Fakespeak - språket i falske nyheter

Mange av oss har opplevd at enkle språklige kjennetegn kan indikere om nyhetsinnhold og informasjon på internett er til å stole på eller ikke. Hvordan kan lingvistisk analyse bidra til å identifisere og bekjempe falske nyheter?

Bildet kan inneholde: rektangel, gest, font, parallell, skråningen.

Mange av oss har opplevd at enkle språklige kjennetegn, som utformingen av overskrifter og budskap, kan indikere om nyhetsinnhold og informasjon på internett er til å stole på eller ikke. Videre har forskning vist at hvordan vi uttrykker oss, kan påvirkes av om vi lyver eller snakker sant. Fakespeak-prosjektet går i dybden på hva lingvistisk analyse kan bidra med for å identifisere og bekjempe falske nyheter.

I denne presentasjonen vil forskerne berøre utfordringer og muligheter ved å undersøke språket i falske nyheter i tre ulike språk og kulturer - engelsk i USA, norsk i Norge og russisk i Russland. De vil også gjøre rede for forskningsfronten når det gjelder språket i falske nyheter generelt, med hovedvekt på engelsk språk, og redegjøre for arbeidet med russisk og Russland spesielt.

Blant annet vil vi se at det ikke bare finnes ett språk i falske nyheter, men flere, og at en spesiell type setningsadverbialer ser ut til å være overrepresentert i falske nyheter.

Med:

  • Elizaveta Kibisova er PhD-stipendiat i Fakespeak-prosjektet ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO.
  • Nele Põldvere er postdoktor i Fakespeak-prosjektet ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO.
  • Silje Susanne Alvestad er forsker og leder av Fakespeak-prosjektet ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO.
  • Asbjørn Følstad er sjefforsker ved SINTEF Digital i Oslo og deltaker i Fakespeak-prosjektet

Obs: Arrangementet vil foregå på engelsk.

Åpent for alle. Velkommen!

Publisert 24. jan. 2024 13:19 - Sist endret 24. jan. 2024 13:19