noen eksempler på arrangementer om forbudte bøker:

2025:

Åpningsarrangement Forbudte bøker-uka Norge 2025: En samtale om bøkenes plass i et samfunn der kampen om ordet er skjerpet – også i åpne demokratier.

Filmvisning: The Librarians (2025). Filmen følger bibliotekarer i blant annet Texas og Florida som går sammen for å kjempe mot bokforbud i USA.

Sensur og litterær beredskap. Panelsamtale i regi av Trondheim folkebibliotek.

2024:

Bok & bar: Forbudte bøker, arrangert av Alta bibliotek og Gustus vinbar. Presentasjon av bøker, tegneserier og forfattere som har blitt sensurert av ulike grunner + quiz.

Bokstreif om forbudte bøker, arrangert av Holmestrandbibliotekene. Bibliotekarer anbefaler bøker de har lest og likt den siste tiden, blant annet bøker med en sensurhistorie. 

Utstillingsåpning og åpning av Forbudte bøker-uka, arrangert av Universitetsbibiblioteket i Oslo (UB). Innlegg fra UB, Norsk bibliotekforening og Norsk PEN. Foredrag ved professor i engelskspråklig litteratur, Rebecca Scherr: Forbudte bøker: Pulp og moralpanikk".

Biblioteket tar debatten! Arrangert av Arendal bibliotek. Debatt om fjerningen av boka Gender Queer ved et skolebibliotek i Arendal.

Tips: 

• Svenska PEN har samlet sine ressurser for alle som jobber med ytringsfrihet, litteratur og kunstnerisk frihet i skoler og bibliotek på nettsiden Hotade Ord. Her finner du blant annet alt materiale de har produsert til Banned Books Week Sverige.
• Dansk PEN, som står i spissen for Forbudte Bøger i Danmark, har laget en "Inspirasjonskatalog" til arrangementer, i tillegg til andre ressurser på sine nettsider.

Sosiale medier

Bruk emneknaggen #forbudtebøker på innlegg på sosiale medier, så kan vi alle følge med og skape oppmerksomhet rundt Forbudte bøker-uka også på sosiale medier! Del bilder av utstillinger, boktips, lag små filmer eller noe helt annet. Du kan fritt bruke  logoen og fargene til Forbudte bøker-uka som du finner her. 

Forslag til diskusjonstema

Hva er sensur?

Begrepet "sensur" har ingen endelig definisjon. Noen mener at  ordet kun kan brukes hvis det er styresmaktene som utøver sensuren eller bestemmer at noe er forbudt, mens andre ser på alle former for forsøk på å fjerne eller endre en bok som sensur. Er det for eksempel forsøk på sensur hvis foreldre vil fjerne en bok fra skolebiblioteket som de anser som skadelig for sitt barn? Hva om det er en organisert foreldregruppe som forlanger at alle bøker som omhandler et bestemt tema, skal fjernes fra alle skolebibliotekene i området? 

Hvilke former for sensur finner sted i norske bibliotek?

Er det selvsensur å la være å kjøpe inn bestemte bøker for å unngå klager? Lar vi noen ganger være å formidle bøker og kunnskap som kan anses å være kontroversielle? Er det andre former for sensur som påvirker våre samlinger og tilgjengeliggjøring av litteratur og kunnskap?

Sensitivitetslesing: nødvendig redaktørarbeid eller sensur?

De siste årene har det vært en del debatt rundt endring av teksten i eldre barnebøker (f.eks. "Mathilda" av Roald Dahl og "Pippi Langstrømpe" av Astrid Lindgren) for å fjerne rasistiske uttrykk og ord som kan virke støtende. Noen mener at man ikke skal endre teksten til forfattere som selv ikke kan ta stilling til endringene, og at en i stedet for å "omskrive" historien bør se på originalteksten som en anledning til å snakke med barna sine om rasisme og endrede holdninger. Andre ser dette som et helt nødvendig tiltak, både for å verne leseren, og for å unngå å videreføre rasistiske og skadelige holdninger. Internasjonalt blir det stadig mer vanlig å bruke sensitivitetslesere før en bok utgis, for å hjelpe (forfatteren og forlaget) til å på best mulig måte få sagt det en vil uten å (kanskje uforvarende) støte fra seg leseren. Hva mener du?

Lesetips 1: "– Vi sensurerer ikke litteraturen", artikkel av Nora Steenberg om et seminarinnlegg av seniorredaktør Hannah Gomez under London Book Fair i 2023.

Lesetips 2: Norsk Barnebokinstitutts gjennomgang og samling av debattinnlegg om sensitivitetslesingen av Roald Dahls bøker.

Tips lokalavisa!

Lokalavisa skriver gjerne om lokale aktiviteter og ting som skjer på biblioteket. Vi har laget en mal til pressemelding som kan tilpasses lokale forhold. Husk å lese ordentlig gjennom og sett inn navnet på ditt bibliotek m.m. før du sender ut. Du laster ned pressemeldingen ved å trykke på lenken her (wordfil)!