Vilhelm Bjerknes

Vilhelm Bjerknes (1862-1951) la det teoretiske grunnlaget for den dynamiske meteorologi og bygde opp den moderne værvarslingstjenesten i Norge.

Vilhelm Bjerknes: Maleri av Erik Werenskiold, 1932; © UiO

Bjerknes tok examen artium i 1880, på samme kull som Fridtjof Nansen, og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania, hvor hans far var professor i matematikk.

Etter embetseksamen i 1888 dro han til Paris og studerte under Henri Poincarés og videre til Heinrich Hertz i Bonn. Bjerknes tok doktorgraden ved universitetet i Kristiania i 1892 på avhandlingen Om elektricitetsbevægelsen i Hertz' primære leder. Arbeidet regnes sammen med Poincarés og Hertz' bidrag å være det ugjendrivelige eksistensbevis for elektro-magnetiske bølger. Formelverket var grunnlaget for den moderne trådløse telegrafien.

Bjerknes fikk sitt første professorat i Stockholm i 1895. Han la med avhandlingen Das Problem der Wettervorhersage betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik (1904) grunnlaget for dynamisk meteorologi og oseanografi som fagområder innen matematisk fysikk. I 1907 ble Bjerknes utnevnt til professor i mekanikk og matematisk fysikk ved universitetet i Kristiania. I 1913 flyttet han videre til Leipzig, her ble han bare til 1917. Bjerknes fikk da et professorat ved Bergens Museum, hvor han la grunnlaget for den såkalte Bergensskolen i meteorologi.

Da han i 1926 ble professor i mekanikk og teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, arbeidet han videre med det teoretiske fundamentet. Noen forenklede analytiske løsninger ble funnet i samarbeid med Halvor Solberg, som senere ble professor i meteorologi. I 1933 publiserte Bjerknes boken Physikalische Hydrodynamik mit Anwendungen auf die dynamische Meteorologie sammen med J. Bjerknes, Solberg og Bergeron.

Publisert 21. okt. 2011 11:29 - Sist endret 7. juli 2021 12:40