Eilert Sundt

Eilert Sundt (1817-1875) tok teologisk embetseksamen i 1846. Han hadde aldri en stilling ved universitetet. Han regnes likevel i dag som norsk samfunns­vitenskaps far. Hans imponerende forfatterskap belyser arbeidsforhold og sosiale problemer i Norge på midten av 1800-tallet. Hvis han hadde skrevet på engelsk eller tysk, ville hans bidrag – ikke minst i demografien – ha gitt ham en betydelig plass i internasjonal samfunnsvitenskap.

Eilert Sundt: Maleri av Knut Bergslien, 1870; © Oslo Arbeidersamfund

Sundt lærte seg romanispråket og forsøkte å reise etter fantefølger rundt i landet. Dette resulterte i hans første folkelivsavhandling, Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge (1850).

Sundt var ellers opptatt av å studere befolkningsutviklingen og kom til banebrytende opp­dagelser i utviklingen av generasjonsbølger. Denne oppdagelsen av generasjonsbølgene i befolkningen har fått navnet Eilert Sundts lov og er blitt et standardelement i demografien.

Barn født utenfor ekteskap ble oppfattet som et stort problem, og Sundt behandlet temaet i to avhandlinger, Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1857) og Fortsatte Bidrag angaaende Sædeligheds-Tilstanden i Norge (1864). Han utviklet en enestående innlevelse med og sympati for dem som representerte sosiale problemer. Alkoholisme var også et tema som opptok Sundt. Dette førte til avhandlingen Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge (1859).

Sundt var en overbevist folkeopplysningsmann og var blant stifterne av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i 1850 (formann 1856–66) og av Christiania Arbeidersamfund i 1864 (formann 1864–70).

Publisert 21. okt. 2011 11:04 - Sist endret 18. aug. 2016 08:13